Quantcast
Channel: Kystmagasinet
Viewing all 2564 articles
Browse latest View live

Ny leder for Havyard Ship Technology AS

$
0
0

Kenneth Pettersen har i en periode, i tillegg til rollen som COO i Havyard Group ASA, vært leder for leder for forretningsområdet Havyard Ship Technology AS. Dette var planlagt å være midlertidig inntil en ny leder for forretningsområdet var på plass. Lasse Stokkeland ble ansatt som Prosjektdirektør i Havyard Ship Technology høsten 2014 med intensjon om at han i tillegg skulle ta over som leder av forretningsområdet etter en tid. – Lasse har i løpet av denne perioden bevist at han er riktig kandidat til denne viktige rollen i Havyard, og vi er veldig fornøyd med å få Lasse med på laget, kommenter Kenneth Pettersen.

 

Forventninger og krav

Lasse Stokkeland vil ha ansvaret for skipsbyggingsaktiviteten i Havyard-konsernet. Havyard Ship Technology består av skipsverftet i Leirvik i Sogn, prosjekt- og ettermarkedsavdeling i Fosnavåg og i tillegg utekontor i Tyrkia og Polen.

 

Lasse Stokkeland kom til Havyard fra stillingen som Teknisk Direktør i Havfisk ASA der han hadde ansvar for teknisk drift og vedlikehold av 12 trålere. Før det var Stokkeland prosjektleder i Havfisk ASA og hadde ansvar for oppfølging av byggingen av tre av trålerne som ble bygd ved Vard. Stokkeland har også lang erfaring fra skipsbygging, blant annet da han var prosjektleder ved Havyard Ship Technology i Leirvik fra 2009 til 2011.

 

- Min viktigste oppgave i Havyard blir å sørge for at alle i organisasjonen leverer det som blir forventet av dem, sier Stokkeland. – Gjennom det får vi bedre kontroll, arbeider effektivt og leverer den kvaliteten som er avtalt til våre kunder. Jeg kommer til å se på alle faser i verdikjeden vår og sørge for at fokus er på verdiskapende aktiviteter.

 

– Fra min tid i Havyard vet jeg at vi har kompetanse og kapasitet til å konkurrere med de beste og levere topp produkter til krevende kunder. Min oppgave blir å sørge for å strømlinjeforme organisasjonen og hente det beste ut av alle, slik at vi gjennomfører det vi har tatt på oss og skaffer oss nye ordre i et utfordrende marked, avslutter Lasse Stokkeland.

 

Samhandling i verdikjeden

Som COO og viseadministrerende direktør i Havyard Group ASA vil Kenneth Pettersens fokus være på videre vekst og utvikling av konsernet.

 

- Jeg kommer til å ha fokus på utvikling av kompetanse og metodikk innen prosjektgjennomføring og lean produksjon, sier Pettersen. – Havyard Group ASA er et konsern som har kontroll på og kan tilby produkt og tjenester i en stor del av verdikjeden og da er det viktig at vi har god kompetanse og metodikk og ikke minst at vi sørger for god samhandling på tvers av avdelinger og forretningsområder i konsernet. Målsetningen med alt vi gjør er at vi skal levere til avtalt kvalitet, tid og kostnad. Lasses kompetanse og erfaring vil være med å ta oss videre mot det målet, avslutter COO Pettersen.

 

Skipsbyggingsteknologi

Havyard Ship Technology leverer komplette skip fra eget verft i Norge og tilbyr kompetanse som støtte for bygging av Havyard designTM på eksterne verft i Norge og internasjonalt.

 

Forretningsområdets eget verft ligger i Leirvik i Sogn og er eksperter på å bygge avanserte offshore skip. Verftet er viktig for Havyards utvikling av ny teknologi og for lansering av nye skipsdesign.

 

The post Ny leder for Havyard Ship Technology AS appeared first on Kystmagasinet.


Fiskeridirektøren anbefaler tre regioner

$
0
0

Det er stilt store forventninger til vekst i de marine næringene og da må fiskeri- og havbruksforvaltningen være tilpasset utviklingen slik at den kan bidra til å utløse potensialet som ligger i fiskeri- og havbrukssektoren. Samtidig skal samfunnet føle trygghet for at miljøpåvirkningen fra de marine næringene skal være innenfor akseptable grenser.

 

– Å endre organisasjonsstrukturen er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å nå de ambisjoner har for å kunne løse samfunnsoppdraget vårt på best mulig måte. Det krever et godt kunnskapsgrunnlag, kvalitetsfokus, bruk av teknologi og digitale løsninger og at vi er i stand til å samhandle godt internt og eksternt, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord.

Liv Holmefjord F. Edmund Mongstad

Fiskeridirektør Liv Holmefjord anbefaler at Fiskeridirektoratet skal ha tre regioner i framtida.

 

Fiskeridirektøren anbefaler tre regioner og at Fiskeridirektoratet skal være representert på 19 steder langs kysten mot 28 steder i dag. Holmefjord mener Trømsø skal være regionkontor i region nord som vil omfatte Finnmark, Troms og Nordland. Trondheim er foreslått som regionkontor for region Midt som vil omfatte Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal, og Bergen som regionkontor for region Sør som dekker kystfylkene fra Stadt til svenskegrensen.

 

– Dette innebærer ikke en svekkelse av regionene til fordel for hovedkontoret i Bergen. Det er viktig å understreke at vi vil vi være sterkt til stede på 19 steder langs kysten. I regionstrukturen er det lagt vekt på sterke fagmiljø, nærhet til viktige fiskeri- og havbruksmiljø og likebehandling av næringsaktørene. I tillegg ønsker vi å kunne legge til rette for mer fleksibel og rasjonell bruk av Fiskeridirektoratets ressurser slik at vi er godt rustet til å møte utfordringer framover, sier Holmefjord.

 

Forslaget innebærer at ni fiskerikontor med til sammen om lag 20 årsverk vil bli avviklet. De ansatte vil få tilbud om å fortsette på andre kontor og være med å styrke de kontorene som blir videreført. Kontorene som er foreslått avviklet er:

 

Kjøllefjord, Havøysund, Hammerfest, Skjervøy, Svolvær, Brønnøysund, Sistranda og Fosnavåg. Vardø blir ikke videreført som fiskerikontor, men Fiskeridirektoratet vil ha ansatte på den planlagte analyseenheten som skal legges til Vardø.Kontor som ikke blir opprettholdt som regionkontor vil bli videreført som fiskerikontor.

 

Etter at anbefalingen til ny regionstruktur nå er levert vil fiskeridirektøren starte arbeidet med å se på eventuelle endringer ved hovedkontoret i Bergen.

 

The post Fiskeridirektøren anbefaler tre regioner appeared first on Kystmagasinet.

