Mens kvantum industrifisk har økt kraftig, har det gått andre veien for konsumfisk. Sammenlignet med 2013 er det en kraftig nedgang i kvantum for de fleste konsumfiskslag. Som tabellen vi har satt sammen på bakgrunn av informasjon fra det danske Fødevareministeriet viser, er det nedgang for viktige fiskeslag som torsk, sei, hyse, breiflabb og rødspette.

Kamuflerer faktum

Tallene kamuflerer det faktum at det sendes store kvantum med fisk med trailer til fiskeauksjonene i Hirtshals og Hanstholm. Det eksporteres også store kvantum fersk hvitfisk direkte til danske kjøpere.

Danmark importerte i fjor 30.518 tonn fersk torsk, mot 24.575 tonn i 2013, samt 4.527 tonn fersk torskefilet, mot 3.675 tonn i 2013. Økningen for fersk torsk mer enn kompenserer for fallet i fersk fisk losset og solgt på auksjon i Danmark. I eksportstatistikken inngår både fersk torsk losset i Danmark, fisk eksportert fra Norge for salg på danske auksjoner og fisk kjøpt og importert av danske bedrifter. Det var også økning på dansk import av fryst torsk, fra 3.319 tonn i 2013 til 3.976 tonn i fjor.

En av årsakene til at mindre fisk leveres i Danmark er at færre norske båter fisker i Skagerrak. Arendalsbåten Kjellsvik er en av dem som har blitt et sjeldnere syn i Danmark.

Import av fryst sei økte

For sei er situasjonen den motsatt. Både kvantum losset i danske havner falt, og den totale importen av fersk sei fra Norge falt. I fjor ble det importert 3.445 tonn fersk norsk sei, mot 4.775 tonn i 2013.  En del av dette ble kompensert ved at importen av fryst norsk sei økte fra 149 tonn i 2013 til 515 tonn i fjor. Selv om norske fiskefartøyer i fjor bare losset 165 tonn hyse i danske havner, ned fra 332 tonn året før, økte likevel eksporten av fersk hyse fra 7965 tonn i 2013 til 8606 tonn i fjor.

Det er flere årsaker til at norske båter leverer mindre fisk i danske havner. En er at flere båter enten er solgt, eller har blitt satt inn i annet mer lønnsomt fiske enn trålfiske i Skagerrak. En like viktig årsak er at det har vært mindre sei tilgjengelig lengst sør, og da blir det mer fornuftig å sende fersk fisk med bil til Danmark, enn å gå til dansk havn for å levere fisken.

Prisgevinst på auksjon

I perioder med lave torskepriser er det også mindre å hente i form av prisgevinst på danske auksjoner. Selv om prisene normalt er høyere enn de fiskerne får ved å levere i Norge, er gevinsten mindre når fiskeprisene er lave. Samtidig har prisen på diesel vært høy de siste årene. Dette sammen med det faktum at det tar tid å gå til dansk havn har nok vært medvirkende til at en del fartøyer som tidligere har vært gjengangere i danske havner har foretrukket å levere i Norge.

Det gjenstår nå å se om høyere hvitfiskpriser kombinert med lavere drivstoffutgifter over tid kan gjøre det mer lønnsomt å levere i Danmark. Levering av fersk fisk med bil medfører at fisken som oftest er mindre fersk når den selges på auksjon. For danske foredlingsbedrifter, som trenger større kvantum med fisk, er det ofte liten forskjell på ferskhet om fisken sendes direkte fra Norge, eller om den går losses i Danmark og kjøpes på auksjon.

Katla sto for mye av de norske flatfisklandingene i Danmark. Båten er nå solgt til Nord-Norge.

Forbruk dekkes av økt pris

Minst like viktig er endringene i styrkeforholdet mellom norske og danske kroner. I fjor fikk norske fartøyer i snitt 24,10 danske kroner for torsk levert i Danmark. Den danske kronen er for tiden cirka fem prosent sterkere mot norske kroner enn for ett år siden. Med nåværende kurs tilsvarer 24,10 kroner 28,34 norske kroner. Med snittkursen i fjor tilsvarte 24,10 danske kroner 26,96 norske kroner. For de fleste fartøyer betyr dette i praksis at dieselkostnadene ved å gå til Danmark langt på vei dekkes inn av verdiøkningen på danske kroner.

Norske fartøyers leveringer av fisk i Danmark 2010 – 2014

Kilde: Fødevarestyrelsen

Gjennomsnittlig pris for fisk levert av norske fartøyer i Danmark

Kilde: Fødevarestyrelsen

The post Færre båter leverer i Danmark appeared first on Kystmagasinet.

Nærings- og fiskeridepartementet sender på høyring forslag om endringar i marknadsavgifta for sektorane laks, aure og pelagisk fisk. Høyringsnotatet følgjer opp evalueringa av Sjømatrådet som vart gjennomført i 2014. Evalueringa peikte på at ein bør gå gjennom marknadsføringsarbeidet og finansieringsmodellen i lys av endringar i både bransjar og marknader.

The post Foreslår differensiert marknadsavgift for sjømat appeared first on Kystmagasinet.

Hydrogenperoksid (H2O2) er et vanlig desinfeksjonsmiddel som brukes i landbruket, husholdninger, industrien, og til vannrensing. Det kan også fjerne lakselus på laksefisk. Fisken behandles i brønnbåt eller lukket presenning før den slippes lusefri tilbake i merden. Hydrogenperoksid brytes ned ved fortynning og spaltes til vann og oksygen.

En foreløpig oversikt viser at det i 2014 ble brukt over 30.000 tonn av virkestoffet hydrogenperoksid, noe som er fire ganger mer enn i 2013.

Effektivt middel

- Hydrogenperoksid er effektivt, men krever store volumer for hver behandling. Det er kostbart for lakseprodusentene, og ved gjentatte behandlinger kan det også påføre fisken stress, noe man helst vil unngå, sier veterinær og fagsjef Ketil Rykhus i FHL. Han er nasjonal koordinator for lusearbeidet i havbruksnæringen.

Hydrogenperoksid er et effektivt middel mot lus, men krever store volumer for hver behandling. Foto: Terje Engø.

Det er flere årsaker til økningen. Mange behandlinger blir nå utført i merd og ikke i brønnbåt. Det er ofte mer skånsomt for fisken, men krever større mengder hydrogenperoksid. Virkestoffet er dessuten effektivt mot en gjelleamøbe (AGD) som det ved flere tilfeller måtte settes inn behandling mot i året som gikk.

Bruken av andre legemidler som emamektin og flubenzuroner økte også i 2014, men mindre enn hydrogenperoksid. Diflubenzuron og teflubenzuron økte med anslagsvis 50 prosent. Disse midlene hemmer lusens skallskifte, og kan også påvirke andre skalldyr i havet. Myndighetene anbefaler derfor restriktiv bruk av disse midlene i sommermånedene når hummer skifter skall, og skalldyr har sine larveperioder.

Viktig å veksle mellom de ulike midlene

Statistikk over hvordan midlene brukes gjennom året, viser at næringen har en ansvarlig holdning til bruk av legemidler. I tillegg til miljøhensyn er det viktig å være mest mulig tilbakeholden med legemiddelbruken siden det på ett eller annet tidspunkt vil oppstå motstandsdyktighet, såkalt resistens. Av samme årsak er det også viktig med rotasjonsbehandling, det vil si at man veksler på bruken av de ulike midlene.

Har advart mot resistens

- Resistens mot disse legemidlene er noe vi har advart mot lenge. Etter vår mening har myndighetenes pålegg om å gjennomføre stadige og omfattende behandlinger, spesielt enkelte steder på våren, bidratt til å framskynde resistensutviklingen hos lusa. Det paradoksale er at forskningen viser at lus som enten kommer fra havet eller fra lakseanlegg, egentlig har relativt liten påvirkning på villaksbestandene sammenliknet med andre uheldige faktorer for villaksen, sier Rykhus.

Tar i bruk nye ”lusevåpen”

Lakselus er en parasitt som lever naturlig i havet. I havbruk har lus mulighet til å formere seg i større omfang enn på villfisk. Derfor jobber havbruksnæringen for å holde lave nivåer hele året, slik at lusa ikke utvikler seg til kjønnsmodne stadier og kan formere seg. Lave lusenivåer bidrar til bedre fiskevelferd, fiskehelse og bedre økonomi for næringen.

- Vår store utfordring nå er å ta i bruk alternativene til legemidlene for å sikre lave lusenivåer. Både rensefisk, laser, avskjerming, ulike former for bruk av vann, og nye merdkonsepter blir nå tatt i bruk langs hele kysten, sier Rykhus. I tillegg har både avlsarbeid og fôr positiv innvirkning på lusenivåene.

The post Økt bruk av legemidler mot lakselus appeared first on Kystmagasinet.

-Før ”Nybo”, ”Ligrunn” og ”Inger Hildur” i helgen ankom Tromsø, hadde de funnet nullgrensen for sild i nord ved Malangsgrunnen. Overvintringsfjordene ble undersøkt, men de var også nå tomme for sild. Hovedkonklusjonen er at dette toktet antagelig er beste toktet som noen gang er gjennomført under sildas gytevandring.

Det har aldri vært en så bra dekning i tid og rom som dette. Vi kan også konkludere med at kvaliteten på dataene som er samlet inn er av en vitenskapelig tilfredsstillende kvalitet, hvilket tilsier at toktet har vært en suksess.

Fartøyene samlet i havenen i Tromsø. Foto: Jostein Røttingen.

