Tap av bruk har vokst til ett betydelig miljøproblem og truer både fisk, marine pattedyr og sjøfugl. Tapt bruk representerer også en betydelig kostnad for reder, både med tanke på stans i fiskeriet og investering i nytt redskap.

Under gjeldende forskrifter er fiskerne pålagt å sokne etter mistet bruk. Dersom bruket går tapt skal posisjonen rapporteres. Å finne igjen tapt bruk er ingen enkel oppgave, verken for fiskeren eller for det årlige opprensingstokten til Fiskeridirektoratet, som har pågått siden 1980 med stor suksess. Men et stadig sterkere behov for både raskere og mer effektiv gjenfinning, så utfordret direktoratet fagmiljøet for fiskeriteknologi i å finne en bedre løsning.

Furuno

-Furuno tok utfordringen og utviklet en teknisk innretning for eksakt posisjonsbestemmelse på fiskeredskapen. Den vil gjøre arbeidet enklere for fiskerne og effektivisere våre opprenskingstokt, noe som igjen bidrar til mindre havforsøpling og spøkelsesfiske, sier Gjermund Langedal, seniorrådgiver i Fiskeridirektoratet.

Lost Gear Finder fra Furuno Norge er en løsning hvor en transponder festes til bruket. Om bord installeres en svinger, samt prosessor og skjerm. Ved tap av bruk kan man lete ut fra posisjonen hvor bruket ble satt, eventuelt ut ifra registret posisjon for tapt bruk. Effektiv rekkevidde for svingeren er på hele 5000 meter, noe som gjør letingen svært effektiv. Når om bordenheten får respons fra transponderen kan posisjonen ganske raskt kalkuleres og tapt redskap bli funnet.

Lost Gear Finder systemet vil kunne integreres med Furuno TimeZero kartplotter. Her vil posisjonen vises i kartet, og man kan i tillegg får en 3D presentasjon av bunnforholdene der bruket nå ligger. Dette er svært nyttig for å kunne bestemme beste metode for å få dratt bruket om bord.

The post Smart transponder reduserer brukstap appeared first on Kystmagasinet.

Hittil i år har Norge eksportert 1,6 millioner tonn sjømat til en verdi av 68 milliarder kroner. Eksportvolumet falt med 10 prosent, mens verdiveksten er på 4,5 milliarder kroner eller 7,2 prosent.

– Verdiveksten i august er i stor grad drevet av økte priser hvor en svak norsk krone er

et viktig bidrag. Samtidig  er god etterspør- sel i flere markeder en viktig forklaring. For eksempel opplever vi økt etterspørsel fra det kinesiske markedet, både etter norsk laks og makrell. For hvitfisk, spesielt torsk, ser vi at verdiveksten fortsetter og i august er det spesielt fryst torsk og klippfisk som trekker opp verdien, sier Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.

Rekord-august for laksen

Norge har eksportert 104 000 tonn laks til en verdi av 6,2 milliarder kroner i august. Vek- sten i eksportvolumet var 5 prosent. Verdien økte med 341 millioner kroner eller 6 prosent i forhold til august i fjor. Hittil i år har det blitt eksportert 698 000 tonn laks til en verdi av 46,5 milliarder kroner.

• Aldri før har vi hatt så stor prisforskjell mellom markeder som i august i år. Mens gjennomsnittsprisen til EU var 52,43 kroner, var prisen til Asia 14,19 kroner høyere, og prisen til Nord-Amerika 16,47 kroner høyere. En større svekkelse av krona mot dollar enn mot euro er en forklaring på I tillegg kan økt etterspørsel fra Asia etter stor laks, som man ikke klarer å dekke, forklare noe av denne differansen, sier Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang.
• Drevet frem av økt etterspørsel ser vi en fortsatt veldig positiv vekst for norsk laks til Kina. Mer effektiv handel bidrar til at mer norsk laks nå eksporteres til Det er fersk,

hel laks som dominerer laksehandelen og kinesiske kjøpere har en uttalt preferanse for stor laks. Dette påvirker både tilgjengelig fisk til markedet og prisnivået på laks til Kina- markedet sammenliknet med andre markeder som i større grad aksepterer laks av ulike størrelser, sier Victoria Braathen, fiskeriutsending for Norges sjømatråd i Kina.

Mens gjennomsnittsprisen for fersk hel laks var 55,54 kroner i august 2018, var den 54,48 kroner per kilo i august 2019. Polen, Danmark og Frankrike var største mottakere av laks fra Norge i august.

Volumvekst for ørreten

I august har Norge eksportert 5 808 tonn ørret til en verdi av 325 millioner kroner. Volumet økte med 61 prosent, mens verdien økte med 101 millioner kroner eller 45 pro- sent, sammenlignet med august i fjor. Hittil i år har det blitt eksportert 55 000 tonn ørret til en verdi av 2,3 milliard kroner. Hviterussland, USA og Thailand var våre største marked for ørret i august.

Ned for fersk torsk – opp for fryst torsk

Det har blitt eksportert 1 500 tonn fersk torsk, inkludert filet, til en verdi av 74 millioner kroner i august. Verdien falt med 16 millioner kroner eller 18 prosent og volum med 40 prosent i august. Hittil i år er det eksportert 42 600 tonn fersk torsk til en verdi av 1,8 milliarder kroner.  Danmark,  Sverige og Portugal er våre største marked for fersk torsk i august.

– Med unntak av januar i år, har det det ikke vært betalt mer for fersk hel torsk enn  i august i år, målt i norske kroner. Prisen i august var 40,9 kroner per kilo, noe som tilsvarer en økning på 31 prosent sammen- lignet med august i 2018. Lavere fangster og en svak norsk krone er nok hovedforklaringen på det, sier Ingrid K. Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

I august ble det eksportert 5 500 tonn fryst torsk til en verdi av 226 millioner kroner.

Det er en vekst i volum på 14 prosent, mens verdien økte med 46 millioner kroner eller 25 prosent. Hittil i år er det eksportert 50 000 tonn fryst torsk til en verdi av 2,1 milliarder kroner. Kina, Storbritannia og Danmark er våre største marked for fryst torsk i august.

Klippfisk øker i verdi

Det har blitt eksportert 7 700 tonn klippfisk til en verdi av 442 millioner kroner i august. Volumet er på samme nivå som august i fjor, mens verdien økte med 96 millioner kroner eller 28 prosent. Hittil i år har Norge eksportert 55 000 tonn klippfisk til en verdi av 2,7 milliarder kroner. Portugal, Brasil og Den Dominikanske Republikk er våre største marked for klippfisk i august.

– Veksten i august, både i volum og verdi, er på klippfisk av torsk til Portugal. I august var gjennomsnittprisen på klippfisk av torsk 84,24 kr/kg, noe som er 15 prosent høyere enn august i fjor. Selv om en svak norsk krone er et viktig bidrag i prisveksten, forklarer den ikke alt; prisveksten målt i euro er 11 prosent. En annen forklaring er økt etterspørsel etter klippfisk, blant annet på grunn av betydelig lavere saltfiskvolumer fra Norge, og en positiv utvikling i hjemmekonsumet i Portugal, sier Ingrid K. Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

Nedgang i saltfiskeksporten

I august har Norge eksportert 575 tonn saltfisk til en verdi av 29 millioner kroner. Volumet falt med 34 prosent, mens verdien falt med 12 millioner kroner eller 30 prosent. Hittil i år har vi eksportert 18 200 tonn salt- fisk til en verdi av 1 milliard kroner. Portugal, Italia og Spania er våre største marked for saltfisk i august.

I august har det blitt eksportert 386 tonn tørrfisk til en verdi av 61 millioner kroner. Volumet økte med 7 prosent, mens verdien økte med 16 millioner kroner eller 37 prosent. Hittil i år har Norge eksportert 2 400 tonn tørrfisk til en verdi av 415 millioner kroner.

Italia og Nigeria er våre største marked for tørrfisk i august.

• Det er tørrfisk av torsk som bidrar mest til verdiveksten i august, i tillegg til Det er Italia som tar mest av hel tørrfisk av torsk, og tross volumreduksjon så langt i år ser vi en betydelig verdivekst som følge av de høye prisene. Gjennomsnittspris på hel tørrfisk av torsk så langt i år er 200,32 kr/kg som er en økning på 25 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, sier Ingrid K. Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

Ned for silda – opp for makrellen

Det har blitt eksportert 12 500 tonn sild til en verdi av 148 millioner kroner i august. Det er en reduksjon i volum på 36 prosent, mens verdien falt med 44 millioner kroner eller 23 prosent. Hittil i år har Norge eksportert 182 000 tonn sild til en verdi av 1,7 milliarder kroner. Litauen, Polen og Nederland er våre største marked for sild i august.

I august har Norge eksportert 8 900 tonn makrell til en verdi av 158 millioner kroner. Volumet økte med 100 prosent, mens verdien økte med 95 millioner kroner eller 148 prosent. Hittil i år har det blitt eksportert 86 000 tonn makrell til en verdi av 1,1 milliard kroner. Kina, Vietnam og Thailand er våre største marked for makrell i august.

• Selv om det er en dobling i volum av makrell i august i år, er det fra relativt lave De største volumene på makrell kan vi vente de to-tre neste månedene når makrellsesongen starter. Det er altså prisen som i hovedsak har bidratt til verdiveksten nå i august. Prisen har holdt seg høy siden i fjor høst som følge av lavere fangster og an- befaling av kvotereduksjon for inneværende år, sier Ingrid K. Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

• Når vi nå går inn i årets sesong ser vi at norsk makrell til Kina opplever en sterk økning til Makrell til Kina går i all hovedsak til bearbeiding og videre eksport til markeder som Japan og Korea. Samtidig opplever vi en økt interesse for norsk makrell i det kinesiske markedet. Norsk makrell treffer moderne mattrender i Kina med økt fokus på sunn og næringsrik mat og har et betydelig potensial for økt konsum også blant kinesiske konsumenter, sier Victoria Braathen, fiskeriutsending for Norges sjømatråd i Kina.

Økning i eksport av reker

Det har blitt eksportert 372 tonn konge- krabbe til en verdi av 115 millioner kroner i august. Det er en reduksjon i volum på 20 prosent, mens verdien falt med 17 millioner kroner eller 13 prosent. Hittil i år har Norge eksportert 1 444 tonn kongekrabbe til en verdi av 446 millioner kroner, som tilsvarer en volumvekst på 3 prosent og en verdivekst på 11 prosent. Sør-Korea, Kina og USA er våre største marked for kongekrabbe i august.

• Det har altså vært en betydelig prisvekst både i august og så langt i år. Kongekrabbe selges primært til dollarmarked, en svak norsk krone mot dollar en viktig forklaring på Mens prisveksten i norske kroner har vært på 9 prosent så langt i år, er prisveksten i US dollar på ca. 2 prosent, sier Frank Isaksen, sjefsanalytiker i Norges sjømatråd.

Det ble eksportert 1 100 tonn reker til en verdi av 88 millioner kroner  i august.  Det er en økning i volum på 34 prosent, mens verdien økte med 15 millioner kroner eller 21 prosent. Hittil i år er det eksportert 9 200 tonn reker til en verdi av 688 millioner kroner. Sverige, Storbritannia og Finland er våre største marked for reker i august.

Hver måned i 2019, utenom juli måned, har det vært fisket mer reker enn tilsvarende måneder i 2018. At det har vært fangstet mer har sammenheng med lavere  torskekvoter, og de høye prisene (på grunn av redusert global tilførsel) har gitt fiskerne gode incentiver for å fiske etter reker, sier Frank Isaksen, sjefsanalytiker i Norges sjømatråd.

The post Norsk sjømateksport fortsetter å øke i verdi appeared first on Kystmagasinet.

Det er fortsatt Vestværftet i Hvide Sande som har flest bestillinger på fartøy  i denne størrelsesgruppen. Bare en del av fartøyene utstyres ved verftet i Hvide Sande. Hele seks fartøy, hvor Vestværftet har stått for  design og leverer skrog de får bygget i Polen, utstyres ved nabobedriftene Kynde og Toft og Thyborøn Skibs og Motor i Thyborøn. Under fiskerimessen Danfishing International ble det også snakket om en sørlandsreder som hadde bestemt seg for å bygge nytt fartøy ved Karstensens Skibsværft i Skagen. Verftet ville, når dette skrives, ikke bekrefte denne ordren på fartøyet, som etter det Kystmagasinet erfarer vil få en lengde på 34 meter.