Trolig mindre nedgang i gytebestanden av NVG-sild enn ventet

$
0
0

På toktet ble det gjort detaljert akustisk dekning av bestanden fra Møre til Fugløybanken, og det ble tatt biologiske prøver for å dokumentere lengde- og aldersfordeling i gytebestanden. Den høyeste akustiske tettheten ble målt i et smalt belte nær kysten, et signal på at silda er på vandring langs kontinentalsokkelen mot gytefeltene i sør.

 

Optimisme tross usikre tall

Indeksen for gytebestanden fra dette toktet er på 6,2 millioner tonn med en usikkerhet på 19,6 %. Dette er et relativt tall og må vurderes i forhold til tidligere års toktindekser. På det forrige gytetoktet, i 2008, ble gytebestandsindeksen estimert til 7,2 millioner tonn. Fra 2008 til 2015 har det offisielle gytebestandsestimatet fra assessmentet i Det internasjonale råd for havforskning (ICES) blitt halvert.

 

Indeksen fra gytetoktet inngår som et element i bestandsberegningene. Toktet fører derfor ikke til noen umiddelbar endring verken i kvoter eller bestandsberegning. Resultatene tas med til ICES til høsten, der det gjennomføres en oppdatert bestandsestimering og utvikles råd for høsting av silda.

 

Ulik fordeling av årsklassestyrker mellom maitokt og gytetokt

Et annet interessant resultat fra årets gytetokt er at aldersfordelingen er svært lik den som er observert i det norske fiskeriet høsten 2014. Her dominerer 2004-årsklassen klart i forhold de middels store årsklassene fra 2006 og 2009. Til sammenligning viser årsklassefordelingen fra maitoktet at 2004-årsklassen er mer på nivå med 2009-årsklassen. Gytetoktet viser også at 2011-årsklassen er nesten på linje med 2009-årsklassen. De observerte forskjellene understreker viktigheten av å ha flere tokt som måler årsklassestyrke, men bekrefter også at rekrutteringen etter 2004 har vært relativt svak.

 

Bestandsvurderingen og rådgivningen på norsk vårgytende sild har i senere år i hovedsak basert seg på beregninger av årsklassestyrker målt på det internasjonale økosystemtoktet i mai, pluss fangstdata. Ifølge ICES’ bestandsvurderinger har gytebestanden av NVG-sild gått ned siden 2009 og var i begynnelsen av 2015 beregnet til å være 3,5 millioner tonn.

 

Trenger en skikkelig evaluering av bestandsvurderingen

De enkelte estimatene fra gytetoktet inneholder stor grad av usikkerhet. Likevel konkluderer vi med at resultatene indikerer en usikkerhet omkring nivået på gytebestanden, og at de understreker viktigheten av det planlagte evalueringsarbeidet av bestandsvurdering og rådgivning som skal pågå fremover mot februar 2016 i regi av ICES. Havforskningsinstituttet arbeider også med å forbedre den akustiske målemetodikken for estimering av bestandsstørrelse av norsk vårgytende sild.

 

Larvetokt neste

Havforskningsinstituttet skal gjennomføre et sildelarvetokt i april og et nytt økosystemtokt i Norskehavet i mai. Resultatene fra disse toktene legges frem i den internasjonale bestandsvurderingen i september sammen med resultatene fra gytetoktet. Dernest vil den krevende evalueringsprosessen pågå i noen måneder med arbeid fra forskere i flere land, med en klar målsetning om å forbedre bestandsvurderingen og rådgivningen på denne kommersielt viktige bestanden. Havforskningsinstituttet setter selv inn store ressurser og tar styring i denne prosessen.

 

Erfaringer fra årets tokt

Værmessig er det utfordrende å gjennomføre tokt i februar, men siden årets tokt ble gjennomført av tre fartøy, kunne man raskt dekke store områder når været tillot toktaktivitet. Det var mer utfordrende at ingen av fartøyene var utstyrt med senkekjøl som reduserer problemene med bobler nær overflaten ved dårlig vær, og det var uheldig for den akustiske tolkningen at man kun hadde én akustisk frekvens. For fremtidige tokt er det ønskelig at alle fartøyene kan tråle. Dette vil gi sikrere data på aldersfordeling, og flere trålhal vil også hjelpe i analysene av data fra ekkoloddene.

 

Bekymringer fra næringens observatører

Næringen hadde to observatører om bord som uttrykte bekymring for tapt biomasse når det ble stopp i toktet på grunn av dårlig vær, siden silda var på sterk vandring sørover. Dette er ikke inkludert i estimatet, siden det ikke er uvanlig med slike stopp på tokt. Vi antar derfor at toktene er sammenlignbare.

 

Det er for øvrig usikkert om stoppene i årets tokt har bidratt til større underestimering og usikkerhet enn i tidligere tokt. Estimatet tar ikke hensyn til mulig tap av biomasse for sild som står for høyt i vannmassene, samt biomasse som vandret inn på kysten direkte fra vest i Norskehavet. Dette bekymret næringens observatører på toktet, særlig i de nordligste deler av dekningsområdet, og forskerne kan heller ikke utelukke at dette har medført underestimering av bestanden. Det må likevel poengteres at sonardataene var i overensstemmelse med observasjoner fra ekkolodd, noe som tilsier at problemet med tapt sild høyt i vannmassene ikke er betydelig.

 

Strata og transekter

Strata og transekter dekket med akustiske undersøkelser 2-14.februar 2015 med Nybo, Inger Hildur og Ligrunn

 

Utbredelse og tetthet av sild

Utbredelse og tetthet av sild observert under gytetoktet 2-14.februar 2015.

 

Gytebiomasse sild

Offisiell gytebestandsestimat fra ICES assessment (svart linje; ICES WGWIDE 2014), og toktindeksene fra gytetokt (i rødt; usikkerhet [CV] er indikert med svart vertikal linje for 2015 datapunkt) og fra maitokt (i blått). 

The post Trolig mindre nedgang i gytebestanden av NVG-sild enn ventet appeared first on Kystmagasinet.

Nytt, revolusjonerende brønnbåtdesign fra Aas Mek Verksted

$
0
0

Bømlo Brønnbåtservice har Norges mest moderne brønnbåtflåte, og har nylig signert rederiets største kontrakt på en brønnbåt av type AAS 3602 STDE hos Aas Mek Verksted AS, til en verdi på over 300 millioner kroner. Dette er den 15. brønnbåten verftet skal levere til rederiet, og de er stolte av å kunne levere den første av dette nye designet til Bømlo Brønnbåtservice, som også har en “AAS 1800″ brønnbåt under bygging ved Aas Mek Verksted.

 

Skipet som skal leveres i januar 2017 er verftets nybygg nummer 195. Dette er et nyutviklet design, og blir rederiet største brønnbåt med en lastekapasitet på 3.600 m3, tilsvarende 540 tonn med levende laks. Fartøyet kan trykklosse opp til ti meter over vannivået. Det nye designet er utviklet av verftet på basis av deres lange erfaring med denne type fartøy, og det er skrogmessig uttestet i modelltanken i Trondheim for optimalisering av skroglinjer for lavest mulig energiforbruk og størst mulig fart på last og ballast.