Siste kvalitetssikring av data

Fartøyene ble liggende i Tromsø i helgen slik at teknikere og forskere på alle fartøyene fikk anledning til å gå nøye gjennom alt av data. Teknikerne diskuterte alderslesing og allokering av sild til riktige årsklasser, samt sildas modningsstadier. Det er viktig å vite om silda er gytemoden eller ikke.

Forskerne på sin side gikk gjennom alle akustiske data som skal benyttes til bestandsestimeringen. Dette for å kvalitetssikre at allokering av akustiske observasjoner til sild var lik på alle tre fartøyene.

Oppsummeringsmøte 

Til slutt ble det gjennomført et oppsummeringsmøte på broa på ”Nybo” der fiskere og forskere diskuterte toktet. Det var oppløftende for alle å høre hvor positive forskerne var med hensyn til toktets kvalitet, men også med hensyn på alt som var observert av sild langs kysten.

Også fiskerne som har bidratt på toktet var meget positive, selv om de mener at vi burde bruke sonaren mer og kanskje mister sild nær overflaten. Alle er nå innforstått med at selv om resultatene ser oppløftende ut, vil en endelig vurdering av mengdene av sild som er observert, sammenlignet med tidligere gytetokt, maitokt og offisiell bestandsvurdering, først vil bli gjort når analysene er gjennomført og toktrapport er ferdigstilt innen utgangen av februar.

The post Tidenes beste gytetokt appeared first on Kystmagasinet.

Dette er en 74×15,8 meter stor og hypermoderne, kombinert snurper/tråler til rederne Petter Geir, Reidar og Per Smådal i Fosnavåg. Det er Havyards eget designselskap, Havyard Design & Solutions, som har stått for tegningsmateriale og prosjektering, og det er samarbeidsverftet deres i Tyrkia som har bygd skroget. Fartøyet skal ferdigstilles ved verftet i Leirvik og overleveres til sine nye eiere i april 2015.

- Dette er den sjette båten vår og det tredje nybygget. Vi startet diskusjonene og trakk de første linjene sammen med Havyard allerede tilbake i 2009. Å planlegge ny båt er en spennende prosess og samtidig en stor beslutning for et rederi som vårt. Vi legger stor vekt på at vi skal ha et moderne fartøy og skape en god og trygg arbeidsplass for mannskapet. Derfor har vi ikke forhastet oss og brukt god tid på å tenke gjennom både de store linjene og de enkelte detaljene før vi besluttet å sette i gang. Sammen med Havyard har vi utviklet det vi selvsagt mener blir den beste fiskebåten hittil når den blir levert, sa Petter Geir Smådal, skipper og en av rederne i Smaragd da nyheten om byggingen ble lansert.

Fra sjøsettingsdagen med involverte parter i front. Foto: Cemre Shipyard.

Nybygget får innebygd notbinge, som gir forbedrede arbeidsforhold for mannskapet, og arrangementet vil forenkle nothåndteringen i dårlig vær. Man vil også redusere lysmengden ut fra båten under kasting på natta. Rederiet har også valgt å lukke shelterdekket, noe som også bidrar til bedre arbeidsforhold for mannskapet, samt at det vil forenkle renholdet av fartøyet. I tillegg til pumping av fisk fra nota midtskips blir fartøyet utrustet for pumping fra hekken, slik at man slipper å ta trålposen fram på siden. Både ved pumping fra not og trål er systemene spesielt utformet for skånsom håndtering av fisken.

Fisketankene er utformet for god sirkulasjon av kjølt vann slik at all fisken blir effektivt kjølt ned. Tankene er utformet slik at de er tilpasset enkel reingjøring ved hjelp av automatiske tankvaskmaskiner. Med tanke på forskningsoppdrag er fartøyet forberedt for installasjon av senkekjøl, og er utrustet med ekstra laboratorium og lugarfasiliteter. Innredningen har høy kvalitet og vil være attraktiv for mannskapet. Kystmagasinet kommer tilbake med mer utfyllende informasjon når fartøyet skal overleveres.

The post Smaragd sjøsatt i Tyrkia appeared first on Kystmagasinet.

Det gamle Domusbygget er for lengst revet og råbygget til det nye bygget stod klart i høst. Nå gjenstår det å kle igjen og innrede den sju etasjer høye bygningen. I tillegg skal det også bygges ny kaipromenade på yttersiden.

Spesielt bygg

-Dette har vært en lang prosess, men til sommeren står bygningen klar, forteller forvaltningssjef i Norges Råfisklag, Lena Pettersen. Etter planen skal dørene til Kystens Hus åpnes 1. juli neste år, og dette skal selvfølgelig markeres på en storstilt måte.

-Det er litt tidlig å si noe om markeringen. Dette er under planlegging, men ikke helt bestemt enda, sier hun.

Det blir uansett et helt spesielt bygg kan Pettersen avsløre. Med sju etasjer, der øverste etasje er litt mer tilbaketrukket enn de seks øvrige etasjene, og 12 000 kvadratmeter gulvareal, skal det være plass til både butikker, møtelokaler og kontorlandskap.

Til sommeren står sjømatnæringens egen storstue, Kystens Hus, ferdig på den gamle Domustomta i Tromsø. Illustrasjon: Narud Stokke Wiig Architects

Mangfold

Bygget har en kostnad på rundt 350 millioner kroner, og flere stor aktører og bedrifter står klare til å flytte inn. Foruten Norges Råfisklag vil også Fiskeridirektoratet, Norges Sjømatråd, Innovasjon Norge, Lerøy Aurora og forskningsinstitusjoner som Nofima, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Tromsø bli å finne i bygget.

-Det vil også være plass for noen mindre Nordnorske aktører, men disse er ikke klare enda. Vi er opptatt av å samle aktører for skape en næringsklynge som viser mangfoldet innen sjømat, fortsetter Pettersen.

I første etasje skal det inn restauranter, butikker og et mattorg, samt et gedigent saltvannsakvarium med et utvalg av fiskearter fra hele kysten. Her vil det også være åpne arealer med glassvinduer mot yttersida og kaisiden.

I høst stod råbygget klart på Domustomta i Tromsø. Foto: Alf Fagerheim

Arena for læring

I etasjen over vil det være utstillinger, med mulighet til opplæring og formidling av kystkultur og forskning innen maritim sektor. Besøkende vil også kunne se «live» på tv-skjermer, hvordan livet går i Hammerfest, Båtsfjord, Myre og flere andre fiskerisamfunn langs kysten.

-Dette skal være en utstillingsarena for sjømatnæringen, som skal vise barn og ungdom de mulighetene som finnes i næringen. Utstillingene skal også kunne benyttes i reiselivssammenheng, og vi håper at dette skal være med å trekke folk og tilreisende til senteret. Det skal ikke bare være en arena for næringen, men også for mat, matkultur og helse innen sjømat. Det siste er et aktuelt og positivt aspekt innen sjømatnæringen, avslutter Pettersen.

The post Kystens møteplass for kultur og næring appeared first on Kystmagasinet.

Norges største oppdretter av røye finner vi i Vesterålen, nærmere bestemt i Sigerfjord, bare noen få kilometer fra Sortland. Med en årlig produksjon på 230 tonn står Sigerfjord Fisk for rundt 70 prosent av den totale røyeproduksjonen her i landet.

Det skjæres filet av det aller meste av røya som produseres.

Beskyttet merkevare

Bedriften bruker betegnelsen ishavsrøye, og markedsfører det under merkenavnet Ishavsrøye fra Vesterålen. Det er dermed blitt en merkevare som er geografisk beskyttet.

-Det er med Ishavsrøye fra Vesterålen som med Cognac; produseres den utenfor regionen kan man ikke benytte samme betegnelse, sier eier og daglig leder Trond Geir Reinsnes.

Røya har lenge levd i skyggen av både laks og ørret, men bedriften har tatt noen markedsgrep for å gjøre den mer synlig for forbrukerne. Blant annet har de investert i egen pakkemaskin som atmosfærepakker filetene parvis, og ikke minst har de utviklet egen emballasje for sine nisjeprodukter i samarbeid med Norsk Designråd.

-Et viktig poeng er å fortelle forbrukerne hvor ishavsrøya kommer fra. Eget merkenavn og egen emballasje gjør det enklere å få innpass i butikkene, blant annet i Østlandsområdet, forteller Reinsnes, og legger til at den nye emballasjen har fått god respons fra butikkene og kundene.

Ishavsrøye fra Vesterålen er blitt en ettertraktet merkevare. Årlig selges om lag 230 tonn ishavsrøye som er produsert i Sigerfjord.

Økende etterspørsel

-Vi ønsker å være god på hjemmebane, og har bygd opp markedet i Norge. Blant annet har vi fått store kunder som Hurtigruten, Norges-gruppen og Egon-kjeden, forteller han. Sistnevnte kunde har gjort at også nye og yngre kundegrupper har fått kjennskap til røya. Det er også de store kundene som har gitt en markant økning i omsetningen for bedriften.

-Vi har hatt en økning i filetsalget på 30 prosent fra i fjor, og det er takket være de store kundene, forteller han. Likevel har de også opplevd større etterspørsel av røye i butikkene, og har satset spesielt mye på å vise frem produktene i butikk-kjedene i Sør-Norge. Vesterålsbedriften satser også på produksjon av nisjeprodukter av røya, som rakfisk og røkt røye. Dette er produkter som flere og flere setter stor pris på forteller han.