Sørlandsreder kontraherte to båter

Bare dager etter fiskerimessen sendte Karstensen ut  en  pressemelding hvor de kunne fortelle at den driftige fiskeren Carl Åamodt i Søgne hadde bestilt to nye fartøyer.  Han  kjøpte for kort tid siden de to Arendalstrålerne Starlight Rayes og Kjelsvik.

Båtene, som i hovedsak har fisket som partrålere i Nordsjøen og levert fangst i Storbritannia, er rigget om til fiske med snurrevad og omdøpt til Havvon og Havfjord. Havfjord er 23,65 meter lang, og bygget i 2000 ved Coastal Marine Boatbuilders Ltd i Browns Bank i Storbritannia, mens Havvon er 26,5 meter og bygget i  Fosnavåg  i  1986. De skal nå skiftes ut med to 36 meter lange snurrevadbåter som ferdigstilles i februar og mars 2021.

De to snurrevadbåtene får en samlet pris på i overkant av 180 millioner norske kroner. Som partnere i rederiet, som også har en pelagisk tråler og de  to nevnte båtene, har han fått med seg skottene James Thros Jr og Scott Andrew Thores. Nevnte fartøy hadde i fjor inntekter på over 108 millioner kroner.

Korrekt timing av verft

For Karstensens Skibsværft, som i flere år har fokusert på bygging av store pelagiske trålere, er det å bygge mindre trålere på rundt tretti meter å vende tilbake til et marked de var aktive i før verftet opplevde boomen i den pelagiske flåten. De har fortsatt en rekke store pelagiske fartøy i ordreboken, men har, når dette bladet blir trykket, fem båter med lengde mellom 30 og 40 meter i ordreboken, samt en siste mulig ordre som ikke er helt avklart. Det har med andre ord vært korrekt timing for igjen å satse på denne flåtegruppen.

Flest nybygg ved danske verft

I oversikten over 34 nybygg mellom 15 og 45 meter som Kystmagasinet har satt sammen, er hele 19 av fartøyene bestilt ved danske verft. I Norge har Vard med seks fartøy i den aktuelle lengdegruppen flest båter under bygging. Ett er norsk og fem er islandske. De fem islandske er en del av en ordre på sju trålere til islandske redere, hvorav to er levert. Den siste er den kombinerte line- og snurrevadbåten Remøybuen. God ordreportefølje blant de norske verftene gjelder også Skogsøy Båt som har fire fartøy over 15 meter i ordreboken.

Samlet verdi over  to  milliarder 

De omtalte islandske fartøyene har en pris på cirka 100 millioner kroner hver, mens Remøybuen koster cirka 80 millioner kroner. Det betyr at Vard alene har ordrer på mindre båter verdt 580 millioner kroner. De fem båtene som er med i oversikten for Karstensens Skibsværft estimeres til samlet verdi rundt 350 – 380 millioner kroner.

Ved Thyborøn Skibs og Motor bygges nye Sulehav for Lending Rederi AS i Solund. Dette fartøyet har en pris på ca. 80 millioner kroner. Rundt 25 av nybyggene ligger i prisklassen fra 60 til 100 millioner kroner, mens Meløyfjord med lengde på 45 meter som bygges ved Stadyard, trolig har en prislapp opp mot tohundre millioner kroner. De resterende har pris fra rundt 30 millioner og oppover. Det betyr at det ved norske og danske verft nå ligger inne ordrer på mellomstore fiskefartøy til en samlet verdi av i overkant av to milliarder norske kroner.

Snurrevadbåt skal pakke fersk sild

Snurrevadbåten Sulehav som skal ut-styres ved Thyborøn Skibs og Motor, er en av de mest interessante satsningene. Fartøyet skal blant annet fiske sild, men er ikke utstyrt med RSW. I stedet skal silda ises fersk i kasser for å eksporteres fersk til konsummarkedet. Håpet er at de skal få bedre betalt for sildekvoten på denne måten, istedenfor å pumpe fisken fra RSW-tanker til mottak.

Da de søkte om ervervstillatelse ble de svært usikre i Fiskeridirektoratet. Før tillatelsen ble gitt måtte rederen forklare direktoratet hvordan de hadde tenkt å behandle fangsten uten RSW. Det er også bare en sløymaskin om bord. Den skal brukes når det er store mengder sei som skal sløyes. Men også sei og annen hvit- fisk skal i utgangspunktet sløyes for hånd siden det gir bedre kvalitet på fisken.

The post Bygger kystfiskefartøy for to milliarder appeared first on Kystmagasinet.

I oktober overleverte verftet Jemar Norpower AS en ny Malo-sjark til reder Odd Arne Andersen fra Vestvågøy i Lofoten. Kystsjarken, som er verftets bygg nummer 1638, har fått navnet Skre- tind og er en tradisjonell Malo 36. Det vil si med lengde og bredde på henholdsvis 10,99 og 4,45 meter, og det karakteristiske Malo-designet.

Fiskebåten har stor dekksplass og et lasterom på 18 kubikkmeter. På dekk finner man skylle- og bløggekar, levert av Smådal Mekaniske fra Leinøy, samt flotte detaljer som ekstra knivfester på fiskerenna, ekstra lys og høytalere. Det er også montert undervannslys fra Hukkelberg, som gjør det lettere å følge med når garna hales i skumring eller mørket.

Båten er sertifisert for Bankfiske 1 og Bankfiske 2 i sommerhalvåret. Den er rigget for garnfiske, med dekksutstyr fra Lorentzen Hydraulikk, deriblant en 1200 kg garnhaler, garnlegger, bomvinsj med sving og løft, vinsj for mesansegl og ankervinsj.

Cummins Norge

Cummins Norge AS har levert motoren, en Cummins 8,9 l motor med ytelse på 405 hk og 2100 omdreininger. Den er koblet på et Nogva HC-168 gir og Nogva 4-vinget vribart propellanlegg. Sidepropellene foran og bak er levert av Sleipner Motor, og er hydrauliske av type Sleipner 320 HK og 240 HK.

Styrhuset er romslig, og har en sittegruppe med panoramautsikt. Skipperen skal ha god komfort om bord, og det er montert egen skipperstol fra Nor-Sap.

Den elektroniske utstyrspakken er levert og montert av Retronic, og inneholder blant annet radar, kart og ekkolodd med moderne skjerm og kommunikasjonsutstyr fra Navico, Furuno, SailorsMate, Olex og Raymarine.

På babord side, bak i styrhuset, finner man en meget elegant bysseseksjonen med keramisk koketopp og hvitevarer i merke Bosch i fargen svart. I tillegg er det montert kabolabrenner og Nogva Aggregat QLS 13T som ekstra varmekilder.

Sjarken har også mange andre flotte detaljer, som er bestilt ekstra av reder.

Blant annet er innredningen gjennomført med et spesielt bestilt treverk, svarte puter og tepper. Båtens navn er dessuten brodert inn i salongen oppe, og hver lugar er oppkalt etter barna til rederen og har navnene brodert inn i benkeputene.

Båten har tre lugarer, som ligger foran under rorhuset. Her finnes også et stort bad med varmekabler i gulv, elektrisk WC, vask, dusj og skap, slik at komforten om bord ikke står tilbake for andre moderne kystsjarker i tilsvarende lengde.

Neste nybygg fra verftet på Sørholmen i Kristiansund, bygg nummer 1640, er også en kystsjark av typen Malo 36. Båten skal leveres oppunder jul til reder Henrik Hevrøy fra Storebø i Austevoll. Tross hektiske dager for å ferdigstille neste byggeprosjekt, er det for tiden en avventende stemning i markedet.

-Som mange andre opplever vi for tiden usikkerhet blant fiskerne for å investere i nybygg. Det skyldes stor usikkerhet rundt den nye kvotemeldingen, forteller salgssjef Nina Ersnes til Kystmagasinet.

The post Ny Malo-sjark til Lofoten appeared first on Kystmagasinet.

Det er de tre partnerne John Chris- tensen, Brian Kjærgaard Jensen og Jannich Christensen i Thorsminde, en mindre fiskehavn mellom Hvide Sande og Thyborøn, som har kjøpt nybygget.

Et design for fremtiden

Til nettstedet fiskerforum.dk sier de at det er viktig å ha en lang horisont når nye far- tøyer planlegges og bygges. Økonomiske vurderinger og fiskeriets utvikling må diskuteres med dyktige rådgivere, slik at en får en båt hvor investeringene gir avkastning. Det krever også tro på fremtiden og at en har en lang tidshorisont.

Det skjer endringer i naturen og fiskearter er sensitive til endringer i miljøet. En del fisk tilpasser seg klimaendringene ved å søke lengre mot nord. Dette må rederne og skipsverftene sine tegnere og ingeniører ta hensyn til. Det krever større fartøyer, med større lastekapasitet og med fleksibilitet til å bruke flere fiskeredskaper. Mye tyder på at det i fremtiden vil bli lengre å seile til fiskeplassene, og at en må derfor være flere dager på havet enn tidligere.

Raskt redskapsskifte

Dette er tankene som ligger bak designet av 33,25 meter lange, 9,40 meter brede, Pia Glanz. De tre partnerne mener deres nye kombinerte snurrevadbåt og tråler vil klare de nye utfordringene. Nybygget er utstyrt med det meste av moderne elektronikk, og har mulighet til raskt å skifte mellom trål og snurrevad, uten å måtte gå til havn først. Båten er også bygget for fiske etter både flatfisk og hvitfisk.

Innovativt design

Det nye fartøyet er tegnet og designet av daglig leder Ove Kristensen ved Vestværftet, opplyser fiskerforum.dk. Skroget er bygget ved Nauta Hull Shipyard i Polen, slept til Hvide Sande og utstyrt ved Vestværftet sin kai i Hvide Sande. Designet er delvis typisk for verftet, men samtidig innovativt i måten tråldekket og hoved- dekket har blitt designet for å gi plass til nett-tromler og vinsjer.

– Utviklingen er lett å legge merke til. Da jeg startet som garnfisker for 39 år siden, kunne jeg laste noen få hundre kas- ser, mens jeg nå har plass til 2400 kasser. Det er en utvikling som er helt nødvendig skal en få økonomien til å henge sammen, og også for å få et kvalifisert mannskap.

Båten gir nå arbeid til ti personer, og har en rotasjon som gjør at vi er seks stykker om bord samtidig, forteller John Christensen. Fartøyet har lugarkapasitet til ti besetningsmedlemmer.

Losser fangst i Thyborøn

Når dette skrives er både dåp og prøvefiske gjennomført, og fartøyet ligger og los- ser fangst i Thyborøn. Fisket har foregått cirka 200 – 300 sjømil nordvest av Jylland, utenfor kysten av Sørvest-Norge. Der har de primært fisket etter lysing.

Pia Glanz er utstyrt med en Mitsubishi S6U som yter 680 kW, og to John Deere hjelpemotorer, hver med en ytelse på 150 KVA. Hovedmotor er koblet til et Hunde- sted reduksjonsgir med utveksling 8,99 : 1, samt to PTO. Propellen er av samme merke og har en diameter på 3380 millimeter. Denne er plassert i en propelldyse designet av Vestværftet. I tillegg er det to SFT4 sidepropeller hver med ytelse på 160 Hk.

Hele seks nettromler

Thyborøn Skibs og Motor A/S har levert en komplett hydraulikkpakke som blant annet består av to snurrevadvinsjer med 4000 meter tau (diameter 54 mm) og en pull på 21 tonn. Det er tre splittvinsjer med pull på 21 tonn, fire doble netttromler, i tillegg til to stykk enkle nett-tromler.

Tråldørene er levert av Thyborøhn Trawldoor. De har en flate på 7,5 m2 og er av type 23VF Bluestream. Thyborøhn Trawldoor har også levert en 2500 kilo rulleklump. Pia Glanz har også fått levert tre helt nye trålposer av Nordsø Trawl Thyborøn. Trålprodusenten het tidligere Thyborøn Trawl, men ble for kort tid siden kjøpt opp av Egersund Trål.