 

Sirkulasjonen i lasterommet er optimalisert med CFD-analyse for å få best mulig vannkvalitet under transport og avlusing. Skrogkonseptet er også en videreutvikling av Aas Mek Verksted sitt spesielle forskipsdesign som gir roligere bevegelser i dårlig vær, lavere energiforbruk og redusert stress på både fisk og mannskap. Båten vil bli utstyrt med dieselelektrisk framdrift, for optimal økonomisk og miljømessig drift.

 

Geir Agasøster, som er daglig leder og en av eierne i det moderne brønnbåtrederiet, uttaler at det å bygge brønnbåt med det anerkjente verftet Aas Mek. Verksted var et naturlig valg med dette nye designet, som kombinerer både det fremste av moderne og nytt utstyr for skånsom behandling av fisken og et design som både er effektivt når man tenker på økonomi, miljø og komfort til mannskapet. Brønnbåten vil bli et veldig attraktivt fartøy og arbeidsplass i denne bransjen, som er under kontinuerlig utvikling for å tilfredsstille stadig nye krav og gi oppdrettsnæringen topp utstyr for å sikre topp kvalitet på fisken og effektiv og skånsom behandling på anleggene.

AAS3602STDE tekst nede SB

Brønnbåten får en lastekapasitet på 3.600 m3, tilsvarende 540 tonn med levende laks. 

 

Halvard Aas, som er daglig leder og en av eierne i Aas Mek. Verksted AS, uttaler at det gode samarbeidet de har hatt med Bømlo Brønnbåtservice gjennom mange år, har bidratt mye til at vi har kommet så langt med utvikling og løsninger som presenteres i nybyggene. Denne nye brønnbåttypen som verftet skal bygge, er spekket med det ypperste av det som kan monteres inn og effektivisere en brønnbåt, både når det gjelder fiskevelferd, miljøhensyn for å hindre smitte spredning, skånsomhet for anleggene, redusert energi forbruk og utslipp av NOX, og ikke minst øket komfort for fisk og mannskap. Daglig leder mener at denne båten skal greie å mestre de fleste oppgaver, og bli et veldig attraktivt verktøy i markedet.

 

Nybygget vil bli utstyrt med verftets spesialutviklede vaske- og desinfiseringssystem «Well Wash» – et helautomatisk vaskesystem for vask og desinfisering av lasterommene, sirkulasjonsrørene, vakuumanlegget, laste og losse systemet og luftekasser i en automatisk syklusstyrt prosess.

 

Lastesystemet er arrangert med avsiling for sjøvann og ferskvann for bruk ved ferskvannsbading av fisken for avlusing og amøbebehandling. Nybygget er videre arrangert med luftesystem for avgassing av vannet ved lukket transport, oksygen og Ozon anlegg, H2O2 innblandingssystem, filter for luseoppsamling og UV behandling av full sirkulasjon og full automatisk overvåkning av fisken. Denne båten er med andre ord utrustet og spekket til å klare selv de meste krevende oppgaver på en effektiv og trygg måte.

 

Verftet har sammen med Vik Elektro utviklet et automasjons- og overvåkingssystem type Well 3000, for lastovervåking, tankpeiling, alarmanlegg, fjernstyring av sirkulasjonssystemet og automatisk logge- og rapporteringssystem i henhold til nytt regelverk for brønnbåter.

 

Når det gjelder mannskapsbekvemmeligheter kan det nevnes topp utstyrt messe og bysse med det siste innen profesjonelt bysseutstyr, kaffebar ved arbeidsdekk, tv-stue, salong med panorama utsikt, kino, trimrom og det aller nyeste, sky lounge med Jacuzzi og sittegruppe på toppen av styrhuset med 360o panoramautsikt. Videre er båten utstyrt kun med en-mannslugarer med egne toalett og dusj, TV, musikkanlegg og sofagruppe, som gjør denne båten til en meget attraktiv arbeidsplass.

 

 

The post Nytt, revolusjonerende brønnbåtdesign fra Aas Mek Verksted appeared first on Kystmagasinet.

Henter ut “gull” fra fiske- og planterester

$
0
0

EU-prosjektet APROPOS har ønsket å vise hvilke verdier det ligger i matressurser som i dag for det meste går til dyrefôr. Forskere og industripartnere fra hele verden har utviklet nye, industrielle utviklingsløp. Med raps og fisk som utgangspunkt har man greid å produsere helt rene fraksjoner, uten organiske løsemidler og tilsetningsstoffer. Dette vil sørge for at verdifulle proteiner, antioksidanter og oljer i restråstoff fra fisk og raps ikke går tapt.

 

Verdifull råstoff blir ikke utnyttet

Norge produserer laks for flere milliarder i året. I produksjonen går mye av råstoffet til spille. Når avskjær som hode og ryggfinner – samt innvoller er fjernet, gjenstår ofte bare 50 prosent av fisken.

 

Kulturplanten raps danner store, gule åkrer. Men det er bare de svarte frøene på blomsten som brukes til olje. Store mengder med kjemikalier går med i prosessen der rapsoljen trekkes ut. Resten av frøene brukes til fôr og energiproduksjon. SINTEF har vært ansvarlig for én av sju arbeidspakker der målet har vært å utvikle “miljøvennlig prosessteknologi for å utnytte restråstoffet etter fiskefiletering til human ernæring og hudpleie.” –Vi har kjørt to løp med fiskeartene laks og Nilabbor, og analysert både olje og proteiner av restråstoffet fra fisk samt frøartene raps og sennep, sier Rasa Slizyte ved SINTEF Fiskeri og Havbruk. Forskerne har tatt i bruk avansert NMR (nuclear magnetic resonance)som metode i arbeidet. Her greier de å følge endringer i ferskhet på det lagrede fiskeråstoffet, og samarbeidspartnere i Spania har utviklet metodikk for å inkorporere og stabilisere fiskeproteinene i kosmetisk krem .

fiskeolje og proteiner

Bildene viser produktene fra totrinns-hydrolysen: Olje og proteiner.

 

Utviklet totrinns hydrolyse

I tillegg har de norske forskerne jobbet med å finne bedre metoder for å utvinne kvalitetsoljer. I dag er det vanlig å benytte høye temperaturer for å ta ut olje i fisken. Men gjennom varmeprosessen taper man da proteiner fordi disse koagulerer. SINTEF-forskerne har koblet sammen to kjente teknologier, og separerer først oljen med svak temperatur. Deretter kjøres det hydrolyse og man får ut proteiner. –Vi sitter igjen med fin kvalitet på begge produktene – og god lønnsomhet i prosessen, forteller Slizyte.

 

Industrien vil ta resultatene i bruk

Ti industripartnere har vært med i APROPOS-prosjektet. Norske Nutrimar AS, som arbeider med å utnytte restråstoffet fra laks fra storprodusenten SalMar i Midt Norge, har deltatt som industri- og samarbeidspartner for SINTEF.