-Det har vært en økende interesse for disse produktene, spesielt for rakfisk av røye. Og spesielt i Vesterålen, Harstad-regionen og indre Troms. Reinsnes tror årsaken kan være at rakfisk av røye ikke har den voldsomme lukten, som kjennetegner tradisjonell rakfisk. Samtidig er smaken lettere og konsistensen bedre. Selv om produksjonen av rakfisk kun står for 2-3 prosent av den årlige omsetningen, produserer de likevel mellom 1,5 og 2 tonn rakfisk i året. Det aller meste rakes og selges utover høsten og frem til jul.

Etter at røya er tatt på land kjøres den gjennom en egen sløyemaskin.

Oppdrettspioner

Reinsnes er en av pionerne innen røyeoppdrett her i landet. Han startet så tidlig som på begynnelsen av 1980-tallet. Selv om produksjonsmengden ikke kan måle seg med det som produseres av ørret og laks har han hele tiden vært nøktern i satsingen.

-Vi har et ønske om å komme opp mot 300 tonn per år for at det skal bli økonomi i det. Mindre produksjon enn den vi har i dag vil ikke være lønnsom, sier han. Etterspørselen er også størst i sommerhalvåret, og da spesielt etter filet. I motsetning til vinteren da produksjonen ligger på om lag 1,5 tonn per uke, er produksjonen på sommeren opp mot syv tonn i uka.

Det er også om sommeren røya er av beste kvalitet, har størst biomasse og har en sterkere rødfarge. På denne tiden av året er det store mengder hoppekreps i sjøen i Vesterålen, som er naturlig føde for røya og som gir en finere innfarging og en bedre rødfarge. Det er et stort pluss, som gjør at kvaliteten overgår andre androme fiskeslag. Men det er ikke bare fordeler med varme somre, slik man opplevde i Nord-Norge sist sommer.

-Varmen bød på problemer for røya, og vi mistet en del fisk på grunn av at vannet vi bruker på anlegget ikke var kaldt nok, kan Reinsnes fortelle.

Fabrikken ligger idyllisk til i Sigerfjord. Her har bedriften også eget utsalg.

Lusefri

Det er viktig å gjenskape forholdene slik at syklusen blir lik den sjørøya har i naturlig omgivelser. Det ligger mye arbeid bak utvikling av teknologi og prøving og feiling for å komme dit Reinsnes og Sigerfjord Fisk er i dag.

-Vi har prøvd og feilet en del, og vi opplevde stor dødelighet i begynnelsen. Det er fremdeles utfordringer når det gjelder yngelproduksjon, men vi er blitt betydelig flinkere og bedre. Man kan ikke sammenligne oppdrett av røye med laks, da laksen er enklere å produsere, forteller han.

De største utfordringene i produksjonssyklusen er på vinterstid, og for å gjenskape mest mulig naturlig forhold i sjøanleggene har de utviklet egne skjørt til merdene. Disse ligger rundt den øvre delen av nøtene i merdene slik at når det tilsettes ferskvann blir det naturlig brakkvann for røya. Fordelen er derimot at røye er uten vaksiner, kjemikalier og luseplager, som lakseoppdretterne sliter med. Dette er et ikke-problem. Lakselusa tåler faktisk ikke ferskvann.

Fakta Sigerfjord Fisk AS:

-Startet opp i 1991 og holder til i Sigerfjord, Sortland kommune. -Har eget smoltanlegg, oppdrettsanlegg og slakteri. -Bedriften har 9 ansatte. -Produserer 230 tonn røye (2014). -Bedriften står for ca 70 % av oppdrett av ishavsrøye i Norge. -Slakter om lag 6-7 tonn per uke i sommerhalvåret, og rundt 1,5-2,5 tonn per uke i vintermånedene. -Røya settes ut i havet når den er 70 gram, og er slakterklar når den når ca 700 gram.

The post Ishavsrøya fra Vesterålen erobrer markedet appeared first on Kystmagasinet.

Hele 133 fartøyer utstyrt med motorer oppført med 1.000 hestekrefter, en ytelse tilpasset NOx-reglene. Mange av disse kan, om det skulle bli nødvendig, oppjustere motorenes krefter. Fortsatt bygges det båter med motorer som skal yte 1.000 hestekrefter. Men de fleste har atskillig mer kraft om de slippes løs.

Med hele 11.000 hestekrefter skjult i betegnelsen Wärtsila SCV 950-P580 har Gardar desidert flest hestekrefter i den norske fiskeflåten. Gardar er bygd i 1998 ved Flekkefjord Slipp og Maskinfabrikk som Serene for irske eiere. Gardar kjøpte båten fra Island hvor den hadde navnet Beitir. Denne båten hører til en generasjon hvor det fortsatt var om å gjøre å ha store krefer. Siden har økende drivstoffpriser endret fokus mot bedre drivstofføkonomi. Gardar kan også seiles svært økonomisk. Men da seiler den med masse ubrukte krefter.

Motorens ytelse forteller ikke alt

Det er ikke alltid rettferdig å sammenligne bare hovedmotorens ytelse. Det er først når man slår sammen ytelse til hovedmotor og hjelpemotorer at de reelle kreftene kommer frem. I tillegg kan ytelse sees i forhold til båtens vekt. En del fartøyer har en hovedmotor, samtidig som de kan utnytte kraft fra hjelpemotorer til å øke energien som brukes til fremdrift.

Trål krever mest

Hvilket behov fartøyer har for kraft til fremdrift varierer ikke bare med størrelse, men også hva slags fiskeri fartøyet brukes til. Trål er det fisket som krever mest energi. Av femten fartøyer med hovedmotor som yter over 7.500 hestekrefter, er det en blanding av trålere og pelagiske fartøyer. Ett av fartøyene er 99,5 meter lange Juvel som tråler etter krill i Antarktis. Den har en hovedmotor som yter 8.200 hestekrefter.

De to andre krilltrålerne er på langt nær like godt utstyrt med hestekrefter. 84 meter lange Saga Sea, som er veteranen innen krilltråling, har «bare» 6.000 hestekrefter, mens Aker Biomarine sitt andre fartøy, 134 meter lange Antarctic Sea, tross lengden må klare seg med 5.310 hestekrefter.

1.000 eller 4.240 hester?

Ett eksempel på skjulte krefter er 37 meter lange Einar Erlend som i fjor ble levert fra Vestverftet i Hvide Sande til redere i Bodø. Båten, som ble designet av Solstrand trading AS i Tomrefjord, er er utstyrt med en sekssylindret Mitsubishi S6U-MPTK med ytelse på 1.000 hestekrefter, som sørger for fremdrift. I tillegg har den to Mitsubishi hjelpemotorer, hver med en ytelse på 1320 hestekrefter.

Valg av hovedmotor synes å være gjort med tanke på å kunne øke ytelsen i fremtiden. Dette er en motor hvor andre fartøyer tar ut 1.600 hester. Det vil si at om det skulle bli nødvendig kan det produseres 4.240 hestekrefter i maskinrommet. Det er uten tvil en ytelse svært få båter under 40 meter kan hamle opp med. Det er også interessant, at ved bare å bruke 1.000 hestekrefter av hovedmotorens ytelse, løser rederen problemet med NOx.

Med lengde på 37 meter og hele 4.220 hestekrefter i maskinrommet er Einar Erlend bygget både med mulighet til forlengelse og tilpasning til NOx-reglene.

De eldste er sterkest

En kraftkar er også Havfisk sin tråler Vesttind. Den 60 meter lange tråleren har en hovedmotor som sparker fra med hele 7.510 hester. Det er mer enn de nye Havfisktrålerne Gadus Poseidon, Gadus Njord og Gadus Neptun. Disse trålerne har alle en største lengde på 69,8 meter, nesten ti meter lengre enn Vesttind. Mest av alt demonstrerer det utviklingen som har skjedd innen skrog, fremdrift og hvordan båtene er driftes. Vesttind er bygget i år 2000.

Godt utstyrt linebåt

Linebåten Frøyanes, med lengde 60 meter, bygget i 2011, er utstyrt med en hovedmotor på 4.158 hestekrefter. Frøyanes Senior, som tilhører samme rederi, har bare 1.521 hestekrefter. Forskjellen er at Frøyanes er utrustet med dieselelektrisk fremdrift i form av to elektromotorer på 800 kW hver. Tre Yanmar dieselgeneratorer på 1.250 hk hver sørger for den elektriske kraften. I direktoratets fartøyregister er antakelig alle motorer, inklusiv havneaggregat, inkludert når motorkraft oppgis til godt over 4.000 hestekrefter.

Flere av fartøyene i oversikten har to fremdriftsmotorer. Tallene for hvert enkelt fartøy viser derfor nødvendigvis ikke hvor mye kraft hovedmotoren har, men i noen få tilfeller hvor mye kraft fremdriftsmotorene har.

70 meter lange Rogne har 4.080 hestekrefter. Hadde den blitt bygget for 10 år siden ville nok rederen plusset på et par tusen hestekrefter. I stedet har den tre hjelpemotorer som yter 500 kW, totalt 2.000 hester. Disse kan brukes til å booste kraften som brukes til fremdrift.

Mindre hovedmotorer

Det synes også være tydelig at de fleste nye pelagiske trålere/notbåter utstyres med mindre hestekrefter enn hva som var vanlig tidligere. En årsak er at den reelle kraften skjules bak hovedmotorens ytelse. Man har mulighet til å overføre kraft fra hjelpemotorer til aksling, og i noen tilfeller faktisk kunne sørge for fremdrift utelukkende ved hjelp av hjelpemotorer. Av de femten fartøyene som er oppført i fartøyregisteret med mer enn 7.000 hestekrefter er bare to nyere enn femten år.