Når fisken kommer på dekk blir den sløyet, vasket, sortert og pakket i en fabrikk levert av BoaTech i Hanstholm. I lasterommet er det kjøleanlegg og to ismaskiner som hver produserer 4,5 tonn flakis i døgnet. Maskinene er levert av Lemvig Maskin og Køleteknik. For å lette arbeidet er det rullebaner for transport av fiskekasser.

The post Et fartøy bygget for fremtiden appeared first on Kystmagasinet.

Da forskere fra Havforskningsinstituttet på oppdrag fra Mattilsynet gjennomførte en stor kartleggingsundersøkelse av miljøgifter i atlantisk kveite i norske kyst- og havområder mellom 2013 og 2016, så de at kveite fra et område i ytre Sklinnadjupet i Norskehavet hadde mye høyere nivåer av kvikksølv og organiske miljøgifter enn kveite fra alle andre områder som ble undersøkt.

Stengt for fiske

Disse funnene gjorde at Fiskeridirektoratet stengte området for kveitefiske i oktober 2017 (ekstern lenke).

– Nå har vi undersøkt flere fisk for å få bedre kunnskap om miljøgifter i kveite fra kystområdene øst for det stengte fiskefeltet, altså kysten av Trøndelag og Nordland, sier forsker Bente Nilsen.

Hun er en av forfatterne bak en ny rapport om miljøgifter i kveite langs dette kystområdet gjort på oppdrag av Mattilsynet.

– Resultatene fra den nye undersøkelsen viser at det er betydelig lavere nivåer av miljøgifter i kveite fra kysten av Trøndelag og Nordland enn fra åpent hav i ytre Sklinnadjupet, sier hun.

Helt konkret ble kveitene analysert for kvikksølv, de organiske miljøgiftene dioksiner og dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB (PCB6) og polybromerte flammehemmere (PBDE7).

Bedre grunnlag

Under den opprinnelige kartleggingsundersøkelsen hadde forskerne bare data fra tre små kveite fra disse kystområdene, men nå har de supplert med 20 kveite fra det samme området, samlet inn mellom august 2017 og desember 2018.

Dermed har de et bedre datagrunnlag for miljøgifter i kveite fra kysten av Trøndelag og Nordland.

– Selv om antallet undersøkte kveiter på 23 fortsatt er begrenset, var resultatene likevel klart statistisk signifikante, sier Nilsen.

I alle størrelsesklassene fant forskerne lavere nivåer av miljøgifter enn i ytre Sklinnadjupet.

– Dermed har vi nå et mye bedre grunnlag for å si at det er kveite fra det stengte fiskefeltet i Sklinnadjupet som skiller seg ut med høye nivåer av miljøgifter, mens nivåene i kveite fra kystområdene øst for dette er mer som de vi finner i andre områder, sier Nilsen.

Undersøkelsen bekrefter at med unntak for kveite fra det stengte fiskefeltet, har kveiter under to meter (100 kilo) nivåer av miljøgifter under grenseverdiene og er trygge å spise. Store kveiter over to meter har derimot et høyt nivå av uønskede stoffer og bør ikke spises.

Hvorfor kveitene i ytre Sklinnadjupet har mye miljøgifter i seg, er fortsatt et mysterium.

The post Lite miljøgifter i kveite langs kysten av Trøndelag og Nordland appeared first on Kystmagasinet.

Dette har nå endret seg kraftig. Verftet har nå en ordre- masse på norske fiskefartøy som sannsynligvis verdt over en halv milliard kroner. Flobjørn, som ble bygget for Utvik Senior AS i Senjahopen og levert i mars i fjor, var i følge prosjektingeniør Seraynas Öz ved Özata Shipyard, det første fiskefartøyet verftet bygget. Den 19,95 meter lange og åtte meter brede, svært kompakte tråleren Flobjørn, var kraftig forsinket. Men det var, etter det Kystmagasinet forstår, i stor grad på grunn av forsinkelser hos underleverandører.

Fire fartøy – fire design

Verftet er svært fleksibelt og påtar seg bygging av de fleste fartøydesign. De har så langt levert over seksti nybygg. Disse omfatter alt fra avanserte ferjer, hurtiggående passasjerkatamaraner, bulkbåter, tankbåter, slamlektere og supplybåter, for å nevne noen. Skipene som er bygget har variert i lengde fra 13 til 135 meter.

Nå arbeider verftet med fire svært forskjellige fiskefartøy. Ifølge Seraynas ga Flobjørn så absolutt mersmak til å fortsette å bygge avanserte fiskefartøy. De fire fiskefartøyene de nå bygger for norske redere er som følger:

Radek

Radek er en kombinert pelagisk tråler, ringnot- og snurrevadbåt. Design har Kongsberg Maritime CM AS stått for. Radek blir 48,6 meter lang og 12,6 meter bred og vil ha lugarkapasitet til 12 personer. Fartøyet får RSW-kapasitet på 500 kubikkmeter. Fremdrift blir besørget av en Bergen Diesel hovedmotor med ytelse på 2560 kW.

Vikanøy

Dette er en kombinert ringnot- og snurrevadbåt med lengde på 44,2 meter og bredde på 11,5 meter. Båten er designet av NSK Ship Design i Harstad. Det var NSK som designet Flobjørn, noe som tyder på at forsinkelsene på Flobjørn ikke har gitt grunn til ikke å bruke Özata. RSW-kapasiteten blir på 490 kubikkmeter. Vikanøy får en hovedmotor med ytelse på 1920 kW, og den vil ha lugarkapasitet til seks personer. Vikanøy bygges for Havbør AS i Straumsjøen i Nordland.

Vea

Dette fartøyet er en pelagisk tråler og ringnotbåt med lengde på 67,6 meter og bredde på 14,5 meter, designet av Sawicon AS. Den får en RSW-kapasitet på 1700 kubikkmeter. Hovedmotoren får en ytelse på 4000 kW, og lugarkapasiteten blir for 14 personer. Eier er Vea AS i Veavågen på Karmøy i Rogaland.

Julie Pauline

Dette fartøyet, som er designet av Seacon AS i Måløy, er en 44,6 meter lang, 9,5 meter bred snurper og snurrevadbåt som bygges for Vidjenes AS i Båtsfjord i Finnmark. Julie Pauline blir utstyrt med en hovedmotor med ytelse på 1326 kW, og vil ha lugarkapasitet for opptil elleve personer. Siden det skal fiskes både pelagisk fisk og hvitfisk, får båten RSW-tanker med kapasitet på 480 kubikkmeter og en moderne fabrikk om bord. Fartøyet blir også bygget for å kunne transportere levende fisk.

Valutarisiko ved eurokontrakter

Kontraktene med Özata gjøres i euro. Siden kontrakten for Vikanøy ble inngått for Vikanøy 17. mai 2018 har kursen på Euro gått fra 9,56 til 10,23 mot norske kroner. Det vil si at kontraktsprisen har endret seg fra 113.955.000 kroner til 121.942.000 millioner kroner. Det betyr at båten i utgangspunktet har blitt nesten åtte millioner kroner dyrere. Men en del faktorer gjør at det ikke blir en like kraftig økning i pris som resultatene av svekket krone og styrket euro skulle tilsi.

I kontrakten inngår blant annet utstyr fra CFlow til 3,56 millioner kroner, Kuldeteknisk 3,5 millioner kroner, Rapp 6,57 millioner kroner, Triplex 7,65 millioner koner og Latech 5 millioner kroner. Dette er i hovedsak basert på tilbud, og nødvendigvis ikke den aktuelle leverandøren/utstyret som nødvendigvis er valgt. Men det betyr at i prisen er det cirka 26 millioner kroner i utstyr som er priset i norske kroner. I tillegg betales verftet i fem avdrag. Tre av disse er betalt, og to gjenstår. Siden de er betalt til ulikt tidspunkt er effekten av svekkelsen av kronen ulik på hvert avdrag.

Men utviklingen for den norske kronen har medført økt finansiell risiko ved bygging i utlandet. Selvsagt kan et rederi sikre seg ved å sikre kursen på pengene de låner til et nybygg. Men heller ikke dette er gratis. Risikoen for et valutatap er heller ikke større om en bygger ved tyrkiske verft enn andre utenlandske verft.

Stadyard mistet Radek

I sin opprinnelige søknad om ervervstillatelse  datert  29. mars i år for nybygget Radek, oppga rederiet at fartøyet  skulle bygges ved Stadyard i Vågsøy. Prisen  ble  oppgitt  til 167 millioner kroner, finansiert med 75 millioner kroner fra henholdsvis Innovasjon Norge og Sparebanken Vest, samt 17 millioner kroner i egenkapital.

Men denne kontrakten glapp for Stadyard og gikk til Özata i stedet. På en forespørsel til Svein Fagerbakke i Fagerbakke Fiskerirådgivning AS, har han en enkel kommentar til hvorfor oppdraget istedenfor gikk til Özata; – Pris, skriver Fagerbakke i en epost til Kystmagasinet.

Hvor mye rimeligere Özata var, har vi ikke fått bekreftet. Men vi har fått antydet fra en kilde at forskjellen er et sted mellom 12 og 20 millioner kroner.

• Vi vet vi er konkurransedyktige på Men det handler ikke bare om å være dyktig på pris. Vi må  også være dyktig på kvalitet, sier Seraynaz til Kystmagasinet. Verftet deltok i år på Danfish International i Ålborg. Når de allerede har sikret  seg fire kontrakter på fiskebåter til norske redere, kort tid  etter at de leverte Flobjørn, har de fått smaken på mer. To verft med ulike oppgaver

• Vi er godt utstyrt, og vi har to verft med en kilometer avstand mellom. Det ene verftet er spesialisert på reparasjoner og vedlikehold, mens det andre er et verft for nybygg, sier Seraynaz. At de har skilt virksomheten i to verft gjør at det ikke blir konkurranse om arealer og arbeidere mellom de to verftene. Verftet som produserer nybygg har cirka 350 ansatte, mens det andre verftet har cirka 650 ansatte.

En  annen  fordel  verftet  har  sammenlignet  med konkurrenter  i  Nord-Europa  er  klimaet.  Det  er  generelt  tørt og lite nedbør i området der Ozata Shipyard ligger. Det er en fordel med tanke på arbeidsflyt og også med  tanke på  kvalitet på overflatearbeider.

The post Tyrkisk verft bygger fire norske fiskefartøy appeared first on Kystmagasinet.

For å få plass til rundt 400 utstillere, var messeområdet i år utvidet med 4000 kvadratmeter. I mange år var dette en veldig dansk messe med utstillere som så mot det danske markedet. Men nå har Danfish International blitt en messe av internasjonal format.

Dette beskrives godt ved at utstillerne nå omfatter alt fra kinesiske produsenter av tauverk og maskiner for produksjon av notlin, garn og annet, japansk produsent av blokker, sjakler og annet i rustfritt stål til flere spanske og tyrkiske skipsverft. Her var det produsenter av fiskeutstyr, fartøyer, motorer, elektronikk og mye annet, fra tretti land, alle med ønske om å selge til fiskere fra de nordiske land.

Møtested for Grønland

Et annet iøynefallende trekk ved messen var antallet grønlendere og grønlandske bedrifter som stilte ut sine produkter. Så mange grønlandske fiskere var til stede, at organisasjonen KNAPK, som organiserer grønlandske fiskere og fangstmenn, avholdt medlemsmøte i Ålborg. De naturgitte forholdene på Grønland gjør at det er veldig vanskelig å samle et stort antall av medlemmene. I Ålborg var rundt hundre av foreningens medlemmer til stede.

På medlemsmøtet var norske Mustad for å fortelle om kroker til linefiske etter blåkveite. Krokene må både være de rette for fiskeslaget som fiskes, og det må tas hensyn til om det egnes med akkar, sild eller annen fisk. Hvordan optimalisere dette fisket, hvor det skiftes til ulike typer agn alt etter hvor blåkveiten fiskes, var det de grønlandske fiskerne ønsket å utfordre Mustad på. De var også interessert i muligheten for å utvikle et mer automatisert linefiske enn det som foregår i dag.

