Fisket i fjor skilte seg fra det foregående året med større konsentrasjon av fangstene i tidsrommet juli til og med oktober. Det var også en større andel hunner som ble landet, og mindre krabbe som ble landet som en blanding av hann- og hunkrabbe.

Den største kjøperen av krabbe, Hitramat på Smøla, starter ikke mottak av krabbe før i juni. Seslskapet, som i fjor omsatte i fjor for 106 millioner kroner, eier også krabbeprodusenten Åkra sjømat og selskapet Seashell på Norddyrøy. Dette selskapet fokuserer primært på levende sjøkreps og kamskjell, samt fersk krabbe og fisk.

The post Vekst for taskekrabbe appeared first on Kystmagasinet.

Dette jukset foregår i alle ledd i næringskjeden, fra lossing, foredling og pakking, import og eksport, distribusjon, engroshandel og i detaljistleddet.Ved å stoppe jukset vil det bli vanskeligere å omsette IUU-fisk, og forbrukerne vil få hva de betaler for.

En av de positive nyhetene i rapporten er at juks med sjømat i EU har blitt redusert fra 23 prosent av produktene i 2011 til åtte prosent i 2015. I USA ble det registrert at asiatisk malle (pangasius) ble solgt som hele 18 forskjellige fiskeslag.

I EU er det spesielt makrellstørje det jukses med. 98 prosent av 69 retter med makrellstørje servert på restauranter i Brussel, viste seg å være andre fiskeslag. I Tyskland viste undersøkelser som ble gjort at halvparten av fisken som ble solgt under navnet tunge, viste seg å være andre rimeligere fiskeslag.

The post Ett av fem sjømatprodukter er juks appeared first on Kystmagasinet.

– Vi tolker enigheten fra den norsk-russiske fiskerikommisjonen som et positivt signal og håper russiske myndigheter sier ja til en ny søknad, sier forskningsdirektør Geir Huse.

The post Sender ny søknad om tokt i russisk sone appeared first on Kystmagasinet.

Når et dyr får mange parasitter, endrer det ofte adferd. Dette ser også ut til å gjelde når oppdrettslaks har fått mye lakselus.

– Om dagen svømte all fisk dypt i merden, men om natten la vi merke til at fisken som hadde mest lus valgte å oppholde seg dypere enn de med mindre lus, og de unngikk helt å være i de øverste fire meterne, forteller Samantha Bui som har tatt doktorgrad innen dette temaet.

Fram til eggene med lakselus klekker, henger de fast i hunnlusen. Når den mikroskopiske larven kommer ut av egget, driver den rundt med strømmen. Etter hvert som den blir så stor at den kan feste seg til laks har den også fått en viss egenbevegelse mot lyset og overflaten selv om den fremdeles fraktes rundt av strømmen. I denne perioden oppholder lakselusa seg mest i de øverste meterne av vannet.

–  Grunnen til at laksen som alt hadde mye lus på seg holdt seg unna de øverste meterne, er sannsynligvis fordi det er her det er størst risiko for å få nye lus, sier Bui.

Dette indikerer at laks som har fått på seg lus aktivt velger å unngå de delene av vannsøylen der de kan få mer lus på seg i motsetning til laks uten lus som velger svømmedyp ut fra hvor den finner optimal temperatur og lys.

Hun vektlegger at de ikke kan si akkurat hvorfor laksen som hadde mye lus valgte å svømme dypere, men at det ser ut som den har en innebygd egenskap som gjør at den unngår å få mer lus på seg.

– Dette er første gang vi ser at laks kan ha en slik innebygd egenskap, i tillegg viser det behovet for å ha god kunnskap om den vertikale fordelingen av lus og laks i vannet, forteller hun.

Samantha Bui forsker på adferd hos oppdrettslaks med lus. Foto: Havforskningsinstituttet.