 

Salgssjef Tore Remman sier erfaringene fra APROPOS har vært til stor nytte for dem: –Vi har fått større innsikt i produksjonsprosessen, blant annet hvordan råstoffet behandles i varmeprosessen. Den konkrete kunnskapen fra prosjektet vil bli brukt i den nye fabrikken vår som er under bygging og skal stå ferdig på Frøya neste år, forteller Remman.

 

Han tror de nye erfaringene vil gi selskapet olje-, protein- og beinfraksjoner som både har bedre kvalitet og høyere ernæringsverdi enn tidligere. –Ut fra dette kan vi tilby en rekke nye produkter med større verdi for selskapet og for kundene våre, sier han. –Vi skal produsere olje- og protein- produkter med kvalitet som egner seg for både helsekost og for å berike matvarer.

 

Hudkremer med fisk- og rapsekstrakter

Det polytekniske universitetet ved Catalonia i Spania, arbeider med å utvikle hudpleie-substanser med uttrekk fra fiske- og rapsrestråstoffer. Ekstraktene kobles til stabile nanopartikler. Disse kan fjerne både fiskelukt fra fiskeråstoffet og gulbrun farge fra rapsekstraktet – noe som er viktige detaljer i et kommersielt kosmetikkmarked. Universitetet har vurdert både betennelsesdempende og antimikrobielle muligheter – samt forekomst av antioksidanter. Neste steg er at fiske- og rapsekstraktene blandes inn i kosmetiske produkter. Det spanske selskapet TrueCosmetics vil benytte ekstraktene som base for en av sine kremer.

 

Fiskeproteiner må ikke smake fisk

SINTEF-forsker Rasa Slizyte forteller at det det internasjonale samarbeidet både har gitt nye innfallsvinkler og nyttige nettverk. –Når det gjelder mat, har nasjoner så forskjellig smak at man ikke kan operere med samme teknologi. For eksempel smaker fiskeproteiner fisk. Dette liker ikke europeere, så smaken må reduseres eller fjernes. Våre afrikanske partnere skjønner derimot ikke problematikken. De liker at fisk smaker fisk, sier Slizyte.

 

Det er viktig for afrikanere å bruke alle naturlige resurser til mat siden en stor del av befolkningen ikke får nok ernæring. SINTEF har hjulpet med teknologioverføring for hvordan rester av fiskeråstoff kan brukes til produksjon av proteiner og olje for menneskelig føde. På pilotanlegget i Norge ble det produsert fiskeproteiner fra Nilabbor som ble sendt til Uganda for å testes til ulikt menneskelig konsum.

 

FAKTA:

Konsortier bak APROPOS (2012-2014) har bestått av 8 forskningspartnere og 10 industripartnere fra hele verden. Prosjektet har hatt fokus på å utvikle nye bærekraftige prosesseringsløp som skal løfte kvalitet og verdi på restråstoff fra fiskeri og jordbruk. Webside: www-.euapropos.eu

 

Arbeidet har vært delt inn i 7 arbeidspakker som skulle finne optimale løsninger for lagring, frysing, transportering, finne riktig teknologi for produksjon og ekstraksjon av verdifulle komponenter, oppskalere teknologien, samt se på muligheter for benyttelse i helseprodukter.

 

APROPOS har ønsket å støtte utviklingsland rettet mot ernæring av spedbarn. India, Kenya og Uganda har deltatt i prosjektet, og bedriften Lasting Solution i Uganda hadde som oppgave å oppgradere god kvalitet på uutnyttet fiskeråstoff.

The post Henter ut “gull” fra fiske- og planterester appeared first on Kystmagasinet.

Mellombelse Russlands-tiltak for laks og aure stoppar

$
0
0

- Bortfallet av eit dei viktigaste sjømatmarknadene våre medførte at store volum laks og aure måtte finne nye kundar over natta, og det var viktig for meg å hjelpe til å lette omstillinga som måtte skje i løpet av veldig kort tid, seier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

 

Importforbodet har skapt dei største utfordringane for aurenæringa. Etter importforbodet er eksporten av aure redusert med om lag 20 prosent i både volum og verdi. Samtidig tyder det på at moglegheita til å la fisken stå lenger i sjøen i varierande grad har blitt utnytta, ettersom ståande biomasse av aure er lågare enn på same tid i fjor.

 

Følgjande tiltak blei satt i verk frå 21. august 2014:

Laks: Maksimal Tillatt Biomasse på konsesjonsnivå blir auka mellombels med 6 prosent til og med 31. mars 2015.
Aure: Maksimal Tillatt Biomasse på konsesjonsnivå blir auka mellombels med 20 prosent til og med 31. mars 2015.

 

Russland stod for 11 og 45 prosent av eksportverdien av laks og aure i 2013, og av den totale sjømateksporten til Russland på 6,5 milliardar kronar i 2013 stod laks og aure for 81 prosent. Trass i importforbodet, blei det sette ny eksportrekord for laks og aure i 2014 med ein eksportverdi på 46,1 milliardar kronar, ei forbetring av den tidlegare bestenoteringa frå 2013 på 9,7 prosent.

The post Mellombelse Russlands-tiltak for laks og aure stoppar appeared first on Kystmagasinet.

Kvote for vågekval i 2015

$
0
0

Underområda for Svalbard, Barentshavet og Norskehavet blir slått saman til eitt område. Dette blir gjort for å få til ein best mogleg fleksibilitet for fangarane, og det skjer innanfor ansvarlege vitskaplege råd.

 

Kvoten er fastsett med utgangspunkt i berekningsmodellar utarbeidde av vitskapskomiteen i Den internasjonale kvalfangstkommisjonen (IWC). Kvoten gir fullgod sikkerheit for berekraftig fangst på vågekvalbestanden. Dei siste åra har den norske kvoten for fangst av vågekval vore på 1286 dyr, medan fangstane dei tre siste åra har auka frå 464 dyr i 2012 til 736 dyr i 2014.

- Ved å slå saman fangstområda gjer vi det enklare og meir fleksibelt for kvalfangarane. Med ein romsleg kvote legg vi til rette for vidare stabilitet og gode rammevilkår i kvalfangstnæringa, seier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

The post Kvote for vågekval i 2015 appeared first on Kystmagasinet.

Ny frakte- og servicebåt levert fra Vaagland

$
0
0

Nybygget er utviklet igjennom et tett samarbeid mellom rederi, verft, designselskap Solstrand Trading og kundene. Det er Marine Harvest region Sør som har sikret seg tilgang på nybygget igjennom em langsiktig leieavtale. I tillegg til ordinære frakte-, slepe- og serviceoppdrag blir fartøyet et viktig verktøy i en stadig mer raffinert kamp mot uønskede parasitter i oppdrettsanleggene.

Inpower_størrebåt

Nybygget avbildet under en av testturene. Foto: Vaagland Båtbyggeri/Magnus Furset.