Kinesere fikk mersmak

Den kinesiske tauverkprodusenten Zhe Jiang Hailun Rope & Net Co. Ltd. deltok på DanFish International for første gang. Den mer enn femti år gamle bedriften kunne opplyse at de ville være på plass igjen om to år. På messen fikk de anledning til å treffe både danske og norske importører av tauverk. De har allerede kunder i både Norge og Danmark.

De nordatlantiske fiskeriene er markeder hvor det blir etterspurt kvalitet. Det var også årsaken til at japanske Asano Metal Industry, som produserer blokker, fiskeutstyr og skipsutstyr i rustfritt stål, var til stede. De har allerede kunder i både Norge og Danmark, men er opptatt av å ekspandere i de nordiske markedene.

På messe for å finne nye fiskere

I forrige utgave av Kystmagasinet kunne vi fortelle at mens antall fiskere faller i Norge, øker antallet fiskere i Danmark. Det var en medvirkende årsak til at kommunen og øya Læsø hadde en stor stand på messen. De ønsker at flere skal satse på fiskeri bosette seg på øya som ligger i Kattegat. Derfor ble det servert fatøl og lagt opp til at interesserte skulle slå seg ned for en samtale om fremtidsmulighetene på øya.

Til tross for at det er ledige arbeidsplasser innenfor øyens fiskeri, er det få som viser interesse for å bosette seg der. De litt over tjue fiskefartøyene som er hjemmehørende på Læsø, har ikke hatt noen lærlinger de siste ti årene. Men ifølge leder for Læsøs Fiskeriforening skal det nå legges til rette for utdanning av fem-seks nye yrkesfiskere.

Ikke bare Læsø vil ha flere fiskere. På Thyborøn Havns Fiskeriforening sto det en stor plakat som kunne  fortelle om muligheter for lån fra  organisasjonen Fiskernes Fremtid, samt tilskudd på opptil 500.000 danske kroner (650.000 norske kroner) til yngre fiskere i forbindelse med førstegangsetablering. Den samme organisasjonen skaffer ungdom lærlingplass på fiskefartøy.

Nybygg satte sitt preg

Noe av det som besøkende fiskere snakket mest om, var nybygg. For sjelden har det vært flere nybygg på gang ved danske verft. Daglig leder Tage Hansen ved Thyborøn Skibs & Motor A/S kunne fortelle at de for første gang skulle bygge en båt designet av Seacon i Måløy. En spennende utfordring etter at de i flere år har utstyrt en lang rekke skrog, levert av Vestværftet i Hvide Sande.

Kystmagasinet har en egen reportasje om byggeaktiviteten ved danske verft i denne utgaven. På messen var både  offisielt inngåtte byggekontrakter og nybygg hvor detaljene ikke var endelig på plass, et stort  samtaletema. Ett nybygg gir oppgaver og leveranser til mer enn verftet, og er mer enn noe annet er det et tegn på optimisme og tro på fremtidige fiskerier.

Spennende fra Thyborøn Trawldoor

Siden messen er svært populær blant fiskere var det stort fokus på ny elektronikk, motorer, fiskeutstyr og fabrikkutstyr. Ett av selskapene som hadde et veldig interessant produkt var Thyborøn Trawldoor. De har utviklet en helt ny tråldør til pelagisk fiske. På dørene er det en sylinder, batteri og en elektronisk kontrollenhet. Fra styrhuset kan tråldørene styres ved hjelp av elektroniske signaler som sendes fra en computer. Den avanserte tråldøren er foreløpig bare testet i prøvetanker. I løpet av de kommende to månedene skal det nye avanserte trålstyringssystemet testet ut på det pelagiske fartøyet Themis.

På plass med Simrad Echo

Det er alltid begrenset hva som kan demonstreres eller vises frem på en stand i en messehall. Simrad hadde derfor med seg sitt eget forsknings- og utviklingsfartøy Simrad Echo. Båten, som nylig har gjennomgått en stor ombygning og blant annet fått nytt styrhus, brukes til praktisk testing av utstyr, produktopplæring, produktutvikling, og som i Ålborg til demonstrasjoner overfor potensielle kunder.

Hirtshals sitt store fellesområde har på mange messer vært et samlingssted for norske fiskere, og da i hovedsak rekefiskere fra Rogaland og Sørlandsfylkene, så også i år. Dette er naturlig siden bedrifter som Vestkajen Maskinværksted og Hirtshals Yard har en stor del av sine kunder blant norske fiskebåtredere. Det var satt opp et eget område med stoler og bord, samt servering av snacks og fatøl. Så der kunne det fastslås at det var dejlig å være norsk fisker på Danfish International.

The post Full fart og optimisme på fiskerimesse appeared first on Kystmagasinet.

Båten er designet av den norske båtprodusenten AluVenture, og bygget ved deres heleide båtverft i Estland. Selskapet bygget i 2015 sin første båtmodell, 6500 CC, som er en mindre utgave av 11000 XE-modellen på 36 fot. Bjørn-Toni Bakken hos AluVenture forteller at han hentet båten fra verftet i fjor sammen med den norske importøren av de svenske OXE-motorene, Per Wikheim.

Europa-turne

Samarbeidet dem imellom kom i gang etter at Wikheim ønsket seg en egnet demobåt for OXE-motorene, hvor planen var å legge ut på en lengre Norgesturne for å vise frem nyvinningene. Med seg fikk de også andre leverandører i bransjen, deriblant Garmin, Telmo, Ullman og CoastKey. Før de la ut på turne langs norskekysten gikk turen til Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike, England og Skottland. Siste stopp før de krysset Nordsjøen tilbake til Norge var i den skotske fiskeribyen Peterhead. Bakken var med på hele turen gjennom Europa, og kan garantere at 11000-skroget er et fantastisk utgangspunkt for gode yrkesbåter i den størrelsen.

Sjødyktig

-Da vi satte oss ned for å utvikle skroget var det til yrkesbruk vi ønsket å bygge en båt for. Skroget måtte være veldig sjødyktig. De som bruker båten skal kunne kjøre i timer i strekk, samtidig som de skal kunne utføre viktige arbeidsoppgaver i nesten uansett vær. Det kan være fra å redde liv, håndtere dyrt og sensitivt utstyr eller navigasjon i farlig og krevende områder hvor det er viktig at føreren er 100 prosent fysisk og mentalt klar for oppgaven. Kundene skal derfor være med å bestemme hvordan båten skal se ut, sier han og legger til at de bygger mange ulike typer båter på samme type skrog, i tillegg til modellen som ble brukt som demobåt.

-Hensikten med Norgesturneen for oss var å lansere en ny modellserie, 11000-serien, men også å komme oss ut til kundene og markedene som ligger utenfor vårt kontorlokale ved Holmen inne i Oslofjorden. Vi ønsket å introdusere AluVenture og våre båter til folk langs hele kysten.

Eksponering

Selve Norgesturne-prosjektet måtte gjennomføres i to omganger. Første del startet i Oslo i september i fjor og endte opp i Trondheim i midten av november. Herfra startet de også opp del to av turneen i mai i år, som til slutt endte opp i Nordkapp og Honningsvåg. Det ble også tur innom Aqua-Nor på vei sørover igjen. Motorene hadde da gått over 750 timer siden de hadde forlatt verftet, og Bakken og Wikheim estimerte at de hadde vært om bord i 80-85 prosent av tiden.

-Vi har vært innom 80 steder i Norge, og latt over 450 personer få være med på demoturer, men det er minst tre-fire ganger flere som har sett oss og som har fått lære om båt, motorer og utstyret om bord. Det viktigste er at kundene selv kan oppleve hvor bra båten er, teste skrog og stabilitet, og ikke minst hvor stille det er i førerhuset. Folk får ikke bare være med å teste ut ny båt, men også ny en motortype, som er noe av det mest spennende utstyret tilgjengelig på det norske markedet, sier Bakken videre.

Røffe forhold

Responsen fra potensielle kunder er de fornøyd med. Den har gått på hvor komfortabel båten er, det lave støynivået og hvordan den beveger seg i sjøen. Mange av de aktuelle kundene er oppdrettsselskaper, som trenger en rask passasjerbåt til og fra anleggene med økonomisk drift. -Vi har vært innom de fleste store oppdrettere. Flere har fått testet ut båten over lengre tid. De ønsker en båt som kan tilbakelegge opp mot 35-40 nm en vei. De båtene de disponerer i dag er ofte enten store og tunge med innenbords dieselmotorer som gir 12-14 knops fart, eller mindre og raskere båter med utenbords bensinmotorer.

Når det kommer til motorisering så ønsker bransjen diesel som drivstoff på grunn av tilgang, pris og miljø, sammen med servicevennligheten til utenbordsmotorene. De har derfor fått testet demoboten ut til merdene over en periode, for å kunne se på drivstofforbruk og komforten i skroget, og tilbakemeldingene er veldige gode, forteller Bakken. Også selskaper som driver fjordsafari og ekspedisjoner, og som ønsker å utvide turistsesongen utover høsten og vinteren, har vært interessert i en båttype for litt røffere forhold. -Vi har som mål at innen en femårsperiode har halvparten av selskapene vi har vært i kontakt med investert i en av våre båter eller utenbords dieselmotorer. Kundene ser mer og mer på miljøaspektet når de kjøper båt og motor, og vi ser at motorer med diesel og hybrid etterspørres mer.

Støyfritt miljø

11000 XE er bygget for å tåle de mest ekstreme værforhold. Den har et enkelt, tøft og praktisk design med høyt fribord. Skroget er bygget i aluminium, der kjølen og resten av skroget består av henholdsvis 10 og 6 mm aluminium. Førerhuset står på gummiføtter, og er uavhengig av skroget, noe som gjør den vibrasjonsfri. På hver side av huset er det skyvedører, som gir et støyfritt førermiljø når de lukkes. -Et kjent problem og utfordring med båtkjøring er det høye dB-nivået. Derfor bygger vi en båt hvor førerhytten står på gummiføtter, for på den måten å redusere slag og vibrasjoner som skaper støy.

Slik klarer vi å få et arbeidsmiljø i førerhytten på under 70 dB, selv om motorene går på maks turtall, forklarerer Bakken. Sittekomforten er også ivaretatt på beste måte med Ullman-seter. Dashbordet er blant annet utstyrt med to 12-tommer skjermer av merke Garmin, Seastar 360 Control joystick for manøvrering, enkel gir- og gasskontroll og ZipWake helautomatisk trimkontrollsystem. Foran huset er det bygget en liten lugar med soveplass til to, bysseseksjon og toalett. En løsning som kan skreddersys kundens behov.

Lavere forbruk

Noe av det mest spennende på denne demobåten er de svenskutviklede utenbords dieselmotorene. OXE er per i dag verdens eneste leverandør av høyytelsesdiesel utenbordsmotorer. Denne motortypen er relativt ukjent i Norge, men en av deres største kunder er Hurtigruten, som benytter OXE-motorer for sine tenderbåter på sine eksplorer turer. Motorene er basert på blokk fra GM, og er dieseldrevet. Selv om dieselmotorene er dyrere enn bensinmotorer ved innkjøp, dekker man inn dette etter ca. 650 timers drift ved lavere forbruk og lavere drivstoffpriser.

Wikheim forteller at motorene har en forventet levetid på 10 000 timer, der vedlikeholdsintervallet er på 200 timer. Motorene er ferskvannskjølte, slik at man kan ta ut varme til førerhus, lugar, bysse og montere motorvarmer. Den er utstyrt med hydraulisk giring, som gjør giringen mer smidig og girkassen mer holdbar. Med to OXE-motorer hver på 200 hestekrefter, har demobåten en toppfart på 33 knop, og da med et forbruk på 45 liter i timen per motor. I marsjfart på ca. 26-27 knop ligger dieselforbruket på 31 liter per time per motor.

Ny lansering

OXE har i høst lansert ny motor med 300 hestekrefter, i tillegg til 125, 150, 175 og 200-motorene som allerede finnes i markedet. Det skjedde på den internasjonale båtutstillingen i Genoa, Italia, i slutten av september. Motoren er en rekkesekser med volum på 3,0 liter fra BMW, som møter de strengeste miljøkravene og har et 40 prosent lavere drivstoff forbruk enn påhengsmotorer med bensindrift.