Forsøket som har vist dette, ble utført ved Havforskningsinstituttet sin forsøksstasjon på Austevoll, innen et større prosjekt om snorkelmerder . Ved stasjonen holdes laks i merder på samme måte som hos kommersielle oppdrettere. Forskerne opererte inn målere som registrerte hvilket dyp enkeltfisk svømte på. Laksene som var med i forsøket hadde fra ingen til 18 lus.

Forsøket og påfølgende arbeid er gjort i samarbeid mellom Universitetet i Melbourne (Australia) og Havforskningsinstituttet. Forsøket var en del av doktorgraden til Samantha Bui. Lars Helge Stien, Frode Oppedal og Tim Dempster var veiledere under arbeidet.

The post Laks med lus liker seg i dypet appeared first on Kystmagasinet.

Rapporten tar først og fremst for seg klorerte miljøgifter som PCB og enkelte plantevernmidler studert i fisk og skalldyr (se boks til høyre). Også bromerte flammehemmere av type PBDE og hydrokarboner (PAH) inngår i studiene. PAH ble også studert i sedimenter, og resultater for de siste fire årene er presentert i rapporten.

Mens nivåer av noen typer miljøgifter er lave eller ikke kan spores i det hele tatt, er det funnet klart påvisbare nivåer av andre miljøgifter. Høyere nivåer finner man ofte ved høyere trofisk nivå (høyere opp i næringskjeden) og i større eller eldre fisk. Analyser av disse miljøgiftene over så mange år, gjør at vi nå har tidsserier for en del arter som beskriver endringer i miljøgiftnivåene over tid.

Mer i sør, mindre i nord

Havforskningsinstituttethttp://www.imr.no har analysert fisk fra alle norske havområder, fra Skagerrak i sør til nordlige deler av Barentshavet. Generelt finner man de høyeste nivåene i Nordsjøen og de laveste nivåene i Barentshavet, men det er observert til dels store variasjoner.

Totalt 16 forskjellige fiskearter og tre skalldyrarter er undersøkt. De fleste analysene ble gjort på fiskelever, mens det i noen tilfeller ble gjort analyser av fiskemuskel eller hel fisk.

En viss nedgang

Noen arter har det blitt tatt prøver av regelmessig, mens andre arter er prøvetatt mer sporadisk. For de artene der vi har mange målinger over tid, er det for noen av stoffene mulig å observere en nedgang. For andre stoffer synes nivåene å være relativt stabile, for eksempel for PCB i torskelever fra Barentshavet.

Her ser vi at nivåene av PCB7 (figur A) har hatt en nedgang og deretter en utflating siden slutten av 1990-tallet, mens nivåene av plantevernmiddelet HCH (figur B) har hatt en jevn nedgang fra begynnelsen av 1990-tallet fram til 2014.

Torskelever fra Barentshavet: Her ser vi at nivåer av PCB7 (figur A) har hatt en nedgang og deretter en utflating siden slutten av 1990-tallet, mens nivåer av plantevernmiddelet HCH (figur B) har hatt en jevn nedgang fra begynnelsen av 1990-tallet fram til 2014. Graf: Havforskningsinstituttet.

The post Miljøgifter i fisk i norske hav de siste 20 år appeared first on Kystmagasinet.

Å produsere sunn mat på en bærekraftig måte er en nødvending kombinasjon for å nå målene for bærekraftig utvikling i 2030 som FN vedtok for ett år siden. Cermaq produserer sunn mat av høy kvalitet ved å oppdrette laks i Norge, Chile og Canada, og har ambisjoner om å øke produksjonen og samtidig redusere det økologiske fotavtrykket.

– I en tid hvor urbanisering er trenden, bidrar lakseoppdrett til økonomisk aktivitet og arbeidsplasser i mange, ofte avsidesliggende områder, noe som også viktig for å møte FNs bærekraftmål, understreker Wenche Grønbrekk.

I rapporten “Future of Spaceship Earth” av DNVGL er Cermaq valgt for å presentere hvordan næringslivet kan arbeide for å møte SDG14 Livet under vann.