 

 

«Multi Green» er en videreutvikling av rederiets to første nybygg «Multi Server» og «Multi Green». Disse to fartøyene har nå til sammen vært driftet i ca. 13.000 timer, og FSV Group er dermed den aktøren som har mest erfaring med drift av større frakte- og servicefartøy til oppdrett. Ved utvikling og bygging av «Multi Green» var det først og fremst forbedring av de tre områdene sikkerhet for mannskap, økt lastekapasitet og et mer fremtidsrettet fremdriftssystem som var prioritert. Rederiet er så langt godt fornøyd med resultatet.

Dåp Multi Green

Fornøyde aktører klar for dåp. Fra venstre Peter Kristjan Vaagland (Vaagland Båtbyggeri), Turid Lande Solheim (Marine Harvest) og Petter Thoresen (FSV Group). Foto: Vaagland Båtbyggeri.

 

 

Hoveddimensjoner:

  • L x B 26,9 x 11,5m
  • Dødvekt ca 260t
  • Bruttotonnasje 299t
  • Kraner på 145 og 48 tm
  • Klassenotasjon DNV-GL: +1A1, DYNPOS-AUT, TUG
  • Omfattende pakke med hydraulisk hjelpeutstyr på dekk

 

 

 

Svært fornøyd med nytt fremdriftssystem

 

Det drivstoffbesparende fremdriftssystemet PhiDrive™ som INPOWER har levert til FSV Groups nybygg MS «Multi Green» får gode skussmål både fra rederiet, skipsverftet Vaagland Båtbyggeri og designer Solstrand Trading. Fartøyet er overlevert og i drift.

 

- Dette er fremtiden, sa daglig leder Petter Thoresen i FSV Group ved kontraktsignering i desember 2013. Knapt år etter, ved dåpen av «Multi Green», konstaterer han at det er gledelig at et lite og innovativt miljø som INPOWER leverer til forventningene.

InPower System illustrationFSV MS Multi Green

Illustrasjon av InPower sitt fremdriftssystem.

 

 

Miljøteknologi som fungerer

- Da vi gikk for løsningen kalkulerte vi inn en risiko ved å gå fra mekanisk fremdriftssystem til et nytt dieselelektrisk konsept. Vi kalkulerte også inn en risiko knyttet til teknologi og gjennomføringsevne, men gevinstene ved besparelser på vedlikehold, utslipp og drivstofforbruk overskygget risikoen. Vår erfaring fra prosjektet er at INPOWER kan skilte med en effektiv miljøteknologi som fungerer, og ikke minst en organisasjon som er i stand til å gjennomføre prosjektet, sier Thoresen.

 

«Multi Green» er et frakte- og servicefartøy for oppdrettsnæringen, og er designet av Solstrand Trading. Fartøyet skal inn i tjeneste for Marine Harvest Norway, Region Sør.

 

INPOWERs patenterte fremdriftssystem PhiDrive™ har høy virkningsgrad i forhold til sammenlignbare dieselelektriske systemer. Løsningen består blant annet av direktekoblede permanentmagnet elektromaskiner i kombinasjon med variabelt turtall på dieselmotorene. Permanentmagnet elektromaskiner er en akseptert og velprøvd teknologi som blant annet benyttes innenfor fornybar energi som vindkraft, og el-biler.

Multi Green 3 (853x1280)

Permanentmagnet fremdriftsmotor. Foto: Magnus Furset.

 

 

Enkelt og brukervennlig

Endre Brekstad, som er teknisk sjef i FSV Group, var også spent på resultatet av prosjektet.

 

- Jeg var spent på om INPOWER ville takle et prosjekt av et slikt omfang, om systemet ble for komplisert for fartøyet, og om underlaget var korrekt. Derfor ble jeg veldig positivt overrasket over INPOWERs profesjonelle prosjektoppfølging, samtidig som de slapp oss til med innspill slik at vi har fått sydd løsningen etter eget ønske. For noen som leverer sitt første komplette fremdriftsanlegg så er det veldig positivt, sier Brekstad som karakteriserer systemet som enkelt og brukervennlig.

 

- Systemet har et brukervennlig grensesnitt, og er faktisk enklere å betjene enn konkurrerende system. Løsningen er stabil med veldig lite vibrasjon, noe som øker komforten om bord.

Multi Green 2 (1280x808)

Geir Larsen, Inpower, i maskinrommet. Foto: Magnus Furset.

 

 

Bra samarbeid

Peter Kristjan Vaagland i Vaagland Båtbyggeri er også fornøyd med samarbeidet.

 

- Med det vi vet så langt så har dette vært et positivt prosjekt. Samarbeidet med INPOWER og deres underleverandør Elmarin har vært bra, der vi med en god tone har løst alle utfordringer etter hvert som de har dukket opp. Vi kvier oss ikke til et nytt prosjekt med samme gjengen, forteller Peter Kristjan Vaagland.

 

Reidar Aas i Solstrand Trading har designet og konstruert fartøyet, og han er positivt overrasket over teknologien og hvordan prosjektet har blitt håndtert fra INPOWER sin side.

 

- Installasjon og testing har gått etter planen, og ingen store utfordringer har dukket opp. Rett og slett positivt, sier Aas.

Green og Pioner 02

To av FSV sine fartøyer utenfor byggehallen til Vaagland. Foto: Vaagland Båtbyggeri.

 

 

Dokumenterer gevinster

- Vi er svært fornøyd med at rederiet FSV Group valgte vår dieselelektriske fremdriftsløsning PhiDrive™ som en del av sin miljøsatsing, sier daglig leder Geir Larsen i INPOWER. Han forteller at direktekoblede permanentmagnet maskiners unike effektivitet i kombinasjon med å kjøre dieselmotorene på variabelt turtall gir en høy totalvirkningsgrad, og løsningen er optimal for fremdrift av skip.

 

- Med dette prosjektet har vi nå mulighet til å dokumentere gevinstene med vårt unike fremdriftssystem PhiDrive™, i form av lavere drivstofforbruk, mindre utslipp til miljøet, og reduserte vedlikeholdskostnader, sier Larsen.

 

Totalleveranse

Han forteller at dette er en totalleveranse hvor INPOWER har hatt ansvaret for det komplette fremdriftssystemet til «Multi Green» fra A til Å. Alt fra hovedmotorer til propellene er levert og koordinert av selskapet. Installasjonen er basert på INPOWERs patenterte fremdriftssystem PhiDrive™. INPOWER har samarbeidet med Scana Propulsion i Volda om utviklingen av permanent magnet propellmotoren Thorque™, som en følge av selskapenes felles satsing på markedet for fremdrift av skip. Av andre underleverandører i prosjektet kan nevnes Vacon, Elmarin og Nogva. Innovasjon Norge har også vært en viktig bidragsyter for realisering av prosjektet.

 

- Samarbeidet med rederi, designer, verft og underleverandører har vært fantastisk i dette prosjektet, avslutter Larsen.