Når Kystmagasinet likevel har valgt å sette sammen en oversikt bare basert på hovedmotor(er), skyldes det at det ville vært en tilnærmet umulig oppgave å få oversikt over hva samtlige båter har av reell kraft som kan overføres til propell.

Harto er ingen storbåt. Men selv om den bare er 28 meter lang, har den en hovedmotor som yter 1.630 hestekrefter. Det betyr at den havner på en 89. plass i rankingen over hvem som har størst motorkraft.

Samlet har de 244 båtene i oversikten en ytelse på 778.474 hestekrefter. Det gir et snitt på 3.196 hk. Vi har delt oversikten inn i ulike ytelsesgrupper for å gjøre den enklere å finne frem. Mellom mange fartøyer skiller det bare en eneste hestekraft. I disse tilfellene kan det gjerne være at ved omregning fra kW så har noen kuttet desimalene, mens andre har foretatt korrekt avrunding. Kystmagasinet har forholdt seg til Fiskeridirektoratets fartøyregister og det som er oppgitt som ytelse.

Kilde: Fiskeridirektoratets fartøyregister

Kilde: Fiskeridirektoratets fartøyregister

Kilde: Fiskeridirektoratets fartøyregister

Kilde: Fiskeridirektoratets fartøyregister

Kilde: Fiskeridirektoratets fartøyregister

Kilde: Fiskeridirektoratets fartøyregister

Kilde: Fiskeridirektoratets fartøyregister

Kilde: Fiskeridirektoratets fartøyregister

Kilde: Fiskeridirektoratets fartøyregister

The post Fiskeflåtens kraftkarer appeared first on Kystmagasinet.

Spania er et av Europas største markeder for fisk og sjømat. Og i mange år har landet ligget på topp i Europa når det gjelder konsum av sjømat. Med et snitt på 42,9 kilo per innbygger per år er det bare Portugal med sine 61 kilo som spiser mer sjømat enn spanjolene.

Stort ferskmarked

En studie gjort av Departementet for landbruk, mat og miljø viser at halvparten av konsumet av sjømat foregår i hjemmet. I snitt spiste spanjolene 26,8 kilo sjømat i hjemmet i 2013, som var en økning på 1,8 % fra forrige år. Samtidig brukte spanjolene 13,12 % (+ 4 %) eller rundt 200 euro per år av husholdningsbudsjettet på sjømat. Småbarnsfamilier, eldre og barnløse par i småbyene er de gruppene som har den høyeste andelen av sjømatkonsum i hjemmet, og konsumet er størst i provinsene Castilla og Leon, Galicia og Asturias.

Over halvparten (58 %) av sjømaten som spanjolene kjøper til sitt forbruk i hjemmet er av fersk kvalitet, noe som viser at dette segmentet har hatt en økning på 0,2 % hvert år de siste årene. Av dette utgjør fersk fisk-andelen 44,6 %, deretter kommer andelen frossen fisk med 12 %. Spanjolene foretrekker at maten må være av fersk kvalitet, noe omsetningen ved de mange ferskvaremarkedene viser. Hypermarkedkjedene har også sett viktigheten av dette, og tilbyr ferskvaredisker med variert utvalg av sjømat av god kvalitet.

Hypermarkedkjedene, som Condis, Mercadona og Carrefour, har ferskvaredisker som tilbyr fersk sjømat med god kvalitet.

Bruker mer penger på mat

At den spanske økonomien går bedre, bekreftet markedssjef Juan Bergas i Innovasjon Norge i Madrid, under Norges Sjømatråds seminar under sjømatmessa i Barcelona i september. Tross økonomiske utfordringer i Spania viser tallene at spanjolene bruker mer penger på mat. I fjor (2013) brukte spanjolene i alt 101 milliarder euro på mat, som er en økning på 0,6 % fra 2012. Spanjolene brukte også 0,3 % mer av sitt husholdningsforbruk på fisk og sjømat.

For å dekke opp den store etterspørselen må Spania importere store deler fisk og sjømat, blant annet fra andre EU-land, Norge og Island. Cirka 1,5 millioner tonn sjømat, til en verdi av fem milliarder euro, ble importert i 2013. Dette er en svak nedgang i volumet og verdien fra 2012, med henholdsvis -1,2 % og -2,9 %. Spania er en stor eksportør av fisk og sjømat, og to tredjedeler går til EU. Størsteparten av den spanske sjømateksporten på 620.000 tonn går til EUs eget marked, men spanjolene har i løpet av fjoråret opplevd en svak nedgang både i eksportvolum (-4,5 %) og eksportverdien (-2,6 %) fra 2012.

Over halvparten av fisken og sjømaten spanjolene kjøper til hjemmebruk er av fersk kvalitet.

Fiskeflåten

Spanske fiskefartøyer landet 812.465 tonn fisk i 2012, hvor av 766.073 tonn eller 94 % ble landet i hjemlige havner, mens 46.392 ble landet i utenlandske havner. Samme år utgjorde fiskeflåten til sammen 10116 fartøyer med en bruttotonnasje på 384.795 tonn. I perioden fra 2011 til 2013 har det vært en nedgang på 6 % i antall fartøyer, fra 10505 til 9871 fartøyer. Den største nedgangen var blant linebåtene. I den årlig økonomiske rapporten om EUs fiskeriflåte for 2013, utgitt av Scientific, Technical and Economic Commitee for fisheries (STECF), viser at lønnsomheten til den spanske flåten har svingt mye gjennom de siste tiårene. Den positive trenden er at, i perioden 2008 til 2012, så har flåtens lønnsomhet forbedret seg betraktelig, og i 2011 gikk den sågar med fortjeneste.

Galicia-provinsen i den nordvestlige delen av Spania har den største andelen med 4.739 fartøyer, som utgjorde 48 % av den spanske fiskeflåten i 2012. Etterfulgt av Baskerland, Andalucia, Catalonia og Kanariøyene. Sistnevnte har en flåte på 836 fartøyer, som utgjør 8,5 % av den spanske flåten.

Fiskerisektoren i landet er delt inn etter landets kystlinjer mot Atlanterhavet og Middelhavet, og av landets 17 provinser har 12 av disse en egen fiskerisektor. Størrelsen og omsetningen hos de regionale sektorene varierer mye. Nevnte Galicia har dessuten den mest omfattende fiskerisektoren i hele Spania. Her ligger også Europas fiskeriby nummer en, Vigo, som er den havnen i Europa hvor det landes mest fisk per år.

 I snitt spiste spanjolene 26,8 kilo sjømat per innbygger i 2013.

Oppdrettsnæringen

I 2013 var Spania største oppdrettsnasjon i Europa med en produksjon på 253.000 tonn fisk og sjømat. Oppdrett av arter som piggvar, tungeflyndre, brasme, havabbor og musling utgjør størsteparten av oppdrettssektoren. I tillegg utgjør oppdrett av ferskvannsfisker, som regnbueørret og ål, omtrent 10 000 tonn per år. Når det gjelder musling, står oppdrettene ved Vigo, Ponteverda, Arousa, Muros og Ares i Galicia-provinsen for 95 % av Spania totale muslingproduksjon, og er viden kjent for sin gode kvalitet. Varmt og næringsrikt sjøvann, geografisk beliggenhet i beskyttende omgivelser langs kysten i nordvest er viktige faktorer for å oppnå denne unike kvaliteten. Med en årlig produksjon på 200.000 tonn musling og rundt 8.000 sysselsatte gjør denne sjømatproduksjonen til en av verdens største.

Også spanske piggvar-oppdrett har lange tradisjoner. Den startet i Galicia så tidlig som i 1983, og den første produksjon av piggvar ble solgt to år senere for 15 euro per kilo. Denne sektoren har opplevd gode og dårlige år med produksjon, men i 2013 ble det produsert og solgt 8.120 tonn.

Spania importerte cirka 1,5 millioner tonn sjømat, til en verdi av 5 milliarder euro, i 2013.

Foredlingsindustrien

Spania har den største fiskeforedlingsindustrien i Europa med en omsetning på 3,9 milliarder euro og 18.000 ansatte i over 480 ulike bedrifter (2012). Det utgjør 15 % av sysselsatte innen fiskeforedlingsindustrien i hele EU. Foredling av fisk og sjømat har lange tradisjoner tilbake i tid og har vært økonomisk viktig for mange spanske kystsamfunn. Industrien har vært viktig for sysselsettingen i områder hvor det har vært vanskelig med å få jobb eller et lite variert arbeidsmarked. Industrien har over tid klart å respondere til trender i etterspørselen, både i det hjemlige markedet og viktige utenlandske markeder. Og den har klart å omstille seg til å bli mindre avhengig av de lokale fiskemarkedene, som det er svært mange av over hele Spania, til fordel for internasjonale kunder.

Mange av bedriftene har utviklet kvaliteten på semi-produserte produkter, og klart å utvikle nye produkter og tilvirkningsmetoder. Hermetisering-produksjonen er et godt eksempel på dette. Det er den viktigste foredlingssektoren i landet, med en produksjon på 348.000 tonn årlig og til en markedsverdi på to milliarder euro. Deretter følger frossen fisk og sjømat, som tunfisk, lysing og sardiner, med en produksjon på 160.000 tonn, av dette går halvparten til eksport.

The post Spania – Europas største sjømatmarked appeared first on Kystmagasinet.

Under messen, hvor vinneren deltar som gjest hos Stiftelsen Nor-Fishing, får personen muligheten til å sette seg inn i det siste av oppdrettsteknologi og opprette kontakt med et stort nettverk med eksperter. Vinneren får også delta på alle store arrangementer under messen.