The post Fiskeoppdrett er del av løsningen for å nå FNs bærekraftmål appeared first on Kystmagasinet.

I brevet opplyses det at sildebestanden er minkende med en gytebestand på 3,5 millioner tonn i 2016. De senere årene er det ikke funnet store mengder NVG-sild i Fiskerivernsonen ved Svalbard, og svært lite i det nordøstlige området av norsk økonomisk sone, på Havforskningsinstituttets hovedtokt på NVG-sild.

Årets tokt i mai viste imidlertid en betydelig økning i mengde NVG-sild under minstemålet i det nordøstlige området. Dette er i stor grad 2013-årsklassen. Hovedutfordringen for sildebestanden har vært manglende rekruttering, og det er fortsatt 2004 som er den bærende årsklassen, skriver direktoratet, som ønsker å beskytte 2013-årsklassen.

The post Ikke sildefiske i Svalbardsonen appeared first on Kystmagasinet.

En topp ble nådd i 2003 da hele 2011 ulike fartøyer meldte inn fangst under Lofotfisket. Deretter gikk antall deltakende fartøyer nedover til en bunn i 2010, da bare 1327 fartøyer fant det interessant å delta.

Siden 2010 har antallet økt jevnt, og lå både i 2012, 2014 og 2015 rett under 1600 fartøyer. Årsaken er nok en kombinasjon av økte kvoter og prisutvikling. Kystmagasinet har ikke tallene for 2016, men det er ikke noe som tyder på noen store endringer fra 2015. Gode priser på torsk kombinert med stor kvote burde tilsi at det var en økning i antall fartøyer fra 2015 til i år.

The post Flere drar på Lofotfiske appeared first on Kystmagasinet.

Økosystemtoktet startet i midten av august og varte til begynnelsen av oktober. Barentshavet ble dekket med fire fartøy, tre norske og ett russisk.

The post Lovende for sild og hyse, dårlig for polartorsk appeared first on Kystmagasinet.

Vedtaket kjem etter ein årelang prosess i CCAMLR (Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources), der forslaget om vern er fremja og forkasta ei rekkje gonger. Under det årlege kommisjonsmøtet, som fann stad i den australske byen Hobart, greidde medlemslanda å bli samde. CCAMLR inkluderer EU og 24 land. Det melder Havforskningsinstituttet.

The post Verdas største verneområde kjem i Antarktis appeared first on Kystmagasinet.

Bak fiskesalgslagets totaltall ligger det mye godt arbeid og stor aktivitet hos alle fiskere og fiskekjøpere langs hele kysten fra Nordmøre til russergrensa, samt landinger i Norge fra utenlandske fartøy.

Det er den positive prisutviklingen for torsk som er hovedårsaken til dagens rekordnotering. Den bidrar med en milliard kroner i økning alene, fra 4,8 milliarder kroner i fjor til 5,8 i år. Det er liten endring i fisket volum så langt og torsken står begge årene for sin normale andel rundt 60 % av Råfisklagets totalomsetning.

Hyse og sei har også positiv verdiutvikling, men for deres vedkommende skyldes det økte kvanta til noe reduserte priser.

En slik rekord er et resultat av godt arbeid både i båten, på land og i markedene. Fiskekjøperne er viktige samarbeidspartnere for den omfattende fiskeflåten.

– Vi er stolte av å være en del av denne rekorden, sier daglig leder Rita Karlsen hos Brødrene Karlsen på Husøy. – Med godt samarbeid mellom fiskere og fiskekjøpere vinner Brødrene Karlsen AS stadig nye markeder både på saltfisk og ferskfisk for produktene våre. Uten det gode samarbeidet mellom oss og fiskerne med fokus på kvalitet i alle ledd, hadde ikke det vært mulig.