 

Det kan til slutt nevnes at FSV Group AS tilbyr drift og utleie av spesialfartøy til arbeidsoperasjoner over og under vann samt ulike frakte- og slepeoppdrag. Når det gjelder Vaagland Båtbyggeri så utvikler og produserer de fartøyer for fiske og fraktefart og andre spesialskip. Verftet utfører nybygg, ombygging- og reparasjonsarbeider og kan produsere skrog og seksjoner. Solstrand Trading er en uavhengig skipskonsulent som tilbyr design til maritimt havbruk og fiskeri, samt et omfattende utvalg av tjenester mens Inpower AS er et norsk selskap som utvikler og eier patenter innenfor fremdriftsteknologi for skip.

 

Sistnevnte fokuserer på å utvikle de mest pålitelige og effektive fremdriftssystemer på markedet gjennom anvendelse av permanentmagnet teknologi, blant annet i fremdriftssystemet PhiDrive™. Løsningene selskapet bygger videre på er basert på idéer og teknologi utviklet av oppfinner og gründer Normann Sandøy (1941 – 2011).

The post Ny frakte- og servicebåt levert fra Vaagland appeared first on Kystmagasinet.


Kvotebytte I konflikt med bærende prinsipp

$
0
0

Hensikten var å legge til rette for en mer lønnsom og formålstjenlig gjennomføring av de to fiskeriene, samt spare drivstoff og dermed redusere utslipp av klimagasser. I et brev til fiskeriorganisasjonene skriver Geir Ervik i Fiskeridepartementet:

 

Dersom ordningen fremstår som en generell ordning kan det virke som en fravikelse av det bærende prinsipp i norsk fiskeriforvaltning om at det enkelte fartøy selv må fiske og levere den tildelte kvote.

 

NFD er likevel opptatt av å legge til rette for rasjonell og økonomisk utnyttelse av fiskemuligheter samtidig som det kan gi miljøgevinster. Det er tydelig at departementet slites i ulike retninger. Hensyn til miljøet eller til fra gamle, bærende, og noen ganger vanskeligere å forstå prinsipper. Ordningen med kvotebytte ble videreført. Noe annet ville vært underlig. Under sin signatur skriver Geir Ervik: Tenk på miljøet – ikke skriv ut denne e-posten med mindre det er nødvendig.

The post Kvotebytte I konflikt med bærende prinsipp appeared first on Kystmagasinet.

Satser på landbasert lakseoppdrett

$
0
0

Ett pilotanlegg med kapasitet på 470 tonn laks i året er allerede i drift. Det er estimert at det vil koste i overkant av førti kroner per kilo å produsere laks og ørret. En avtale er inngått med selskapet Albion Fisheries, som skal betale ni canadiske dollar per kilo for fisken.

 

 

 

The post Satser på landbasert lakseoppdrett appeared first on Kystmagasinet.

Fluer i pelletsen

$
0
0

Maggot produseres i et anlegg hvor det er åtte milliarder fluer. Disse legger nok egg til at det kan produseres 22 tonn maggot per dag. Beregninger viser at en kilo med flueegg vil bli til 380 kilo maggot i løpet av tre dager.

 

The post Fluer i pelletsen appeared first on Kystmagasinet.

TTIP-avtalen kan få konsekvenser for sjømateksporten

$
0
0

Våre to viktigste handelspartnere forhandler i disse dager om en ny handelsavtale – TTIP – som vil ha stor betydning for verdenshandelen. Til sammen utgjør EU og USA rundt 35 prosent av verdensøkonomien. Motstanderne av avtalen frykter en rasering av arbeidstakernes rettigheter, og lavere standarder for miljø og helse. Tilhengerne håper på nye arbeidsplasser og økonomisk vekst.

 

Norge er ikke en del av forhandlingene, men det vi vet allerede nå er at TTIP angår også oss. Fordi 70 prosent av norsk vareimport kommer fra EU og USA. Og fordi de mottar hele 86 prosent av vår eksport. Konsekvensene for Norge vil avhenge av resultatet av forhandlingene, og hvordan vi velger å følge opp dette.

 

Ser positivt på avtalen
Fra norsk side er vi for frihandel. En global frihandelsavtale i WTO ville være det beste, men i fravær av en slik avtale er det positivt med regionale og bilaterale frihandelsavtaler. Vi ser derfor positivt på at våre nærmeste partnere og venner forhandler om verdens største frihandelsområde. Men ettersom vi ikke er del av forhandlingene må vi ligge tett på for å hevde våre interesser.

 

EU og USA satte seg ved forhandlingsbordet i 2013. Målet var å skape et tettere økonomisk samarbeid mellom de to. Den økonomiske krisen og økt konkurranse fra fremvoksende økonomier var et viktig bakteppe. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa det siste året har forsterket amerikanernes og europeernes ønske om en avtale. TTIP berører blant annet handel med varer og tjenester, offentlige anskaffelser, markedsadgang og investeringer.

 

Økt vekst og kjøpekraft i EU og USA vil være positivt for norsk økonomi. Mye av gevinsten vil komme fra samarbeid om regelverk og krav til testing. I USA, for eksempel, krasjtester de biler med en dummy-sjåfør uten bilbelte. I EU gjør de samme test, men med bilbelte. Målet er at bilprodusentene ikke må gjennomgå slike tester to ganger. Det kan spare næringslivet for mange kroner.

 

Samarbeidet om regler skal ikke gå utover miljø- og forbrukerbeskyttelse. Begge parter har forsikret om at de ikke har planer om å svekke krav knyttet til helse-, miljø og sikkerhet. Dette et avgjørende punkt også for Norge fordi vi gjennom EØS-avtalen er med i det indre marked, og et regelverkssamarbeid mellom EU og USA kan i fremtiden påvirke EØS-regelverket. Dette følges aktivt opp i vår dialog med EU og USA.

 

Også utfordringer for oss
Selv om TTIP kan skape positive ringvirkninger for Norge, vil en avtale også by på utfordringer. TTIP vil gi eksportører i EU bedre vilkår i USA enn norske eksportører. Samtidig vil norske bedrifter kunne møte mer konkurranse fra amerikanske bedrifter i EU-landene. Vi tror konkurransesituasjonen for sjømateksporten på EU-markedet vil bli forverret. Når det gjelder landbruket, vil TTIP i seg selv ikke få store konsekvenser. For norske selskaper som ønsker å etablere seg i USA, vil TTIP kunne føre til at de får et mindre forutsigbart regelverk å forholde seg til enn konkurrenter fra EU.

 

En avtale kan også gi norske investeringer i USA dårligere vern enn investeringer fra EU-konkurrenter. Utfallet av forhandlingene om investeringer er usikkert.

 

Vi trenger en grundig diskusjon om hva en avtale kan innebære for Norge, og om hvordan Norge skal følge opp en slik avtale. Fakta må styre debatten. Allerede i fjor vår la Nærings- og fiskeridepartementet frem en analyse av hvilke konsekvenser TTIP kan få for Norge. Vi inviterte til et stort lanseringsmøte, hvor vi ba om innspill til regjeringens videre arbeid i denne viktige saken.