Det forventes at vinneren, av stipendet, som bør ha en slags tilknytning til oppdrettsnæringen, kommuniserer inntrykkene og lærdommen fra messedeltagelsen videre etter å ha returnert til hjemlandet sitt. Reisestipendet ble innført før fjorårets Nor-Fishing og ble en umiddelbar suksess. På grunn av erfaringene fra i fjor videreføres altså stipendet. Stiftelsen Nor-Fishing tar i mot søknader frem til 1. juni.

The post Deler norsk oppdrettsteknologi med utviklingsland appeared first on Kystmagasinet.

For om lag 50 år siden ble fiskemarkedene organisert rundt omkring i de fleste spanske byene. Den gang ble fiskemarkedene, eller de sentrale utsalgsstedene for fisk og sjømat, organisert i hver bydel eller geografisk område. De tradisjonelle fiskemarkedene i byene har fortsatt en stor del av omsetningen, men har etter hvert fått sterk konkurranse fra super- og hypermarkedene.

Mercabarna har to enorme frysehaller, som er bortimot 15 meter under taket.

Nest størst

Mercabarna i den katalonske hovedstaden, Barcelona, er landets nest største fiskehall etter Mercamadrid. Hit kommer alt av importert fisk og sjømat fra alle verdens hjørner før den blir videresolgt til fiskehandlere, restauranter, hoteller og supermarkeder i hele Catalonia-provinsen.

-Samlet sett omsettes det gjennom Mercabarna mellom 85.000-90.000 tonn fersk fisk og sjømat årlig. I tillegg kommer all frossen fisk, forteller Leandro Serra Pallarès. Han er president for fiskehandlerforeningen ved Mercabarna, og tar oss med på en omvisning i den gigantiske fiskehallen i Barcelona.

Den hellige apostelen Andreas er skytshelgen for blant annet fiskere og fiskehandlere i den katolske kirke.

Tøffere tider

To fiskehaller, hver på lengde med en fotballbane og om lag tretti meter bred, ligger side om side og huser bortimot 120 fiskeselgere og importører. Fra enmannsfirmaer til større bedrifter med åtte-ti ansatte. Enkelte av de store salgsfirmaene har mellom 10-20 millioner euro i årsomsetning og rundt 200 kunder som de daglig eller ukentlig server med fisk og sjømat. Kundene er alt fra fiskehandlere ved de mange markedene rundt i Barcelona, butikker, restauranter, catering, hoteller og fastfoodbarer.

Pallarès kan fortelle om tøffere tider for både fiskeselgere ved Mercabarna og kundene. Har man ikke god kreditt eller kan betale kontant er det vanskelig å få kjøpe fisk.

-Det er etter hvert blitt slik at det er viktigere å få inn penger enn å selge fisken, sier han.

President for fiskehandlerforeningen ved Mercabarna i Barcelona, Leandro Serra Pallarès.

Pris, pris, pris

-Før finanskrisen var vi oppe i over 100.000 tonn per år. Da hadde vi også passert Mercamadrid på fersk fisk. Den økonomiske krisen har ført til at folk har skiftet vaner og handler billigere fisk, forteller Pallarès, som legger til at det er tre ting de spanske kundene er opptatt av. Det er pris, pris og pris.

Han trekker frem den norske skreien som eksempel på en eksklusiv og relativt dyr fisk, som en vanlig gjennomsnittlig spansk husholdning ikke har råd til.

-Tidligere var spansk fisk og sjømat dyrere enn den norske, men prisnivået har endret seg, forteller han og legger til at det har gjort at veldig lite av den hjemlige fisken går via de store fiskehallene, som Mercabarna. Den spanske fisken kommer derfor raskere ut til kundene enn importert fisk som går gjennom fiskehallene. Pallares mener likevel fiskehallene er viktige også for omsetning av fisk og sjømat fra den hjemlige fiskeflåten.

-Når så mange importører og selgere er samlet på et sted gjør det at vi er konkurransedyktig på pris. Her får du fisk fra hele verden, eksempelvis tunfisk fra Sri Lanka, lysing fra Norge eller sjøabbor fra Middelhavsområdet. Alt av sjømat får du tak i her på markedet i løpet av en time, og alt selges til rett pris.

Pallares mottar Råfisklagets egen pin, en skrei, av Trygve Myrvang.

Tidene er endret

Mens omvisningen går mot slutten, tar gjestene turen innom et av de enorme fryselagrene. Tidene har forandret seg for importørene innrømmer Pallares.

-For 30 år siden var det frossen fisk som skulle være framtiden i det spanske markedet, både for den hjemlige fiskerinæringen og import. Men spanjolene er vant med å spise fersk fisk, og omsetningen av frossen fisk er derfor minimal både ved fiskehallene og hos fiskehandlere.

Når omvisningen tar slutt og forlater Mercabarna er klokken bortimot fem om morgenen, og aktiviteten i hallen er på sitt mest hektiske.

The post Fiskehallene er viktig for fersk fisk appeared first on Kystmagasinet.

- Det kom inn sju søknader før søknadsfristen for 2015 gikk ut 1. november i fjor. Bare søknaden fra Capefish AS fikk avslag. Av det avsatte beløpet på 16 millioner kroner ble 9,6 millioner tildelt seks søkere, opplyser seniorkonsulent Elisabeth Borthen i Fiskeridirektoratet til Kystmagasinet. Hun opplyser også at dette er midler som skal gå til andre enn forvaltningens egne forskningsinstitusjoner, som Havforskningsinstituttet, NIFES og Fiskeridirektoratet.

Både Sintef og Nofima søkte om støtte til en rekke ulike prosjekter i sine søknader. Alle disse ble innvilget. Fire private bedrifter, Halstensen Granit AS, Polybait AS, Rantind AS og Jørstad Marin AS fikk innvilget sine søknader, mens Capefish AS fikk avslag.

Det er bevilget forskningsmidler for å få på plass tiltak som kan forbedre kvaliteten på fisken som leveres av kystflåten.

Mest til Sintef

Den største potten er gitt til Sintef som mottar nesten 5,6 millioner kroner, mens Nofima følger på andre plass med 2,1 millioner.

I forbindelse med utlysing av forskningsmidlene opplyste direktoratet at tilskuddsordningen er opprettet for å finansiere fiskeriforsking som inntil 2013 er blitt finansiert gjennom tildeling av forskningskvoter. Tilskuddsordningen skal først og fremst bidra til å dekke kostnader med å innhente kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig høsting av de viltlevende marine resursene, men kan også etter en konkret vurdering brukes til annen kunnskapsinnhenting som bidrar til å realisere formålet i havressursloven.

Tilskuddet skal kun dekke kostnader til bruk av fartøy og andre ekstrakostnader ved toktvirksomhet, og det kan maksimalt dekke 50 prosent av kostnadene ved forskningsprosjektet, og kun reelle kostnader som ikke er finansiert gjennom øvrig, ekstern finansiering.

Prosjekter som dekker fiskeriforvaltningens kunnskapsbehov har høyest prioritet, og resultatene fra prosjektene skal gjøres offentlig tilgjengelige. Dette inkluderer både publikasjoner og innsamlede data.

Innvilgede søknader:

SINTEF Fiskeri og Havbruk:

Automatisert linje for teinefiske

750.000 kroner er innvilget i tilskudd til prosjektet «Technology development for effective harvest of snow crab: «CrabTech». Prosjekt skal utvikle en automatisert linje for teinefiske etter snøkrabbe, inkludert av- og påhekting av teiner, egning og håndtering av disse om bord.

Håndtering av pelagisk fisk

375.000 kroner kan brukes på prosjektet «Fremtidens håndtering av pelagisk fangst om bord». Dette er et prosjekt som har pågått siden 2012. Fokus for aktiviteten i 2015 vil være uttesting av ulike sensorteknologier på lasterøret for visualisering av flow i lastelinjer, og økt aktivitet under ombordtakingsprosessen. Dette er et prosjekt som er kvalitetsfremmende for håndtering av pelagisk fisk og den pelagiske trålflåten.

Automatisk veiing

750.000 kroner innvilget i tilskudd, fordelt på to forskningstokt (hver med kr. 375.000) til prosjektet «Automatisk veiing av pelagisk fisk om bord», fase 2. Dette er et prosjekt hvor det er nødvendig å kjøre småskala og fullskala tester om bord på kommersielle fartøy. Det er planlagt forskningstokt for makrell og NVG-sild i 2015 for å teste prototyper i det riktige miljøet for at systemet skal kunne ferdigstilles som planlagt i 2016.

Mellomlagring før slakting ombord

239.575 kroner er tilskuddet til prosjektet «DANTEQ», et prosjekt hvor mellomlagring av levende hvitfisk før slakting om bord på trålere er i fokus. Det ble gjennomført et forskningstokt med F/F Helmer Hansen i mars 2014. Det er behov for å gjenta forsøket for å verifisere data, og det er planlagt et nytt forskningstokt våren 2015 med samme fartøy.

Markedstilpasset produksjon av torsk

400.000 kroner kan brukes til prosjektet «QualiFish, markedstilpasset produksjon av fersk og frosset/tint torsk», et fireårig prosjekt for å øke lønnsomheten i hvitfisksektoren. Utvikling av ny teknologi for lasting av trålfanget fisk, ved hjelp av pumpesystem eller undertrykk, er et delmål i prosjektet. Dette er et særs viktig prosjekt som har høy prioritet for næring og forvaltning.

Levende reker

Forprosjektet «Levende reker» har fått 167.830 kroner i tilskudd til et forprosjekt. Hovedmålet med forprosjektet er å teste i hvilken grad en skånsom pose utgjør en forskjell i kvaliteten på trålfangede reker.