– Det er svært gledelig å se at fiskere og fiskekjøpere lykkes sammen, sier administrerende direktør Trygve Myrvang i Norges Råfisklag. – Det er ingen tvil om at det er de tradisjonelle artene som torsk, sei og hyse som er bærebjelkene i våre omfattende fiskerier og det er derfor viktig at vi lykkes her. Det er i tillegg inspirerende å se utviklingen for de litt mindre artene som for eksempel blåkveite og kongekrabbe. Godt samarbeid mellom hav og land har skapt gode produkter og gode markeder for flere arter og disse to utgjør svært interessante sesonger for både fiskere og produsenter.

I totalen inngår også landinger fra utenlandske båter. Omsetningen for disse er opp fra 1,7 milliarder kroner til 2,3 mens for norske båter er omsetningen opp fra 6,5 milliarder kroner til 7,6.

Fakta

All fisk som selges og kjøpes «på første hånd», altså fra fisker til en fiskekjøper skal omsettes via et salgslag. Omsetningen som registreres gjennom Norges Råfisklag er altså et mål på deres aktivitet.

Ved organisert førstehåndsomsetning av råfisk og viltlevende marine ressurser skal Norges Råfisklag gjennom sine tjenester sikre fiskernes inntekter og bidra til en bærekraftig og lønnsom verdiskaping i norsk fiskerinæring.

Råfisklaget er organisert som et samvirke. Etablert i 1938 og regulert gjennom Fiskesalslagslova. Vi har ansvar for førstehåndsomsetning og fastsettelse av minstepris for villfanget norsk sjømat fra Nordmøre til og med Finnmark.

The post Historisk milepæl for fiskeomsetning appeared first on Kystmagasinet.

Oversikten er ikke komplett med hensyn til arbeidsbåter til oppdrettsnæringen, og heller ikke når det gjelder mindre fiskefartøyer og sjarker. Vi har konsentrert om båter som bygges for redere i Norden og de britiske øyer. Vi har også med noen fartøyer som ikke skal brukes i nærområdet, men hvor fartøyet er designet her, bygges ved nordisk verft eller på annen måte har sterk tilknytning til Nord-Europa. Derfor er det også med noen russiske fartøyer som vil fiske i Barentsregionen.

Oversikten viser at det er stor aktivitet både innen bygging av fiskefartøyer og båter til oppdrettsnæringen. 20 av fartøyene vi har i oversikten er fiskefartøyer, i hovedsak fra 15 meter til 90 meters lengde. Det bygges i tillegg en rekke mindre fartøyer/sjarker som vi ikke har med i oversikten.

Fitjar Mek Verksted er ett av flere verft som har lykkes i satsningen på fartøyer til oppdrettsnæringen. Arkivfoto Edmund Mongstad.

Brønnbåtmarkedet mettes

Det er fortsatt mange brønnbåter under bygging. Men når de elleve båtene i oversikten er levert, er det grunn til å tro at det vil bli få nye ordrer på brønnbåt. Markedet er relativt mettet, og det hersker usikkerhet med hensyn til hva Marine Harvest, gjennom sitt rederi Dess Aquacultur Shipping, vil foreta seg.

Rederiet har allerede bestilt en slaktebåt hos Kleven Myklebust Verft. De har opsjon på ett nybygg til. At Marine Harvest, landets desidert største oppdrettsselskap, satser på egen brønn- og slaktebåter har nok gjort at en del brønnbåtredere ikke vil våge å bestille flere nybygg.

Taretrålere

Det tradisjonsrike skipsværftet Hellesøy Værft i Hardangerfjorden har ligget stille uten oppdrag en stund. Men de har nå sikret seg oppdrag på en kompakt og avansert taretråler med lengde på 17,2 meter. Taretrålen er bestilt av FMC Biopolymer AS, som også har sikret seg opsjon på bygging av ytterligere tre trålere.

For første gang på mange år er det en rekke utenlandske fiskefartøyer under bygging i Norge. Totalt bygger Kleven Myklebust Verft og SIMEK sju utenlandske trålere. Dette er alle store fartøyer som koster rundt 300 – 400 millioner kroner hver, eller mer. Det innebærer at utenlandske redere har kontrahert fiskefartøyer til en verdi av nærmere to milliarder kroner ved norske verft.