Motoren har en motorblokk i aluminium, to turboer med ytelse på 680 nm ved 1750 omdreininger, og bruker OXEs patenterte reimdrift for å overføre kreftene til propellen. Alle serviceelementer er plassert lett tilgjengelig fremme på motoren, og en slitesterk hydraulisk girkasse med trolling-funksjon forenkler bruken. Det gjør at man kan kjøre lenge mellom hvert serviceintervall.

The post Råtøff arbeidsbåt appeared first on Kystmagasinet.

Det er fjerde året Norge deltar med fellesstanden på denne messen, og de har i løpet av disse årene oppnådd en god plassering i den største og best besøkte hallen. Utfordringen er at det ikke er plass til utvidelse, i og med at alt arealet rundt er båndlagt av andre selskaper mens flere står i kø for å få plass. Et lite usikkerhetsmoment i årene som kommer er den store sjømatmessen i Brussel, som i 2021 flytter til Barcelona. I den forbindelse er det allerede noen som stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig med deltakelse på to store messer i Spania i løpet av ett år.

Viktig messe for Galicia

Men frem til arrangementet i Barcelona blir en realitet vil messen i Vigo gå som planlagt, og trolig etter det også. Datoen for neste års Conxemar (den 22. i rekken) er satt til 6.-8. oktober, og mye taler for at Norge stiller med en ny fellesstand. I fjor var messearealet kraftig utvidet (13%) til 31.500 kvadratmeter med plass til rundt 750 utstillere, og det har ikke kommet noe signal om flere utvidelser med det første. Messen besøkes hvert år av rundt 35.000 fra over 100 land. Det er et stort antall internasjonale utstillere på arrangementet, og en rekke land har egne paviljonger. Conxemar er svært viktig for sjømatindustrien i Galicia, og dette er det viktigste handelsarrangementet i regionen.

De ti norske utstillerne som deltok på fellesstanden på årets Conxemar var Coast Seafood, Lerøy Seafood, Nordic Group, Norfra Eksport, Norwegian Seafood Company, Seaborn, Sekkingstad, Norsk Sjømat, Mowi Iberia og Maritech Systems, i tillegg til Norges sjømatråd  og Innovasjon Norge og representanter fra deres kontor i Madrid. Foruten Lerøy, som serverte smaksprøver fra litt av sitt vareutvalg på sin stand, hadde de to arrangørene laget et fint fellesområde i midten av paviljongen hvor det ble servert lekre småretter av norsk sjømat til utstillerne og deres kunder. I denne avdelingen var det også mulig for deltakerne å holde møter.

Fersk torsk viktig for Norfra

Vi pratet med noe av de norske utstillerne på messens andre dag, og som nevnt ovenfor var responsen at dette er en bra og godt besøkt messe som de fleste har stor nytte av både når det gjelder å kunne pleie eksisterende kunder og å finne nye, potensielle kunder. Salgssjef Frode Eliassen i Norfra Eksport kunne fortelle at det går bra med både firmaet og eksporten, selv om råstoffet generelt er dyrt og lite av på høsten og marginene  presset, ikke minst den ferske, som er et viktig produkt for selskapet. De har mange gode kunder i Spania, og landet er selskapets tredje-fjerde største eksportland for ferske produkter.

-På Conxemar møter vi både nye og eksisterende kunder. Håpet på slike messer er å holde kontakten med eksisterende kunder samt d å kunne knytte kontakt med nye kunder. Vi har også en del av våre kunder fra Portugal som kommer til messen, sier en fornøyd Eliassen når vi møter han på messens andre dag. Han legger til selskapet har rundt 100 ansatte i sesongen, og at de har produksjon flere steder, blant annet i Nordvågen i Finnmark, like ved Norkapp, hvor de produserer fersk fisk, fersk filet, saltede produkter, kongekrabbe, tørrfisk og ulike biprodukter og i Torsvåg på Vannøya i Karlsøy kommune, hvor de produserer fersk fisk, fersk filet, saltede produkter, klippfisk, tørrfisk og ulike biprodukter. Hovedkontoret ligger i Tromsø.

Godt besøkt paviljong

Det var stor trafikk rundt den norske fellesstanden store deler av messedagene, og ikke minst rundt Lerøy Seafood sin litt større stand der det ble servert populære smaksprøver fra norsk sjømat til de besøkende. Vi slo også av en prat med Thomas Bjerkmann fra Innovasjon Norge, som har vært med og organisert denne felles norske satsningen. Han tok over etter Toril Justad for ett år siden, ved forrige Conxemar. Han kunne fortelle om en fantastisk første dag på messen, hvor den norske paviljongen ble svært godt besøkt. Bjerkmann slår også fast at dette er en messe hvor utstillerne virkelig treffer kunder. De som deltok i år har alt signalisert at de vil være med neste år.

Vi besøkte alle hallene under vårt besøk på Conxemar, og sjelden har vi sett en messe som generelt er mer fullpakket av besøkende enn denne. Et par timer etter åpning var det til tider vanskelig å trenge seg gjennom mengden av folk langs radene av stands. Det var hektisk møtevirksomhet inne på de fleste standområdene utpå dagen, og det virket som om salget gikk bra og kontrakter ble skrevet på løpende bånd. Denne spanske messen har vært gjennom en rivende utvikling de siste fem-seks årene, fra først å være en ren messe for fryst fisk, til i dag å omfatte alle typer sjømat, fra fryst og fersk fisk til levende krabber og skjell.

The post Spansk messe stadig mer populær appeared first on Kystmagasinet.

Kvotane for dei fleste bestandane blir vidareførd på same nivå som for 2019. Noreg og Grønland er også blitt einige om å vidareutvikle det gode forskingssamarbeidet.

Grønland sin kvote i Barentshavet i 2020 er satt til 4 000 tonn torsk, 900 tonn hyse og 450 tonn sei. I tillegg får Grønland ei kvote på inntil 250 tonn bifangst av andre artar.

Den norske torskekvoten aukas til 1 350 tonn og kveitekvoten aukas til 30 tonn.

Blåkveitekvoten på Vest-Grønland vidareføras på 900 tonn, botnlevande uer vidareføras på 1 000 tonn og skolestkvoten ved Øst-Grønland vidareføres på 100 tonn. Blåkveitekvoten på Aust-Grønland reduseras til 275 tonn. I tillegg har norske fartøy ein kvote på 150 tonn bifangst av andre artar.

Forskingssamarbeidet mellom Norge og Grønland vert videreført, særlig for blåkveite, torsk, uer og makrell.

The post Noreg og Grønland er einige om kvoteavtale for 2020 appeared first on Kystmagasinet.

– Det er veldig gledelig at det var et godt fiske i 2019, og at vi nå har fått en vurdering av bestanden fra Havforskningsinstituttet som gir rom for å øke totalkvoten i 2020. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til estimatet av bestanden på norsk sokkel i Barentshavet. Vi har derfor fastsatt en totalkvote for 2020 som skal sikre et bærekraftig uttak av snøkrabbe neste år, samtidig som den bidrar til økt stabilitet i uttaket i årene fremover, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik.

– Vi skal fortsette å følge utviklingen i dette fiskeriet i tett dialog med næringen og forskerne, slik at vi har gode reguleringer for utøvelsen av snøkrabbefisket fremover, sier fiskeri- og sjømatministeren.

– Havforskningsinstituttet har de to siste årene gjennomført egne tokt på snøkrabbe. Disse toktene har styrket kunnskapsgrunnlaget vårt, og å gjennomføre disse vil fortsatt være høyt prioritert fra vår side, sier Nesvik.

Det er avsatt 20 tonn av totalkvoten til forskningsformål i 2020.

The post Snøkrabbe-kvoten øker i 2020 appeared first on Kystmagasinet.

Havområdet ved Øst-Grønland ligger i skjæringen mellom Polhavet og Atlanterhavet – mellom kalde og tempererte vannmasser. Her finner vi et økosystem som er litt annerledes en andre økosystem som f.eks. Nordsjøen og Barentshavet. Havområdet ligger i skjæringen mellom kalde og varme vannmasser og som raskt påvirkes av klimatiske endringer. Det er ikke så påvirket av kommersiell utnyttelse som mange andre områder i Nord-Atlanteren. Dette gjør området spesielt interessant å forske på. Man kan derfor spørre seg om kunnskapen forskerne avdekker med større sannsynlighet kan relateres til naturlige endringer enn til beskatning av ressursene.

Samling og deling gir innsikt

Øst- Grønland er et område for internasjonalt fiskeri der Norge er en sentral aktør. Norge og Grønland har forhandlet om fiskerikvoter for dette farvannet siden 1991. Det er etablert et samarbeid som også omfatter forskning og kunnskapsinnhenting for å sikre bærekraftige fiskeriforvaltning.

Illustrasjon: Havforskningsinstituttet.

Forskningsprosjektet kalt CLIMA har samlet ekspertise fra seks forskningsinstitutt i fire land. Disse har siden slutten av 2015 samarbeidet om å samle og dele kunnskap for å få større innsikt i økosystemet i havområdene ved Øst-Grønland. Arbeidet har vært finansiert av det norske Utenriksdepartementet sammen med egeninnsats fra alle partnere. Prosjektet har vært ledet av Møreforsking. Denne uken tok Møreforsking imot forskningspartnerne til møte og avslutningskonferanse i Ålesund.

– CLIMA-prosjektet skaper nye muligheter for å forstå det som skjer i et av de viktige økosystemene i Nord-Atlanteren. Et økosystem som påvirkes direkte både gjennom den sterke polarstrømmen fra Arktis og den varme Atlanterhavsstrømmen (Irmingerstrømmen), forklarer prosjektleder og direktør i Møreforsking AS, Agnes Gundersen.

Møreforsker Ola Ween gir en orientering til konferansedeltakerne på sin Mørelab.

Til nå har CLIMA-prosjektets forskere blant annet undersøkt bunnfiskesamfunn (såkalt demersale) og gjennomført mageanalyser av torsk for å se hva de spiser. De har også sett på populasjonsdynamikk hos fisk og hvordan dette påvirkes av fiskeri. Videre har de skaffet en historisk oversikt over fiskeriaktiviteten på de viktige kommersielle fiskefeltene på Vest- og Øst-Grønland.

– Ved å kombinere datamateriale fra flere nasjoner og forskningsmiljø kan vi se trender og implikasjoner som vi ikke får frem med datasettene enkeltvis. Det gir også en felles forståelse av det som nå skjer i havet. Innsikten blir et viktig grunnlag for bærekraftig forvaltning av ressursene våre, kommenterer prosjektlederen.

Høyere havtemperatur får konsekvenser

Vanntemperaturen ved Øst-Grønland har steget de siste årene. En viktig del av prosjektet har vært å samle de data som finnes om klimavariablene i området. Dette arbeidet har den tyske partneren Thünen Institute stått for. Når disse dataene kombineres med fiskerelatert informasjon kan større linjer dras.

– Vi har bl.a. funnet ut at artsrikdommen har avtatt og at totalforekomsten av fisk har gått ned siden 1998, forteller Møreforsker og doktorgradsstipendiat Margrete Emblemsvåg.
– Dette skjer samtidig som bunntemperaturen har økt med om lag 0,5°C i kontinentalskråningen mellom 400 og 1500m, hvor de viktigste fiskebankene ligger. Den mest sannsynlige driveren for temperaturendringene er stadig varmere innstrøm av Atlantisk vann (Irmingerstrømmen). Vi ser også at det skjer en endring i samfunnsstrukturen spesifikt i de dypere delene av studieområdet (600-900m). Det indikerer at noe annet enn en generell temperaturøkning må ha endret seg i miljøet som forårsaker dette. Dette er noe vi jobber med nå, forklarer Emblemsvåg.

– Vi ser på variabler som blant annet endringer i isdekke og primærproduksjon (produksjon av organisk materiale) som kan føre til store endringer i næringsnettet.

 Forskerteamet som har utgjort CLIMA-prosjektet. 