 

TTIP følges opp i alle møter vi har med Brussel og Washington. Vi har hatt politisk kontakt med EUs og USAs sjefsforhandler, og i EØS-organene informeres det jevnlig om forhandlingene. Stortinget er flere ganger informert om og har debattert TTIP.

 

Regjeringen vil være åpne om norske veivalg. Vi har gjennomført møter med sjømatnæringen, arbeidstakerorganisasjoner, sivilt samfunn, næringsliv og landbruksorganisasjoner for å få innspill til vårt videre arbeid. Vi har signalisert overfor både EU og USA at en ferdigforhandlet TTIP bør åpne for tilslutning av tredjeland.

 

Vi vet ikke ennå om tilslutning vil være et aktuelt alternativ for Norge, men på dette stadiet er det viktig å holde alle muligheter åpne.

 

Åttende forhandlingsrunde mellom EU og USA ble gjennomført i Brussel i februar, og framdriften er usikker. Det vi vet er at forhandlingene mellom USA og EU vil ta tid, og utfallet er langt fra klart.

 

Før regjeringen kan konkludere, må vi ha fakta på bordet. Derfor henter vi informasjon fra alle mulige kanaler. Derfor jobber vi sammen med arbeids- og næringslivet, og det sivile samfunn, med å kartlegge norske interesser. Derfor synes vi det er bra med en debatt om hvilke konsekvenser en mulig avtale vil få. Bare slik kan vi ivareta norske interesser.

The post TTIP-avtalen kan få konsekvenser for sjømateksporten appeared first on Kystmagasinet.

Utvidet fiske etter rømt oppdrettsfisk i Nordhordland.

$
0
0

For å delta i fisket må du registrere deg hos Fylkesmannen først. Du kan benytte deg av garn med maskevidde 58 med mer eller større, og garnet må senkes 3 meter slik at hele fangstdelen står 3 meter under overflaten.

 

Fisket skal rapporteres til Fylkesmannen, på skjema eller ved å registrere fangst på deres nettside, eventuell bifangst av laks og sjøørret skal også rapporteres.

 

Sjøtroll Havbruk fortsetter med dusørordning for regnbueørret ut mars, og har etablert fire mottak; ved matfisklokalitetene Hamre og Kvamme og ved fabrikken Lerøy Fossen AS ved Valestrandfossen, hverdager fra 08.30 til 15.30. Den siste mottaksstasjonen er kommunekaien på Florvåg hver tirsdag fra 16.00 til 17.00.

The post Utvidet fiske etter rømt oppdrettsfisk i Nordhordland. appeared first on Kystmagasinet.

Ekspertråd mot fiskekrim

$
0
0

- Vi har laget en rapport som beskriver situasjonen slik vi mener den bør være. For noen land er veien dit lang å gå, men alle som skal ta avgjørelser eller lage lover og regler relatert til omsetning og dokumentasjon av fisk, enten det er regjeringer, organisasjoner eller bedrifter, har med dette fått en sjekkliste som de kan bruke for å ta beslutninger som går i riktig retning, sier seniorforsker Petter Olsen i Nofima.

 

Han er en av åtte deltakere i ekspertpanelet som i 2012 fikk i oppdrag av WWF (World Wildlife Foundation) å gi råd om hvordan verdenssamfunnet kan forhindre omsetning av ulovlige fiskeprodukter.

 

Ulovlig fangst, landing og omsetning av fisk foregår i stort omfang internasjonalt. Undersøkelser i USA basert på over 1200 stikkprøver viser at hele 33 % av fisken forbrukerne kjøpte var merket med feil art. I Europa antar man at problemet er noe mindre, og det er satt i gang initiativer som skal avdekke nøyaktig hvor stort omfang dette har, ved hjelp av stikkprøvekontroller.

 

Sporbarhet er nøkkelen

De internasjonale ekspertene er enige om at sporbarhet er det beste våpenet mot omsetning av produkter uten lovlig opprinnelse. Skal vi få en verden uten ulovlig fisk så må det bli vanskeligere og mindre lønnsomt å omsette den. Det vil det bli om det settes krav om at fiskens opprinnelse og transportvei må være dokumentert hele veien fra båt til tallerken.

 

For at vi skal være sikre på at informasjonen er pålitelig må en grunnleggende infrastruktur for dette være på plass. Vi må sikre at registreringene er korrekte og ikke endres senere, og vi må ha internasjonale standarder for å kunne utveksle denne typen informasjon. Dette var noen av hovedkonklusjonene fra ekspertpanelets arbeid.

 

Norge må ta ansvar

- Her i Norge er situasjonen bedre enn i de fleste andre land. De fleste av tiltakene vi i panelet foreslår er allerede iverksatt hos oss, men vi har nok et stykke å gå når det gjelder internasjonalt samarbeid, harmonisering og standardisering.

 

- Vi har lang erfaring og en vellykket fiskeriforvaltning. Norge bør derfor ta et ansvar internasjonalt og ta initiativ for å få bedret situasjonen på verdensbasis. Dette vil også redusere muligheten for at vi blir utkonkurrert eller prispresset av produkter med tvilsom opprinnelse, mener Olsen.

 

Men også Norge kan forbedre seg. Fiskerinæringen jobber med tiltak for å hindre juks, og på forskningsfronten er det satt i gang prosjekter for å finne bedre kontrollmekanismer for fiskeriene og for å utvikle systematiske metoder for å avdekke og bekjempe matkriminalitet generelt.

 

Åtte gode råd

Panelets åtte anbefalinger er, i kortversjon:

 

1.Etablering av en minimum registreringsstand; hvilke dataelementer skal registreres for villfanget fisk 2.Kvalitetssikring av datakilder, spesielt fartøyregister 3.Etablering av en internasjonal standard for registrering av landinger (sluttsedler) 4.Identifikasjon av kontrollpunkt 5.En gradvis overgang til elektronisk registrering og datautveksling 6.Støtte og opplæring til bedrifter som vil ta disse systemene i bruk 7.Utvikling av en global arkitektur for datautveksling 8.Etablering av sjekkpunkter og -rutiner på disse områdene forbundet med grensepasseringer

The post Ekspertråd mot fiskekrim appeared first on Kystmagasinet.

Norsk laks gjør det bra i USA

$
0
0

- USA er verdens fjerde største sjømatmarked, etter EU, Kina og Japan, og her finnes det store muligheter for norsk sjømat, sier statssekretær Amund Drønen Ringdal.

IMG_2257

IMG_2208

IMG_2241

Hofseth, Lerøy, Salmar og Vikenco er blant de få norske sjømatprodusentene som deltok på den store sjømatmessen i Boston i år.

 

Den norske sjømateksporten til USA beløp seg til 2,5 milliarder kroner i 2014, hvorav laks sto for 76 prosent. I 2014 økte den norske eksporten av laks kraftig. Av de største laksemarkedene var det faktisk USA som hadde den aller største relative veksten, med 64 prosent.