Dypvannsrunddorg

Det er innvilget inntil 443.240 kroner i tilskudd til prosjektet «Utvikling og kommersialisering av dypvannsrunddorg for kystflåten». Dette er et prosjekt for å utvikle og kommersialisere et nytt fiskeredskap med lave investerings- og driftskostnader. Dypvannsrunddorg skal være et alternativ til juksa-, garn- og linefisket i kystflåten i flere fiskerier.

Eco shrimp trawling

752.992 kroner er tildelt til prosjektet «ECO Shrimp trawling», et innovasjonsprosjekt som har som hovedmål å skifte driften av fartøyet Arctic Swan fra trippel bunntråling til trippel semi-pelagisk tråling i fiske etter dypvannsreker. Dette er et prosjekt som er positivt i forhold til bunnhabitater og drivstoffbruk.

Multisept

Det er innvilget inntil 172.494 kroner i tilskudd til prosjektet «Development of multirig semi-pelagic trawling (Multisept)». SINTEF vil i 2015 fokusere på å kvantifisere fiskeevne og energiforbruk ved å bruke bunntrål og semi-pelagisk trål i fiske etter reke, et viktig prosjekt for både næring og forvaltning.

Catch control II

536.648 kroner innvilget til prosjektet «Managing trawl catches by improving the hydrodynamic performance of sorting grid sections and codends (Catch control II)». Hovedmålet for prosjektet er å utvikle sorteringsristseksjoner (kombinert med tårlpose) for bunntrålfisket etter torsk og hyse. Dette gir høy selektiv ytelse og god kontroll over fangstmengde. Et nytt og viktig prosjekt for både næring og forvaltning.

Artssellektiv snurrevad

Prosjektet «Artsselektiv snurrevad (Selseine) er innvilget inntil en million kroner. Prosjektet er et samarbeid med Universitetet i Tromsø; NOFI AS og Fortuna AS om testing av prototype under kommersielle forhold i fiske etter torsk og hyse. Dette er et flerårig prosjekt, med avslutning i 2015 som går på utvikling av tekniske løsninger som kan redusere problemer med uønsket dødelighet på grunn av store fangster i torskefisket med trål og snurrevad. Dette har meget høy prioritet for næring og forvaltning.

Levende lagring av hvitfisk før slakting om bord på trålere er ett av prosjektområdene tilgodesett av direktoratet.

NOFIMA:

Forbedret kvalitet i kystflåten

Det er innvilget inntil 450.000 kroner i tilskudd til prosjektet «Garn og line, metoder for forbedret kvalitet i kystflåten». Kvaliteten på torsk levert fra kystflåten har dessverre utviklet seg i feil retning de siste årene, og det er store utfordringer knyttet til kvalitet. Dette prosjektet forsøker å finne maksimal tid fra fisken dør til den må bløgges, og hvor det fortsatt er mulig å få kapillært blod ut av fileten. Evaluering av utstyr og metoder i forhold til om disse kan implementeres og brukes om bord. Dette er et viktig prosjekt med hensyn til kvalitetsforbedring på garn og lindefanget torsk.

Levendelagring av torsk

Prosjektet «Kurs og hospitering i levendelagring av torsk for fiskere og fiskekjøpere» er innvilget inntil 450.000 kroner. Erfaring viser at det er behov for å lære å bygge om fartøy til levendefisk, gjennom kurs, erfaring og hospitering. Viktig er det også for kjøpere å lage mottaksmerdene korrekt. Kurs/Hospitering vil gjennomføres med personell fra NOFIMA AS, for fangstbasert akvakultur, og mannskapet på de mest erfarne fartøyene.

Pumping rett fra cod-end

Det er innvilget inntil 1,2 millioner kroner i tilskudd til prosjektet «CRISP Quality improvement by gir and handling modifications». Dette er et åtteårig program, hvor hovedmålet er å stimulere til forskningsbasert innovasjon langs hele verdikjeden, fra redskap, seleksjon, skånsomhet samt akustisk og visuell kontroll. Dette prosjektet fra NOFIMA omhandler ombordtaking (pumping rett fra cod-end) og videre behandling av fangsten. Hovedfokus i 2015 er å holde fangsten levende kort tid (1-6 timer), spesielt i arbeidet med trål. Det er planlagt ti døgn med tråler.

Den eneste søknaden som ble avslått var en søknad fra Capefisk AS om å utvikle desimeringsfiske av trollkrabbe.

Andre innvilgede søknader:

Uttesting av kunstig lineagn

Polybait AS er innvilget inntil 350.000 kroner i tilskudd til prosjektet «Storskalauttesting av kunstig lineagn basert på restråstoff fra fiskerinæringa». Betydelige mengder restråstoff fra fiskerinæringa blir ikke benyttet. Prosjektets hovedmålsetting er å utnytte slike ressurser ved å utvikle et lineagn som ikke er basert på konsumressurser. Prosjektet har et potensiale gjennom å utnytte restråstoff til et kommersielt viktig formål. Stadig høyere agnpriser for lineflåten basert på konsumressurser har skapt behov for substitutt for å kunne bedre lønnsomheten i flåten.

Selektive teiner for kongekrabbe

Rantind AS er innvilget inntil 250.000 kroner i tilskudd til prosjektet «Bærekraftig fangst av kongekrabbe ved nye selektive teiner». Dette er et prosjekt som blant annet er rettet mot konstruksjon av teiner som hindrer såkalt «spøkelsesfiske». Slik dagens krabbeteiner er konstruert vil den fortsette å fange krabber i årevis dersom teinen mistes. I dette prosjektet testes biologisk nedbrytbare materiale i teinene, som åpner teinene når den er mistet etter et gitt antall dager. Dette er et viktig prosjekt for å videreutvikle dagens teiner med nye løsninger knyttet til rømningsvei, og det er et viktig bidrag til å hindre «spøkelsesfiske».

Restråstoff til fiskemel

Halstensen Granit AS er innvilget inntil 880.000 kroner i tilskudd til prosjektet «Bærekraftig utnyttelse av restråstoff fra hvitfisk med fokus på fiskemel», et prosjekt med fokus på å utnytte en betydelig større del av hyperferskt restråstoff fra ombordproduksjon i hvitfiskfiskeriene. Rederiene Havstrand AS og Halstensen Granit AS samarbeider i prosjektet, hvor sistnevnte er prosjektansvarlig. Fiskeridirektoratet kan etter vedtektene fra Nærings og fiskeridepartementet kun støtte toktkostnader og ekstrakostnader tokt. Prosjektet støttes derfor med 780.000 kroner, i tillegg til 50.000 kroner til hver av de to fartøyene.

Kjemisk avlusing og rekebestander

Jørstad Marin AS er innvilget inntil 170.000 kroner i tilskudd til prosjektet «Kjemisk avlusing og rekebestander – en feltundersøkelse fokusert på bunnkarlegging, sedimentprøver og teinefiske etter reker og sjøkreps nært oppdrettsanlegg». Dette er et prosjekt med fokus på kjemiske avlusningsmidler og potensielle virkninger på sjøkreps og reker i nærområdet til oppdrettsanlegg. Disse problemene er kontroversielle og det mangler grunnleggende informasjon for å kunne vurdere forekomsten av disse stoffene i disse områdene, og hvordan de spres over tid i det naturlige miljø og virker inn på nøkkelarter i økosystemet (reker) i et lengre tidsperspektiv. Dette er et interessant prosjekt som Direktoratet mener dekker forvaltningens forskningsbehov vedrørende miljøeffekter av legemidler mot lakselus.

Avslag til Capefish

CapeFish AS i samarbeid med NOFIMA søkte om 637.500kroner til prosjektet «Oppforing av villfanget kongekrabbe», et flerårig prosjekt hvor målet er å øke fangst og kvalitet og kvalitet på villfanget kongekrabbe i perioder av året hvor krabben har en dårlig kjøttkvalitet (lav muskelmasse) fanget i det uregulerte området.

Utover årlig desimeringsfiske på kongekrabbe i det uregulerte området vest av 26°Ø, pågår det et kommersielt fiske hvor det er opparbeidet høy kunnskap om fangstområder, størrelse, sesongvariasjoner med videre. Slik prosjektet ble fremstilt mente direktoratet at dette var næringsutvikling uten behov for særlig tiltak for leie av fartøy. Levendelagring av kongekrabbe i uregulert område ble ikke prioritet, og søknaden om tilskudd ble avslått.

The post Pengedryss til forskning fra Fiskeridirektoratet appeared first on Kystmagasinet.

For femte år på rad har Havforskingsinstituttet køyrt krilltokt rundt Sør-Orknøyane, som er eit av dei tre viktigaste områda for fisket etter antarktisk krill i Sørishavet. I tillegg til tradisjonell overvaking blei det også gjennomført pionerarbeid undervegs i toktet. For å undersøka overlevinga til krill som har passert ut gjennom trålmaskene, vart det utvikla eit trål- og akvariesystem om bord.

Overlevingsforsøk på krill

For er det berre den krillen som hamnar på dekk som blir offer for krillfisket? Kva med krillen som går gjennom trålen og forsvinn ut av trålmaskene? Kor store masker bør ein krilltrål ha og korleis bør trålen utformast? Spørsmåla opptar CCAMLR (Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources) som regulerer alt fisket i Antarktis. Under toktet målte forskar Bjørn Krafft og kollegaene overlevinga hos krill som går gjennom trålposen. Ein spesialtrål med ein finmaska dekkpose over ein vanleg meir grovmaska trålpose blei konstruert for å fanga krillen. Etter påkjenninga vart krillen raskt overført til akvarium og halde der i fleire dagar.