Motsatte endringer enn i Barentshavet

Når vanntemperaturen stiger forventes det en innstrøm av arter som trekker nordover som følge av at nye havområder og habitat åpner opp, og/eller at arter søker kaldere farvann hvor de er tilpasset.
– Dette fører til en generell økning i antall arter i nordlige farvann slik vi nå ser i  Barentshavet, forteller Emblemsvåg.
– I havområdene ved Øst-Grønland ser vi derimot det motsatte. Antall arter går ned. Dette forårsakes muligens av områdets topografi og strømretninger som setter begrensninger for både immigrasjon og emigrasjon av arter. En annen forklaring kan være at dyphavsartene generelt sett er mindre mobil og har en «tregere» respons enn grunnere og pelagiske arter. Dette gjør at de ikke klarer å tilpasse seg fort nok når miljøet endrer seg.

Møreforskings Margrete Emblemsvåg og Agnes Gundersen.

Varsellampene lyser

Oppsummert kan vi si at vanntemperaturen øker, også i de dypere havområdene. Antall arter og total mengde fisk går ned og det skjer en endring i artssammensetningen og interaksjon mellom arter i dypet. Stor artsrikdom i et område skaper en buffer mot klimavariasjon, overbeskatning og potensiell kollaps i fiskerier og i økosystem.  Går artsmangfoldet ned, vil man kunne forvente mer ustabilt økosystem. Om de observerte økologiske trendene fortsetter, er det sannsynlig at økosystemet ved Øst-Grønland vil bli mer sårbart, konkluderer CLIMA-forskerne.

Større endringer i næringskjeden vil også få konsekvenser for enkeltarter. For å oppnå bærekraftig forvaltning må derfor myndighetene som forvalter havområdene ta hensyn til de endringer som skjer på økosystem-nivå. I motsatt fall kan feilaktig beskatning av arter i et økosystem som allerede er «stresset» av miljøendringer medføre at det samlede totale presset på økosystemet blir for stort. Økosystemet kan bli forrykket. Hvilke arter vil forsvinne? Det søker forskerne å finne svar på i det videre arbeidet.

Prøvetaking har vært en viktig del av forskningen.

Internasjonalt samarbeid har gitt mer innsikt

CLIMA-prosjektet har vært et samarbeid mellom Grønlands naturinstitutt, Thunen Institute of Sea Fisheries i Tyskland, Havforskningsinstituttet i Norge, Hav og Vatn på Island (Marine and Freshwater Research Institute), Det Arktiske Universitet i Norge (UiT), og Møreforsking i Ålesund.

– Dette har vært et solid og fruktbart samarbeid, sier prosjektleder Agnes Gundersen, direktør i Møreforsking.

– Dette er partnere som har jobbet på ulike prosjekter sammen siden tidlig 1990-tall. Det er betryggende å ha så mye solid ekspertise med på laget.

Gundersen har vært prosjektleder, og har selv lang erfaring med fiskeri og forskning på fiskeforekomstene rundt Grønland.

– Samarbeid på tvers av grenser er en forutsetning for å høste bærekraftig av ressursene våre og forstå hva klimavariasjon kan medføre av konsekvenser for fiskebestandene vår, kommenterer prosjektleder Gundersen.
– Som kjent – det er ingen grenser under vann, kommenterer hun med et glimt i øyet.  Og innsikten forplikter.

Bør påvirke beskatningen av fiskebestander

De bilaterale forhandlingene mellom Norge og Grønland om fiskekvoter ble avholdt i Ålesund i tilknytning til CLIMA-konferansen. Leder for den norske delegasjonen i forhandlingene Kristoffer Krohg Bjørklund fra Nærings- og fiskeridepartementet tar CLIMA-prosjektets funn på største alvor.

– Det er svært viktig at vi følger disse endringene tett på fremover, slik at vi er nøye på å harmonere beskatningen av fisk med utviklingen i økosystemet. Vi har et viktig ansvar for å opprettholde et bærekraftig fiskeri også for fremtiden, understreker han.

The post Klimaendringer påvirker fiskeriene appeared first on Kystmagasinet.

– Jeg hadde et godt møte med EUs fiskerikommissær Virginius Sinkevicius. Vi er enige om at partene skal tilbake til forhandlingsbordet, slik at vi kan bli enige om en fiskeriavtale for neste år, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik.

Nesvik møtte EUs nye fiskerikommissær i Brussel i dag. Temaet for møtet var fiskerisamarbeidet med EU.

Tiltak for torsken

Norge og EU forhandler hvert år om en fiskeriavtale. Avtalen for 2020 skulle etter planen vært ferdigforhandlet fredag 6. desember. Partene ble imidlertid ikke enige, og forhandlingene ble stilt i bero.

– Vi må bli enige om forvaltningstiltak for torsk i Nordsjøen som kan ivareta både bestanden, yngel og yrkesfiskerne neste år. Derfor er jeg glad for at forhandlingene nå fortsetter.

Forhandlingsdelegasjonene møtes i Brussel allerede i ettermiddag.

Tror på løsning

En fiskeriavtale med EU har en verdi på om lag 8 milliarder kroner. Fiskeri- og sjømatministeren har tro på en løsning.

– Norge har mål om en ansvarlig forvaltning av fiskebestandene i Nordsjøen, Vi har lang tradisjon for å finne gode løsninger sammen med EU, og jeg har tro på at denne tradisjonen videreføres, sier Nesvik.

Fakta

Fiskeriavtalen og brexit

Norsk fiskeripolitikk og forvaltning er ikke en del av EØS-avtalen. Derfor forhandler vi hvert år med EU om en fiskeriavtale. Det har vi gjort i over 40 år.

Dersom Storbritannia forlater EU 31. januar med en avtale, vil fiskeriavtalen det forhandles om også gjelde for Storbritannia for hele 2020.

Etter brexit må Norge forhandle med både Storbritannia og EU som selvstendige parter. Det betyr i praksis at det blir tre aktører som sammen må forvalte felles fiskebestander i Nordsjøen.

Todelt avtale

Fiskeriavtalen har to deler. Den første delen av avtalen handler om forvaltning av felles fiskebestander som torsk, hyse, sild og sei i Nordsjøen og Skagerrak.

Den andre delen av avtalen handler om kvotebytte. Kort forklart får EU torsk-, sei- og hysekvote i Barentshavet og noen kvoter i Nordsjøen. Norge bytter til seg kolmule, lange/brosme, blåkveite og andre bestander i EU-farvann. I tillegg får vi deler av EU sin kvote i Grønlands farvann, blant annet blåkveite, uer og lodde.

The post Gjenopptar fiskeriforhandlingene med EU appeared first on Kystmagasinet.

Styret i NTS ASA har anbefalt (mandag 9. desember 2019) en avtale med Gåsø Næringsutvikling AS om fusjon med Frøy Gruppens brønnbåt- og servicetjenester. Gjennom avtalen blir NTS ASA også største enkelteier i Norway Royal Salmon ASA, med i overkant av 16 prosent av aksjene.

Midtnorsk gigant

NTS skaper gjennom fusjonen en sterk, helintegrert havbruksgigant med sterk eierforankring i Midt-Norge. Gjennom avtalen utvider NTS sine servicetjenester betydelig, både i omfang og geografisk.

Etter fusjonen vil NTS ASA eie totalt 16 brønnbåter (inkludert allerede kontraherte fartøyer), 66 servicefartøyer og fire skip innenfor sjøtransport. Mens NTS hittil har hatt sine hovedoperasjoner i Trøndelag og nordover, har Frøy Gruppen hatt sine operasjoner langs store deler av norskekysten. Ved gjennomføring av transaksjonen befester NTS sin posisjon som en totalleverandør av servicetjenester langs hele norskekysten. NTS og Frøy Gruppen har komplementært tjenestetilbud og nedslagsfelt. Det kombinerte selskapet har som ambisjon styrke sin markedsposisjon gjennom et forbedret tilbud til sine kunder.

– Avtalen styrker vår posisjon som et havbrukskonsern med høy vekst innenfor både oppdrett og servicetjenester til havbruksnæringen i Norge. Med Gåsø Næringsutvikling AS som ny og stor aksjonær, styrker vi det midtnorske eierskapet i NTS ASA. Fusjonen vil også styrke vår samlede kompetansebase og gi oss økt konkurransekraft både i eksisterende og nye markeder, sier administrerende direktør Harry Bøe i NTS ASA.

NTS ASA omsatte i 2018 for i overkant av 1,5 milliarder kroner. Selskapet har 10 brønnbåter (inkludert nybygg), 12 005 tonn MTB for oppdrettsvirksomheten i Norge, tillatt biomasse på 20 800 tonn på Island og 4 skip innenfor sjøtransport. Frøy Gruppens samlede omsetning var på om lag 1 milliard kroner knyttet til 66 servicefartøy og 6 brønnbåter (inkludert nybygg). Etter fusjonen får NTS ASA om lag 800 ansatte fordelt på kontorer og landbaser fra Hordaland i sør til Storslett i Nord-Troms.

Tilrettelegger for vekst

NTS blir etter fusjonen største aksjonær i Norway Royal Salmon ASA. NRS er et godt drevet selskap i sterk vekst og eier 34.746 tonn maks tillat biomasse for lakseoppdrett i Vest-Finnmark og Troms. I tillegg har konsernet eierandeler i norske oppdrettsselskaper med til sammen ti oppdrettskonsesjoner, og Arctic Fish på Island som har lisenser for 11.000 tonn. NTS eier Midt-Norsk Havbruk AS og er majoritetseier i Ice Fish Farm (Fiskeldi Austfjarda) som har tillatelse til å produsere 20.800 tonn på Islands østkyst.

– Vi ser på NRS som et godt og veldrevet selskap, og vi vil som største aksjonær støtte selskapets utvikling fremover, og håper Helge Gåsø kan fortsette som styreleder i NRS, forklarer styreleder Roger Granheim

Inn som langsiktig eier

Gjennom fusjonsavtalen blir Gåsø Næringsutvikling AS største eier i NTS ASA. Det skjer ved utstedelse av 46.516.416 nye aksjer i NTS ASA, som vil tilsvare 39 prosent av aksjene i den utvidede, trønderske havbruksgiganten. Gåsø Næringsutvikling AS går inn i NTS ASA med en langsiktig horisont.

– For Gåsø Næringsutvikling og Frøy Gruppen ser vi på det å gå inn med vår virksomhet i NTS som spennende. Dette skaper stort grunnlag for videre utvikling av NTS som et ledende selskap innenfor havbruksservice. At det i tillegg driver oppdrett gjør det ekstra interessant. Vi har en lang tidshorisont, og ser transaksjonen som en måte å sikre arbeidsplasser og aktivitet i alle geografiske området det fusjonerte selskapet i dag opererer i, fastslår Helge Gåsø.

Gjennomføring første kvartal 2020

Fusjonen vil etter planen bli gjennomført i løpet av første kvartal 2020. Fusjonen må først godkjennes av Konkurransetilsynet og formelt godkjennes av generalforsamlingen i NTS ASA. Aksjonærer som representerer 67,65 prosent av aksjene i NTS ASA har allerede gitt forhåndsaksept for fusjonen.

The post Frøy Gruppen slås sammen med NTS ASA appeared first on Kystmagasinet.

Det er Norges sjømatråd sin utsending i Spania, Bjørn-Eirik Stabell, som sier dette når vi tar en prat med han på den norske fellesstanden på fiskeri- og sjømatmessen, Conxemar i Vigo. Han forteller videre at de billige fiskeslagene er de som har et voksende konsum i Spania. De billigste fiskeslagene øker med rundt fire prosent samtidig som sjømatkategorien som helhet går tilbake med ca 1%. Dette er positivt for seien som vil være en av de billigere fiskeslagene i fiskedisken. Spanjolene er opptatt av kvalitet, og de ønsker stor fisk, helst på mellom to og fire kilo.

Må være tålmodige

Dette har vært litt av utfordringen for norske produsenter av sei, slår Stabell fast. Men han legger til at hovedbudskapet er at norsk sei er av generelt god kvalitet, og at den i det lange løp har et kjempepotensial i Spania. Utsendingen er imidlertid innforstått med at det tar tid å introdusere en ny art i et stort sjømatmarked som dette. Den norske skreien har vært 25 år i landet, og Sjømatrådet og andre gode markedskrefter har brukt alle disse årene på å oppnå den gode statusen skreien har i det spanske markedet i dag.