IMG_2186

Northern Seafood og Norway Exports deltar også på messen i Boston hvert år. Her Kathrine Friis Schjetne på plass på standen, klar til å ta imot det store innrykket av besøkende på messen.

 

Medvirkende til den økte lakseeksporten er at straffetollen mot fersk hel laks fra Norge som ble innført i 1991 ble fjernet i januar 2012. USA er verdens nest største marked for laks etter EU med et årlig konsum som er anslått til i overkant av 300 000 tonn. Til sammenligning konsumerte Russland omkring 160 000 tonn i 2013.

IMG_2225

IMG_2226

Norges sjømatråd har også stand på sjømatmessen i Boston.

The post Norsk laks gjør det bra i USA appeared first on Kystmagasinet.


SEVI TURBO til Sandnessjøen

$
0
0

Det er inngått ein samarbeidsavtale med Slipen Mekaniske AS for å også kunne tilby djupvasskaier, slipping og alt av verftstenester til kundar med fartøy i regionen. Samarbeidet starta på best mulig måte med ein storordre i Sandnessjøen der vi gjennom samarbeidet med Slipen på rekordtid fekk fartøyet i drift igjen.

 

Verkstaden inneheld avansert balanseringsutstyr for turbo-rotorar opp til 1.000kg. Dette dekkjer alt av fartøy som går langs norskekysten i dag. Den nye turboverkstaden i Sandnessjøen har lokalt lager for å sikre kundane kort nedetid, høg kvalitet og dei sparar både tid og pengar når dei slepp å sende turboar eller deler  langvegs frå.

 

SEVI TURBO tilbyr overhaling, balansering, reparasjon og bytteordning for små og store turboar frå verkstaden i Sandnessjøen, i tillegg til dei 5 andre verkstadane SEVI TURBO har i Noreg. Det vil også bli publisert nytt frå SEVI TURBO om fleire verkstadar både i utlandet og i Noreg innan kort tid, seier Roger Kaldhol

 

SEVI GROUP er ein tverrfagleg leverandør for maritim næring med segmenta SEVI TURBO, SEVI MOTOR og SEVI ELEKTRO. Frå etableringa i 2009 har SEVI vakse til å verte ein viktig leverandør av tenester til maritim industri. SEVI har verkstadar langs kysten av Noreg; i Skien, Bergen, Fosnavåg, Kristiansand, Svolvær og Sandnessjøen.

The post SEVI TURBO til Sandnessjøen appeared first on Kystmagasinet.

Flere vil ha bevaringsområder for hummer

$
0
0

For en tid tilbake møtte flere kommuner og interesseorganisasjoner eksperter fra Havforskningsinstituttet, for å lære mer om hummer og om prosessen med å få et bevaringsområde til sin kommune.

Fiskeridirektoratet inviterte i 2014 kommuner til et samarbeid for å etablere flere bevaringsområder for hummer.  Etter at invitasjon ble sendt ut, har Havforskningsinstituttet blitt kontaktet av en rekke kommuner, organisasjoner og enkeltpersoner for å få faglige råd. Som en konsekvens av dette ble det arrangert et orienteringsmøte ved Forskningsstasjonen Flødevigen.

 

Flere kommuner langs Skagerrak er inne i en prosess der en slik etablering er under vurdering. Blant annet er Kragerø, Lillesand og Nesodden på forskjellige stadier i denne prosessen, og alle var til stede på møtet for å få råd om veien videre. Fiskeridirektoratet informerte og svarte på spørsmål om prosessen, mens Havforskningsinstituttet gav mer forskningsmessige råd om virkning og plassering av fremtidige bevaringsområder.

 

På møtet ble de fremmøtte informert om den siste forskningen som finnes om norske bevaringsområder. En vitenskapelig publikasjon som kom ut i 2013 trekker sammen siste års erfaringer med eksisterende bevaringsområder for hummer og konkluderer med at reservatene fungerer som de var tiltenkt. Hummer inne i bevaringsområdene blir både flere og større. Denne publikasjonen vant for øvrig prisen for beste publikasjon i Havforskningsinstituttets interne konkurranse i fjor. I kombinasjon av flere andre vitenskapelige arbeider på hummer de siste årene, er Havforskningsinstituttet nå i stand til å gi gode faglige råd vedrørende etablering av bevaringsområder for hummer.

The post Flere vil ha bevaringsområder for hummer appeared first on Kystmagasinet.

Stopper salg av ikke-sertifiserte reker

$
0
0

Fra midten av april vil alle butikker tilhørende Dansk Supermarked bare selge reker som er sertifisert av Aquaculture Stewardship Council (ASC). Dansk supermarked omfatter kjedene Netto, Bilka og Føtex.

 

Oppdrett av varmtvannsreker foregår i mange land. De største produsentene er Vietnam, Kina. Bangladesh og Thailand. I Sverige stoppet Coop salget av varmtvannsreker i 700 butikker I 2012. Årsaken var den negative virkningen oppdrett av reker har på miljøet.

 

 

The post Stopper salg av ikke-sertifiserte reker appeared first on Kystmagasinet.

Dramatisk fall i sardinfangstene

$
0
0

Sardiner er en viktig del av det portugisiske kostholdet, og har normalt vært en rimelig fisk. Årets sardinfiske starter i mars, men lite er kjent med hensyn til sardinstammen sin rekruttering.

 

Alt fiske etter sardiner ble stoppet 19. september i fjor. Når fisket starter nå mars, er det etter den lengste stoppen i sardinfisket i Portugals historie. Fiskerne håper at nesten et halvt års stopp i fisket har resultert i at det er lagt grunnlag for god gyting og en sterk ny årsklasse. Portugal har en stor sardinindustri som i økende grad har blitt avhengig av importert råstoff for å holde virksomheten i gang.

 

 

The post Dramatisk fall i sardinfangstene appeared first on Kystmagasinet.

Ny kontrakt til Larsnes Mek Verksted AS

$
0
0

Det er Skipskompetanse AS i Måløy som skal levere design og tegninger til prosjektet.  Bygg nummer 55 er den tredje brønnbåten som verft, konsulent og rederi samarbeider om. Nybygget blir en videreutvikling av MS Ro Arctic (bygg 54) som ble levert fra verftet til rederiet i begynnelsen av november i fjor.

 

Skroget skal bygges i Gdansk og fartøyet skal leveres til rederiet i april 2016. Den nye båten blir verftets hittil største, både i verdi og fysisk størrelse. Larsnes Mek Verksted uttrykker at de som verft, sammen med konsulenten, setter stor pris på at rederiet har valgt å plassere en slik kontrakt i Norge.

 

Fartøyet får følgende hoveddata:

Lengde                            82,1 m

Bredde:                          15,5 m

Fremdriftssystem:       Dieselelektrisk

Innredning:                   14 personer

Tankkapasitet:              3500 m3

Klasse:                            DNV+1A1, E0

The post Ny kontrakt til Larsnes Mek Verksted AS appeared first on Kystmagasinet.

Viewing all 2564 articles
Browse latest View live