Krillen som unnslapp den tradisjonelle trålposen, vart fanga i eit finmaska nett, og plassert i akvarie. Førebels resultat viser god overleving hos krillen. Foto: Havforskningsinstituttet.

Låge dødsrater

Kontrollgruppene, som blei etablert i akvariemiljøet før eksperimentet starta, viste svært låge dødsrater under heile forsøksperioden. Dei første resultata indikerer at det også er låge dødsrater hos krillen som har vore gjennom trålmaskene. Tala kan vera mykje høgare for eksempel hos pelagisk fisk, fortel Bjørn Krafft.

– Noko av forklaringa på at krill er så robuste, er truleg at dei har eit såkalla eksoskjelett på utsida. Det beskyttar mot mekaniske skadar som kan oppstå ved trenging eller kontakt med trålmaskene. Krillen er også langt meir rørleg enn vi tidlegare har trudd.

Krillmengda varierer veldig

Den tradisjonelle krillovervakinga viser at det er ein voldsam variasjon i krillmengda både geografisk og frå år til år. Årsakene er berre delvis kjende, seier Georg Skaret.

– Vi håpar å få enkelte svar når resultata i næraste framtid skal summerast opp og settast i samanheng med krilldemografi og fysiske forhold. Vi skal også samanlikna våre funn med tilsvarande overvakingsresultat frå amerikanske, tyske og britiske forskingstokt som er køyrde i dei to andre viktige fiskeområda. I 2013 vart det plassert ut ein akustisk rigg på ca. 300 meters djup i sokkelskråninga på ein av dei viktigaste krillfiskelokalitetane. Riggen vart plukka opp i år, og det er henta ut eit datasett som viser heile årssyklusen til krillen rundt dette eine punktet.

Mykje is i sør

På grunn av pakkis er det ofte vanskeleg å få til ei fullstendig dekning etter planen på krilltoktet. I 2013 var heile området sør og deler av området nord for øyane dekt av is, i fjor var berre enkelte deler heilt i sør isdekt, mens det i år var store område i sør som ikkje var tilgjengelege på grunn av isen.

– I år hadde vi derfor laga til eit stratum i nord der vi venta dei største krillmengdene, og hadde ekstra høg innsats her med tette kurslinjer, fortel Skaret.

The post Gode overlevingstal for antarktisk krill som passerer trålen appeared first on Kystmagasinet.

- Vi er på lik linje med en rekke andre eksportører svært bekymret over forslaget. Sjømatrådet er en et svært viktig og godt redskap for markedsføring av norsk laks og ørret, sier adm. dir. Bård Sekkingstad som frykter norsk laks og ørret vil bli skadelidende om avgiften som finansierer Sjømatrådets virksomhet reduseres. Sekkingstad AS eksporterer laks som i hovedsak leveres av små og mellomstore oppdrettere fra Hardangerfjorden i sør og opp til Sognefjorden i nord.

- Sjømatrådet har frontet sjømatnæringen i handelspolitiske saker. De har ofte vært flinkere enn næringens egne organisasjoner til å samle næringen i viktige saker. Sjømatrådet har mulighet til å åpne dører i ulike land på en måte som enkelteksportører ikke har.

Fra produksjonslinjen hos Sekkingstad AS. Arkivfoto: Terje Engø.

Eksporten av ørret er hardt rammet etter at Russland, det viktigste markedet, ble lukket for norsk fisk. Ørret produseres i hovedsak på Vestlandet. Med unntak Lerøy er det i stor grad mindre og mellomstore bedrifter som eksporterer ørret. Disse trenger den viktige drahjelpen som Sjømatrådet gir. Redusert generisk markedsføring vil forverre situasjonen for ørretoppdretterne, sier Sekkingstad.

- Fiskeriminister Aspaker bør legge merke til at svært mange eksportører, oppdrettere og organisasjoner ønsker å beholde avgiften på dagens nivå. Det blir feil å redusere en avgift som er ønsket. Reduseres den viktige virksomheten i Sjømatrådet vil det i første rekke ramme små og mellomstore bedrifter, og ikke minst de som driver med produksjon av høyforedlede produkter. Konsekvensene kan bli alvorlige for norsk laks og ørret, og spesielt kan foredlede produkter produsert i Norge bli rammet.

Norsk laks er en sterk global merkevare, ikke minst takket være innsatsen fra Sjømatrådet. Norsk oppdrettsnæring skal vokse i fremtiden. Generisk markedsføring av norsk laks er viktig når nye markeder skal bygges. Politisk ønske om vekst i oppdrettsnæringen harmonerer ikke med redusert satsing på generisk markedsføring. Sjømatrådet skaper gjennom sin arbeid et svært viktig fundament som vi og andre eksportører kan bygge videre på i markedsføring av våre produkter, sier Sekkingstad. Han legger til at Sekkingstad og de fleste eksportører investerer mye i markedsføring. Effekten av forslaget fra fiskeriministeren vil bety at mindre penger vil bli brukt på markedsføring av laks og ørret. Bedriftene vil i ulik grad benytte spart eksportavgift til markedsføring.

Om Sekkingstad AS

Sekkingstad AS er en norsk familiebedrift etablert på Sotra. Sekkingstad har over 90 års tradisjon fra norsk sjømatnæring. Laksen som eksporteres er i hovedsak oppdrettet av lokale små og mellomstore oppdrettere i Hordaland og Sogn. I fjor omsatte bedriften for 1,8 milliarder kroner. Bedriften betalte inn nærmere 10 millioner kroner i eksportavgift.

The post Advarer mot kutt i markedsføring av laks og ørret appeared first on Kystmagasinet.

Forskning, overvåkning og redskapsforsøk ble tidligere finansiert gjennom tildeling av forskningskvoter. Fra i fjor av ble denne forskningen bestemt finansiert gjennom inntekter fra en avgift på førstehåndsomsetningen av fisk.

7. mars i fjor utlyste Direktoratet forskningsmidler, som alle utenom Havforskningen, direktoratet og NOFIMA kunne søke på. De som måtte ha et interessant prosjekt i ermet fikk tre ukers frist på å sy sammen en god søknad.

Hvor lenge er tre uker? Svært kort tid i mange bedrifter. Alt for kort tid til å få laget en seriøs søknad om forskningsmidler, vil noen si. I tillegg er det ikke slik at bedrifter sitter og studerer Direktoratets hjemmeside eller Doffin på jakt etter forskningsmidler. Det gikk som det måtte. Bare noe av midlene ble delt ut.

I år burde fiskerinæringen ha blitt kjent med at forskningsmidler ville bli delt ut. I hvert fall burde bedrifter som driver med utvikling av fiskeutstyr eller elektronikk ha våknet opp. Årets midler ble utlyst i fjor høst med en måneds frist.

Av 16 millioner som Nærings- og fiskeridepartementet hadde avsatt til ordningen, kom det som fortalt i en annen artikkel inn så lite søknader, at til tross for at bare en søknad ble avvist, så ble mindre enn ti millioner kroner delt ut.

I departementet er de prinsippfaste. Har du ikke fått fingeren ut tidlig nok og ikke rekker søknadsfristen, så stenges døra. Det blir ingen ny tildelingsrunde. Basta! Det er bedre å ri på uforståelige prinsipper, enn å ha forståelser for at for eksempel mange fiskebåtrederier har det svært travelt på høsten. Fiskere skal være på havet. Og er det ikke noen utvannede regler om at eieren skal delta i fiske, ikke sitte på kontor og skrive søknader?

Jeg unnskylder fiskerne når forskningsmidler blir stående ubrukt. Samtidig må jeg berømme rederier som Halstensen Granit AS som forsto at de kunne få «gratis penger». Vi har bedrifter som produserer utstyr. Hvor ble det av Mustad, Egersund Trål, Mørenot, Scanmar, Simrad og andre som driver med utvikling av utstyr. Mye av det som foregår der er forskning.

Noen vil holde kortene tett til brystet. De deltar også i andre forskningsprosjekter finansiert på annen måtete. Selvfølgelig. Tar en imot forskningsmidler må resultatet av forskningen deles. Det må da finnes mengder med kunnskap som ikke trenger å holdes hemmelig av konkurranseårsaker?

-Vi har aldri fått forskningsmidler, sa en bedriftsleder i en bedrift til meg under en Sintef-konferanse. Aldri fått? Jeg spurte ikke om hvor mange søknader de hadde sent. De 16 millionene som skulle deles ut i år er en ordning ny av i fjor.

Bedrifter, fiskebåtredere og forvaltning bør våkne. Alle er enige om at kunnskap trengs. Her ligger en pott med penger klar til å bli brukt. Fiskeridepartementet bør sørge for at ikke utdelte midler får bein å gå på i en andre utlysingsrunde. I direktoratet bør de bli minnet på, at selv om fiskerne er pålagt å sjekke J-meldinger for å ikke risikere å bli tatt for ulovlig fiske, så er det langt fra alle som sjekker nyheter på direktoratets hjemmeside. Og sikkert enda færre blant landkrabbene som lager utstyr.

Det er direkte talentløst av fiskerinæringen, departementet og direktoratet når en sliter med å få fordelt 16 millioner kroner.

The post Glefs: Direkte talentløst appeared first on Kystmagasinet.

Norway Seafoods hadde en omsetning i fjerde kvartal på 442 millioner kroner, en økning på 45 millioner kroner i forhold til samme periode i 2013. Økningen i omsetning skyldes både høyere priser og større volum. Produksjonen av ferske filetprodukter økte. Den underliggende driften i Norge var marginalt bedre i perioden. Avsetninger, tap på valutakontrakter og nedskrivninger bidro til et negativt driftsresultat.