-Vi må derfor være tålmodige også når det gjelder den norske seien. Det vil trolig ta 5-10 år for denne arten begynner å bli godt kjent og populær i Spania. Tross alt snakker vi om det største sjømatmarkedet i Europa. Norsk sjømat står veldig, og spanjolene foretrekker norsk fisk fremfor sin egen. Skreien står spesielt sterkt, og det selges årlig rundt 2.500-3.000 tonn skrei til Spania. 1.000 av disse tonnene selges direkte fra Norge til Spania, mens resten kommer via Danmark, sier Stabell, som har sin hovedbase i Madrid, der han også bor.

Fascinerende land

Han er glad for den utrolige gode posisjonen norsk sjømat har i det spanske markedet. Bjørn-Erik Stabell har vært utsending i Spania i ett år, og han synes landet er fascinerende, hvor det bor 47 millioner mennesker og som har 18 millioner husholdninger. Som nevnt ovenfor er norsk fisk veldig populær i et marked som har et stort utvalg av sjømat i butikkene og hvor det er enorm konkurranse mellom fi skearter, kjeder og leverandører. Laks, lysing og torsk er blant de mest attraktive artene.

-Norsk laks var i 2012 nummer fem på listen over de mest brukte artene når det gjald hjemmekonsum (i verdi). Så startet vi våre store markedsføringskampanjer, og i dag troner laksen øverst på listen. Spanjolene spiser 1,3 millioner måltid med norsk sjømat hver dag, og over en million av disse måltidene har laks som hovedingrediens, forteller Sjømatrådet sin utsending i Spania.

Konsumet går ned

Det kan legges til at det totale sjømatkonsumet i Spania gikk ned med to prosent i 2018. Hjemmekonsumet av sjømat har blitt redusert med til sammen 8-9 prosent de siste årene, en trend som deles av mange andre store sjømatnasjoner. Hovedårsaken er at den yngre generasjonen spiser mindre fisk. Når det gjelder norsk eksport av sjømat til Spania så er skreien stabil, mens laks vokser noe. Det har også gått litt mer krabbe i dette markedet de siste årene.

The post Kjempepotensial for norsk sei i det spanske markedet appeared first on Kystmagasinet.

Som en del av selskapets langsiktige strategi legges overskuddet tilbake i bedriften for å investere i en moderne, digitalisert fremtid. I løpet av de siste årene har bedriften investert i flere titalls millioner kroner i nytt kontorbygg og en smartere produksjon for økt kvalitet og kontroll på leveringstider. Det er knapt et år siden bedriften investerte i den multifunksjonelle dreiebenken fra Gurutzpe og det forventes at effekten av de omfattende investeringene vil øke i fremtiden.

Selskapet er det aller første i landet som anskaffer seg den fjerde generasjonen DMG MORI DMC 80 FD duoBLOCK, som er en fem-akset dreie- og fresebenk. Maskinen kjennetegnes av funksjonalitet og høy kvalitet for å bidra til å skape bærekraftige løsninger fra oppdrag mottas, prosessplanlegging og 1:1 simulering til maskinering av ferdig arbeidsstykke og levering av komplette framdriftssystemer. Modellen er utstyrt med en høyhastighets palletveksler som bidrar til graden av automatisering og et universelt maskineringssenter. FD- t teknologi bor gir et turtall på opptil 800 omdreininger i minuttet og 2050 Nm gir høyere bearbeidingsegenskaper.

-Takket være posisjoneringsnøyaktigheten til duoBLOCK mill-turn sitt universelle maskineringssenter oppfyller alle arbeidsstykkene de strenge kravene til kvalitet som vi har, opplyser Kurt Idar Harnes, Programmerer ved Finnøy Gear & Propeller. -Teknologien gir oss den allsidigheten som vi trenger for våre skreddersydde løsninger. Store arbeidsstykker på inntil hele 900 mm diameter og 1 450 mm høyde og maksimal belastning på 1 400 kg maskineres, fortsetter han.

En nøkkelfaktor for å lykkes med produksjonsteknologien er arbeidsforberedelsen og prosessplanleggingen. Trond Svartdal ved Jærtek har bistått selskapet i å tilføre teknologiske fremtidsrettede løsninger for gunstig utstyrsutnyttelse og effektivisering av arbeidsoperasjoner ved bruk av Edgecam. CAM-løsningen gjør det mulig å utvikle og teste produksjonsprosesser virtuelt som fører til store tids- og kostnadsbesparelser allerede før den første komponenten er produsert. Sven Alvestad ved Seco og Odd Arne Aschehoug ved Kyocera har levert verktøy ved oppstart for økt produktivitet og lønnsomhet.

-Vi ønsker å redusere gjennomløpstiden til et minimum med samme maskineringsresultat som vi allerede har i dag. Vi estimerer tidsbesparelsen til ca. 40 prosent ettersom vi ikke må etterkjøre manuelt eller gjennomføre korrigeringer ved bruk av flere ulike maskiner», forteller Jan Olof Karlsson, Produksjonsformann ved Finnøy Gear & Propeller. «En større grad av automatisering fremmes ikke for å erstatte våre ansatte, men for å redusere produksjons- og materialkostnader. Ved lokal produksjon og bedre produksjonsplanlegging sikrer vi kortere leveringstider ved en kontinuerlig høy kvalitetsstandard, avslutter han.

The post Suksess takket være samspill mellom mennesker og teknologi appeared first on Kystmagasinet.

-Vi har fulgt med i markedet og ser at etterspørselen er stor etter fiskebåter i størrelsesorden 8 til 11 meter, sier gründer og eier av TB Marine, Terje Bliksvær, til Kystmagasinet. Han har levert arbeidsog fiskebåter til private kunder, bedrifter og statlig virksomhet i en årrekke. Nå satser han stort innen kystsjarksegmentet sammen flere produsenter.

Nylansering

Bliksvær og TB Marine har siden i vår inngått avtaler med flere båtprodusenter, og den siste tiden har han presentert flere mindre fiskebåter i markedet. Blant disse er fiske- og arbeidsbåter i NB Proserie, TB Proffisker-serie, Myra 31 og 800 og Marine-serie. Båtseriene er i størrelse 25 til 35 fot.

En av nylanseringene som kommer på markedet igjen er Myra-sjarkene. Bliksvær har inngått et samarbeid med Rana Båt, som tidligere kjøpte formene til Myra-båtene, om å starte opp produksjon av Myra 25, 27 og 31 fots fiskebåter. Formene er allerede flyttet til verftet i Litauen, og Bliksvær forteller at båtene skal oppgraderes. Blant annet er Myra 27 omgjort til Myra 800, slik at den følger reglene for fisket.

NB Pro-båter

Han har også inngått samarbeid med selskapet Norsk Modell og Formplast AS på Herdla i Askøy. De skal bygge NB Probåter på 25, 29 og 32 fot, som er designet av TB Marine. Dette er kvalitetsbåter som vil bli bygget ved et anerkjent firma i Norge påpeker Bliksvær. -Firmaet er kjent for sin kvalitetsjobb i produksjon av former og støping av glassfiberbåter. Vi vil bygge på den gode båtbyggertradisjonen som allerede finnes på Vestlandet, sier han. NB Probåtene vil derfor i sin helhet bli støpt og montert i Norge. -Vi har ingen planer om å flytte produksjonen av NB Pro-båter ut av landet. Avtalen med verftet tilsier at dette ikke vil være lønnsomt, legger han til.

Voksende marked

De kan nå levere NB 25 Pro til fritidsbruk eller proffbrukere. Båtene testes og bygges etter Norsk Båtstandard (NBS). Bliksvær mener dette vil være en stabil og skikkelig fiskebåt under åtte meter, og antyder at en slik båt ligger på i overkant av 1,1 millioner kroner i pris, levert med 200 hk Hyundai Seasell marinemotor, og kartplotter fra Lowrance som standard. Båtene kan leveres med styrhus i tre lengder, grunnet et genialt skjøtesystem på sideveggene. Samtidig er det mulighet å lage lugar i framskottet også, forklarer Bliksvær. -Vi ser for oss et marked som vokser frem etter at de nye reglene for fiskebåter trådte i kraft for ett år siden, og som gjør at mange kommer til å ønske seg en mer moderne og funksjonell arbeidsbåt. Båtene er bygget slik at fiskere fint kan drifte alene dersom de ønsker det, men som det også er plass til hjelpemann om bord, fortsetter han.

Seigur-avtale

Tidligere i vår inngikk Bliksvær en avtale med den islandske båtprodusenten Seigur. Sammen har de designet og utviklet nye fiskebåter i Seigur E-serien, som er den minste av Seigur-sjarkene. Selve produksjon av båtene er lagt til et verft i Litauen, som er organisert med norsk ledelse. Designet er fortsatt det samme som dagens Seigur-båter, for å holde på den gode brukervennligheten. Båtene er bygget ved hjelp av et fleksibelt byggesystem. Dekket er bygget i moduler, slik at båtene kan bygges om til arbeidsbåter eller private fritidsbåter. Selv om båtene har behold det tradisjonelle designet har de klart å kombinere det med moderne byggeteknikk. -Vi skal ta i bruk divinycell som kjernematerialet med vakuum infusion.

Denne måten å bygge på gjør båtene lettere, samtidig som det gir skrogene mer styrke, fortalte han til Kystmagasinet tidligere i år. De to første båtene, en fiskebåt og en krabbefiskebåt, er nå under produksjon. Han legger til at etterspørselen og interessen er god, ikke bare fra norske kunder, men også fra utenlandske selskaper.

-Denne type båter kan benyttes i store deler av Europa, og andre steder i verden. Vi jobber mot et internasjonalt nettverk, både for produksjon og salg, og har sterke relasjoner på verdensbasis innen maritim- og båtbransjen.

Senket prisen

En avgjørende faktor for å komme inn i markedet har vært pris. Bliksvær opplyser at de har klart å få produsenten til å senke prisen mest mulig for å få en innstegsmodell i speedsjarksegmentet. Den har bredde på tre meter, er utstyrt med lugar og soveplass for to og bygget etter NBS. Listen over standardutstyr som følger med er lang. Styrhus og skrog er vakuumstøpt, samt at den kan leveres med senkekjøl.

-Derom kunden føler at han under fisket kunne foretrukket en kjølbåt, så kan den bestilles med senkekjøl, som gjør at man får to båter i en. Dette er en meget anvendelig, rask og effektiv fiskebåt, som utstyres etter kundens ønsker, og er kanskje den mest moderne fiskebåten på markedet i dag, forteller han.

-Vi søker hele tiden etter nye og bedre materialer og produkter som kan gjøre båten tryggere og enklere i bruk. Vi ønsker å være fleksible, og hver kunde har sine egne ønsker, noe som gjør at vi må holde våre båter oppdatert til dagens marked, avslutter han.

The post TB Marine med nye kystsjarker appeared first on Kystmagasinet.

– Jeg er veldig fornøyd med at vi har blitt enige med EU om en fiskeriavtale for 2020. Avtalen er viktig for begge parter. Den betyr at vi styrker det gode samarbeidet for å sikre en god forvaltning av våre felles ressurser i Nordsjøen og Skagerrak, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik.

Totalkvoten for torsk i Nordsjøen er satt til 17 679 tonn. Den norske kvoten blir 2 502 tonn.

– Torskekvoten er redusert med 50 prosent. Det blir et krevende år for norske fiskere. Av hensyn til torskebestanden, som er i dårlig forfatning, er dette er også nødvendig, sier Nesvik.

Gjenopptok forhandlingene

Norsk fiskeripolitikk og forvaltning er ikke en del av EØS-avtalen. Derfor forhandler vi hvert år med EU om en fiskeriavtale. Det har vi gjort i over 40 år.

Fiskeriavtalen er omfattende, og gir fiskerne gjensidige fiskemuligheter på en rekke fiskebestander. I tillegg samarbeider partene om felles forvaltning med mål om bærekraftige og robuste bestander i Nordsjøen.