- Det er en god utvikling i etterspørselen etter torskeprodukter og utviklingen i kvartalet var positiv. Bedre tilgang på råstoff og bra marked for ferske produkter resulterte i bedre marginer for driften. Driftsresultatet er likevel negativt både i kvartalet og for året som helhet, sier konsernsjef Thomas Farstad.

Norway Seafoods’ resultat før finansposter (EBIT) var -8 millioner kroner i fjerde kvartal, mot -28 millioner kroner i samme periode i fjor. EBIT-marginen for konsernet var på -1,9 prosent, mot -7,2 prosent i fjerde kvartal i 2013. Kontantstrøm fra driften i kvartalet var 34 millioner kroner, mot 35 millioner året før. Resultatet etter skatt var -46 millioner kroner (-51 million kroner i samme periode i fjor). Netto rentebærende gjeld ble redusert til 296 millioner kroner (311 millioner kroner ved utgangen av tredje kvartal 2014). Egenkapitalandelen var 13,1 prosent ved utgangen av kvartalet, mot 16,7 prosent ved utgangen av forrige kvartal.
For regnskapsåret 2014 endte driftsresultatet før amortisering og avskrivninger (EBITDA) på 4 millioner, opp fra -10 millioner i 2013. Driftsresultatet for hele 2014 var på -34 millioner kroner, mot -43 millioner kroner i 2013. Resultat etter skatt for videreført virksomhet endte på -74 millioner kroner, en reduksjon fra -47 millioner kroner i 2013.

Fjerde kvartal hadde en bedret tilgjengelighet på fersk torsk, og markedet for torskeprodukter viste god utvikling. Lagerbeholdningen ble redusert. Skjerpede krav knyttet til utsatt skattefordel medførte nedskrivning av selskapets balanse. Innsatsen for å utvikle nye kvalitetsprodukter tilpasset forbrukernes behov fortsetter. En rekke forbedringstiltak er gjennomført i produksjonen, og satsningen på utvikling av ny og moderne teknologi for filetproduksjon videreføres.

- Vi opplever at innsatsen for å styrke torskens posisjon i markedet gir resultater. Oppfølging av forslag fra Tveteråsutvalget vil kunne gi bedre produkter, sikrere arbeidsplasser og større lønnsomhet for hele verdikjeden, både innenfor fangst og foredling. Norway Seafoods har konkrete tiltak for å styrke selskapets balanse og egenkapital. Selskapets strategi for bedre kvalitet, bedre produkter og mer effektiv produksjon ligger fast, sier Thomas Farstad.

The post Norway Seafoods Q4 2014: Godt marked for torsk appeared first on Kystmagasinet.

Mens skreieventyret pågikk utenfor Vesterålen og Lofoten sist vinter hadde Luis sitt eget skreieventyr i Valencia. I løpet av januar og februar solgte han 40-50 kilo skrei hver dag. Og ifølge Luis er kundene hans minst like begeistret for skreien som han selv.

God respons

-Responsen fra kundene var meget god. Det samme var kvaliteten på skreien, forteller han og viser fram en skreibrosjyre på spansk som Norges Sjømatråd står bak. Tross en utsalgspris på 14 euro per kilo hos Luis, la dette ingen demper på salget. Nå går han bare og venter på at skreifisket utenfor kysten av Nord-Norge skal starte opp igjen, og han håper vinterens fiske blir minst like bra som sist vinter. Luis er godt oppdatert på det norske fisket, og vet at skreisesongen er kort. Likevel håper han å kunne få tilgang til fersk torsk i større deler av året, ikke bare i vintermånedene.

Den nyrestaurerte mathallen Mercado Colòn ligger i et mer fasjonabel strøk i gamlebyen. Her finnes gourmetbutikker, restauranter og fiskehandler Luis Làzaro Aranda.

Variert utvalg

Det er ikke bare skrei og torsk som finner veien fra Norge og til fiskedisken til Luis i markedshallen Mercado Colòn i Valencia. Laks, breiflabb og lysing er selvskrevne fiskesorter i fiskedisken hans, og daglig kost for sjømathungrige spanjoler. Hos Luis får man norsk laks til rundt 14,80 euro/kilo, mens prisen ligger noen euro under hos fiskehandlerne ved den andre mathallen, Mercat Central, bare noen steinkast unna. I perioden august til oktober kan man også finne norsk breiflabb i Valencia. Den norske breiflabben er betydelig større og dyrere enn den som spanske fiskere fangster utenfor nordvestkysten av Spania. Men selv til en kilopris på rundt 40 euro er dette en populær matfisk skal man tro Luis.

God kvalitet og service er viktig for Luis Làzaro Aranda. Her sammen med Valentina Gimenez.

-Norsk breiflabb er mellom 8 og 12 kilo, og kvaliteten er meget god, forteller han. Også kongekrabbe har han god kjennskap til, og i november og desember er kongekrabbe et fast innslag hos Luis.

Den mest populære matfisken blant spanjolene er lysing. Dette gjelder også i Valencia-området, og han forteller at det er den han selger mest av hver dag.

-Som med all fisk vil kundene ha den partert opp enten i filet eller skiver, men vi selger også avskjær og tunger, forteller han. Tunger av lysing skal, ifølge Luis, være en delikatesse, som frityrsteikes og serveres med ulikt tilbehør.

Daglig betjener Paco Domenech (fra venstre), Valentina Gimenez og Luis rundt 120 kunder. Mange av disse bor i bydelen rundt mathallen og er faste kunder hos Luis.

Faste kunder

I 40 år har familiebedriften Martin & Mary holdt til i markedshallen på Mercado Colòn, som ligger i et av de mer fasjonable strøkene av gamlebyen. Det gjør at folk gjerne betaler litt mer for fisk og sjømat enn de som handler ved Mercat Central. Det var Luis sine foreldre, Martin og Mary, som i sin tid startet bedriften, som han nå driver sammen med sin bror. De er eneste fiskehandlere i markedshallen, og har daglig rundt 120 kunder. Mange av dem er faste kunder som bor i bydelen rundt markedet.

-Foruten våre faste kunder leverer vi til noen hoteller og restauranter i Valencia. Men den økonomiske situasjonen i landet er fremdeles komplisert, og mange kunder klarer ikke å betale i tide, forteller han. Det gjør det vanskelig å få et godt og seriøst forhold til mange av kundene.

-Laksen fra Norge er både populær og av meget god kvalitet, sier Luis, som selv er en «glad laks» fra Valencia.

Kvalitet og service

Ettermiddagene og kveldene går med til å ringe rundt til fiskere og fiskeselgere ved Mercavalencia for å kjøpe fisk og sjømat til neste dag. Med relativt dyr husleie og fem personer i jobb er han nødt til å ta litt mer per kilo for fisken og sjømaten han selger, uten at han har mistet kunder av den grunn. For Luis er konkurransen mer merkbar fra hypermarkedkjeden Corte de Ingles, som ligger noen minutters gåtur fra markedet der Luis holder til. Det gjør at det personlige forholdet til hver kunde er viktig.

-Vi må ha fisk og sjømat av meget god kvalitet og yte god service til våre kunder, forteller han. Både han og hypermarkedet har fisk og sjømat av bedre kvalitet enn ved markedshallen Mercat Central.

-Der finner man ofte fisk av noe dårligere kvalitet, og fiskehandlerne der må dessuten konkurrere og samarbeide om prisene. Men jeg merker lite til konkurransen derfra, slår han fast. Selv mener han at fisk og sjømat ikke er spesielt dyrt for den vanlige spanjol, og at kvaliteten bare har blitt bedre og bedre.

Den mest populære matfisken blant spanjolene er lysing. I disken finner du den hel, mens kundene vil ha den med seg hjem som filet. Også tunger av lysing (nede til venstre) er en delikatesse.

The post Spansk skrei-entusiast i Valencia appeared first on Kystmagasinet.

Bangladesh er allerede en stor eksportør av oppdrettsreker. Men WorldFish peker på at også små og mellomstore anlegg for produksjon av fisk og skalldyr for innenlandsk konsum kan utvikles.

Som et ledd i prosjektet ble en rekke små landeiere og fattige bønder lært å drive kommersielt oppdrett. I tillegg til å få økte inntekter, fikk disse også et bedre kosthold ved at de brukte noe av produksjonen til eget konsum.

The post Oppdrett kan hjelpe fattige I Bangladesh appeared first on Kystmagasinet.

Mye av den tannfisken som fiskes ulovlig rundt Antarktis havner i Hong Kong. Ifølge CCAMLR importere Hong Kong i 2013 1.017 tonn med tannfisk. Det representerte 6,5 prosent av den offisielle eksporten av tannfisk dette året.

Når nye regler vedtas vil det bli ulovlig å importere til, eller foreta omlasting av tannfisk som mangler dokumentasjon. Det vil også kreves godtatte dokumenter ved eksport eller re-eksport av tannfisk.

The post Hong Kong endrer importregler for tannfisk appeared first on Kystmagasinet.

Årsak til utsettelsen er behov for å kvalitetssikre innholdet i rapporten etter gytetoktet både blant forskere på Havforskningsinstituttet og blant næringens observatører som deltok på toktet. Toktrapporten vil publiseres tirsdag 3. mars. Det melder Havforskningsinstituttet.

The post Utsetter publisering av rapport fra gytetokt for NVG-sild appeared first on Kystmagasinet.