Forhandlingene skulle etter planen vært ferdig forrige fredag, men partene kom ikke i mål.

I går ble det kjent at forhandlingene kunne fortsette, etter et møte mellom Nesvik og EUs fiskerikommissær Virginius Sinkevicius.

Må gjenoppbygge torsken

– Jeg legger ikke skjul på at det har vært utfordrende å få på plass en avtale i år. Men vi er nå enige om forvaltningstiltak for torsk i Nordsjøen. Tiltakene er mange, men fellestrekket er at de beskytter områder med mye torsk, både småtorsk og gytetorsk, sier Nesvik.

Dette er noen av tiltakene:

• Beskyttelse av gyteområdene i gyteperioden slik at torsken får gyte etter nyttår.
• Fra norsk side har vi besluttet  å stenge et område siste halvår 2020, fordi det da befinner seg mye småtorsk i dette området.

En arbeidsgruppe av eksperter  skal legge frem forslag til ytterlige tiltak 1. februar

• Norge og EU samarbeider om kontroller. Kontrollene skal i år ha et ekstra fokus på torsk, for å sikre at tiltakene fungerer.

For sei, som er i god forfatning, er kvoten for 2020 satt til 79 813 tonn. Den norske kvoten er 41 503 tonn. Kvoten for nordsjøsild er 385 008 tonn som gir en norsk kvote på 111 652 tonn.

Vi har også utvekslet kvoter med hverandre. I hovedsak får EU torsk i Barentshavet mens norske fiskere får kvoter i EU-farvann basert på tradisjonelt fiskemønster, altså blant annet kolmule, lange, brosme.

Fakta

Fiskeriavtalen og brexit

Norsk fiskeripolitikk og forvaltning er ikke en del av EØS-avtalen. Derfor forhandler vi hvert år med EU om en fiskeriavtale. Det har vi gjort i over 40 år.

Dersom Storbritannia forlater EU 31. januar med en avtale, vil fiskeriavtalen det forhandles om også gjelde for Storbritannia for hele 2020.

Etter brexit må Norge forhandle med både Storbritannia og EU som selvstendige parter. Det betyr i praksis at det blir tre aktører som sammen må forvalte felles fiskebestander  i Nordsjøen.

Todelt avtale

Fiskeriavtalen har to deler. Den første delen av avtalen handler om forvaltning av felles fiskebestander som torsk, hyse, sild og sei i Nordsjøen og Skagerrak.

Den andre delen av avtalen handler om kvotebytte. Kort forklart får EU torsk-, sei- og hysekvote i Barentshavet og noen kvoter i Nordsjøen. Norge bytter til seg kolmule, lange/brosme, blåkveite og andre bestander i EU-farvann. I tillegg får vi deler av EU sin kvote i Grønlands farvann, blant annet blåkveite, uer og lodde.

The post Fiskeriavtalen med EU i havn appeared first on Kystmagasinet.

Hverdagen til de ansatte ute på fôrflåtene har dermed blitt en helt annen etter at selskapet har elektrifisert flere og flere av anleggene. Nordlaks var relativt tidlig ute med å jobbe frem mer miljøvennlige løsninger for driften av flåtene. Den aller første flåten ble elektrifisert allerede rundt midten av 90-tallet, men på den tiden var det kun snakk om en liten flåte og en liten lokalitet. De siste tre-fire årene har selskapet virkelig satt fart på elektrifiseringen og fått strøm ut til de store lokalitetene og flåtene.

Andre løsninger

I oktober ble dieselaggregatene ved Nordlaks sine lokaliteter Dypingen og Brattøy skrudd av, og anleggene koblet til landstrømskabler. Med det har selskapet koblet 31 av sine 39 lokaliteter til landstrøm. Selskapet opplyser at det jobbes fortsatt med å trekke strømkabler til fire av de siste åtte lokalitetene. Når det er gjennomført gjenstår det fire lokaliteter hvor selskapet ennå ikke har funnet ut hvordan de skal klare å føre frem strøm.

-Vi jobber nå med å fullføre igangsatte prosjekter på fire lokaliteter, herunder også lokaliteten til den første Havfarmen. Foreløpig har vi ikke konkrete planer for de fire siste lokalitetene, men det kan hende disse ikke blir koblet til landstrøm på grunn av store avstander. I så tilfelle vil vi vurdere andre løsninger for å kutte drivstofforbruk og kostnader også her, forteller kommunikasjonssjef i Nordlaks, Lars Fredrik Martinussen.

Støyfritt

-For oss er det en fryd å komme på jobb ute på flåtene, uten støy og eksos fra aggregatene. Dette er en vinn-vinnsituasjon for både oss og selskapet. Det forteller Eddmar Osvoll i Nordlaks. Han er driftsleder for lokalitetene Dypingen, Vestnes, Øvergård, som ligger i Kvernsundet mellom Bjarkøy og Grytøy. Sistnevnte lokalitet er en av de som det jobbes med for å finne en  løsning på hvor kablene skal legges. I tillegg styrer han lokaliteten Høgholmen i Flatøysundet. Her ble det koblet til landstrøm allerede i 2016.

Kystmagasinet er med Osvoll ut til fôrflåten i Dypingen. Her ble det satt ut ny smolt i løpet av høsten. Med Grytøyfjellene i bakgrunn og utsikt over mot Bjarkøy og Senja er det få som kan skryte av slike arbeidsforhold. For å få realisert utbyggingen av strømkabler og koblet flåten til strømnettet, måtte det strekkes 2500 meter med landkabel gjennom et til dels ulendt terreng fra trafostasjonen på nordspissen av Vikran på Grytøy og til Akkarnes, hvor det ble lagt sjøkabler ut til selve flåten.

Prosessen

Hele prosessen startet med at selskapet gjorde en henvendelse til det lokale nettselskapet om fremføring av strøm til et punkt på land nærmest mulig lokaliteten. Deretter har nettselskapet og Nordlaks har vært i dialog med grunneiere om oppføring av trafostasjon, tilførsel til stasjonen og utlegg av sjøkabel fra trafostasjonen til lokaliteten.

-Vi har etter hvert et ganske velsmurt maskineri, hvor nettselskapene fører opp trafokiosk, vi selv legger sjøkabel og den lokale leverandøren Berg Elektro står for utførelsen av alt som har med installasjon av sjøkabel og el-opplegg på flåtene å gjøre, fortsetter Martinussen.

Kun tilsyn

-Det betyr mye for arbeidsmiljøet at tre av de fire anleggene ved Bjarkøy nå er koblet på landstrøm. Støyen fra anleggene er betydelig redusert, utslippene av eksos fra aggregatene er borte og arbeidsdagen er endret, kan Osvoll fortelle.

Det har vært arbeidskrevende å drive på den måten som det ble gjort, både med tanke på service av aggregatene, teknisk tilsyn og olje- og dieseltilførsel. Nå gjør vi bare tilsyn med det elektriske anlegget, og har bedre tid til røkting av fisken. Vi er likevel nødt å ha aggregatene som backup i tilfelle lengre strømbrudd, men det har hittil ikke skjedd.

Miljøperspektiv

For en næring som hele tiden holdes under oppsyn av myndighetene, miljøorganisasjoner og «folk flest» er det viktig å utvikle seg i et miljøperspektiv. Han mener det er en genistrek av selskapet å satse på fornybar energi på flåtene, og er stolt over å jobbe i et selskap som tør satse på gode miljøløsninger.

-Det er en generell oppfatning at oppdrettsnæringen ikke tar miljøaspektet på alvor. Næringen er i førersetet når det gjelder forskning og utvikling for å kunne drive i et best mulig miljøperspektiv. For oss er det innovativt å satse på gode klima- og miljøløsninger, og landstrøm er et godt eksempel på et innovativt, godt og effektivt miljøtiltak for å redusere det totale CO2-utslippet. Vi er inne i en god sirkel med tanke på å redusere vårt klimaavtrykk, sier han.

Aldri konflikt

Osvoll har lang fartstid i oppdrettsnæringen. De første oppdrettsanleggene ved Bjarkøy kom allerede tidlig på 1980-tallet, og Osvoll har fulgt næringen tett siden da. Det har vært både oppturer og nedturer for de som prøvde seg på lakseoppdrett her ute i øyriket. Etter at Nordlaks overtok driften og konsesjonene på starten av 2000-tallet har det vært stabil produksjon ved lokalitetene her, og lokalbefolkningen har levd side om side med næringen.

-Vi har fått gode tilbakemeldinger fra fastboende og hytteeiere i nærheten av anleggene på støyreduksjon. De har tydelig merket at den konstante summingen fra anleggene er borte. Når det er sagt har det aldri vært noen form for konflikt mellom lokalbefolkningen og oppdretterne.

Nullutslipp

Nordlaks har i snitt om lag 18 lokaliteter som til alltid er i drift, og forbruket vil til enhver tid avhenge av hvilke flåter som er i drift og hvor stor biomasse som er i sjøen. Når alle disse ble driftet med dieselaggregat tilsvarte det et årlig forbruk på ca. 1,35 millioner liter diesel, eller om lag 4000 tonn CO2. Selskapet opplyser at etter at det ble installert LEDbelysning på flåtene ble forbruket redusert ganske betydelig. Hvis man da antar at utgangspunkt var dieseldrevne flåter med gammeldags belysning så er besparelsen på nærmere 1,5 millioner liter diesel i året.

Elektrifisering av anleggene gir ikke bare en betydelig reduksjon av CO2, tilnærmet null-utslipp, men også en reduksjon i driftskostnadene. Martinussen forteller at selskapet foreløpig ikke har en tallfestet målsetting når det gjelder klimagassutslipp for å redusere sitt klimaavtrykk, men de er på vei i riktig retning.

-Vi kommer nok dit, men jobber inntil videre ut fra et prinsipp om å stadig effektivisere vår drift med hensyn til energiforbruk og klimagassutslipp.

Nye klimasteg

Nordlaks har gjennomført flere klima- og miljøtiltak for å redusere sitt klimaavtrykk. Selskapet har egne vannkraftverk på sine settefiskanlegg, og dekket i fjor selv ca. 60 prosent av energibehovet. Anleggene er utformet med tanke på energieffektivisering og gjenvinning av varmeenergi på sine settefiskanlegg. Også på fartøysiden ligger de i forkant og har to nye gassbatterihybride brønnbåter med landstrømtilkobling i bestilling. Disse vil redusere utslippene av CO2 og NOx betydelig sammenlignet med dieseldrift.

-Vi jobber dessuten for å effektivisere logistikken for våre produkter, og vi prio- 44 riterer togtransport ut av landsdelen. Ikke minst har vi, etter innføring av sentralfôring av oppdrettsanleggene, også klart å effektivisere forbruket av fôr. Vi vil fortsette å forbedre vår produksjon der det er fornuftig. Men det er på de indirekte bidragsyterne, som fôr og logistikk, at hovedfokuset må være om vi som bransje skal ta nye store steg, avslutter Martinussen.

Enova: Innovativt løft

Norske oppdrett har et forbruk på 100 millioner liter diesel i året. Det tilsvarer utslipp fra 150 000 dieselbiler i året. Norge som nasjon har som målsetting at norsk industri skal være utslippsfri innen 2050, og allerede innen 2030 skal vi ha redusert våre utslipp med 40 prosent. For å få det til må fossile energikilder erstattes med fornybar energi, samtidig som energieffektiviseringen må økes kraftig.

Enova har siden oppstarten i 2001 bidratt til å realisere over 7000 prosjekter, som skal bidra til å redusere energibruken, både i husholdningene, privat og offentlig sektor. Over flere år har Enova gitt støtte til landstrømprosjekter i havbrukssektoren, men ordningen for helt ordinær landstrøm ble tidligere i år avsluttet.

-Nye prosjekter må vise at de har et innovativt løft som kvalifi serer dem inn under våre teknologiprogrammer, sier seniorrådgiver, Marit Sandbakk, i Enova. Totalt har Enova gitt støtte til nærmere 90 prosjekter, med i underkant av 90 millioner kroner, som enten er i gang eller er sluttført.

OVERSIKT ENOVA-STØTTE TIL LANDSTRØM

The post Grønn energi gir klimavennlig laks appeared first on Kystmagasinet.