Myklebust Verft, en del av Kleven Martime, er en av vinnerne i kampen om kontraktene på store fiskefartøyer. De bygger nå fem store fiskefartøyer for utenlandske redere. Arkivfoto Edmund Mongstad.

Kongen på haugen

Det er likevel lite i forhold til det danske verftet Karstensens Skipsværft, som har en ordrereserve på hele 12 fartøyer. I verdi utgjør ordrereserven sannsynligvis nærmere tre milliarder kroner, noe som gjør verftet til Kongen på haugen i fiskebåtmarkedet.

Oversikten er satt sammen ved hjelp av en rekke kilder, deriblant verftenes egne hjemmesider, nyhetsartikler og kontakt med verft. Oppdateringer av listen kan sendes til terje@kystmagasinet.no

Ordrer ved norske verft

Oversikten er ikke komplett med hensyn til arbeidsbåter og mindre farrtøyer/sjarker. Verftene i oversikten er nødvendigvis ikke samme som skrogverft. Forbehold om feil tas.

Ordrer ved utenlandske verft

Oversikten kan inneholde feil. Mindre fartøyer er ikke tatt med. Verftene i oversikten er nødvendigvis ikke samme som skrogverft.

The post Ordreoversikt for norske og utenlandske verft appeared first on Kystmagasinet.

I tillegg til energieffektivitet, driftssikkerhet og miljø, er EcoFiveä ein produksjonsplattform for differensierte kvalitetsprodukt, og eit trålarkonsept som skal sørge for minimal kvalitetssvekking av råstoff og 100 prosent ressursutnytting.

– Med EcoFiveä har vi allereie svart på hovudpunkta i rapporten til Maritim 21 som næringsminister Monica Mæland fikk overlevert tidlegare i dag under Verftskonferansen. Det vil løne seg – for verksemdene, for Noreg, og for verda – med meir satsing på forsking og nyutvikling, seier Tore Roaldsnes.

Dagleg leiar i Nordic wildfish, Tore Roaldsnes, hadde eit engasjerande innlegg under Verftskonferansen i Ålesund tirsdag. Foto: Edmund Mongstad.

Klare til å kontrahere

– Vi har vald å ta teknologien i bruk i fullt monn, og står klare til å kontrahere det første fartøyet og pilotprosjektet, men dette er eit konsept vi vil at flest mogleg skal kunne ta del i, seier Tore Roaldsnes.

Ut over eigenfinansiering av prosjektet vert det mellom anna søkt støtte ifrå Nox-fondet og risikoavlasting ifrå Innovasjon Norge. Med føresetnad om finansiering er det planlagt å kontrahere ei rekke nye båtar, med mål om fullskala operasjon og verifisering av det første demonstrasjonsanlegget i løpet av 2018. Nordic wilfish tek sikte på å realisere denne fartøyrekka som eit industrielt samarbeid med ei verftsgruppering.

Grundig analysearbeid og tankforsøk er gjort for optimalisere dei store og lett belasta propellane med lågt turtall.

Verdsleiande miljøteknologi

– Vi har lukkast med å utvikle verdsleiande miljøteknologi. Med EcoFiveä kan trålarflåten hente meir ut av dei berekraftige marine ressursane, produsere høgverdige produkt i fangstleddet, og oppnå betydelege reduksjonar i forbruk av drivstoff, og tilsvarande reduksjon av miljøskadelege utslepp per kilo fisk fanga.

– Vi har satt oss som mål å utnytte 100 prosent av ressursane vi rår om. Å utvikle eit miljøvennleg og energieffektivt trålardesign er eitt av fleire nødvendig steg på vegen mot ein fullskala prototype av EcoFiveä der fleire nyskapande løysingar er med for å nå dette målet, seier Roaldsnes.

Fleire moglegheiter i villfisk

EcoFiveä inneheld ei rekkje innovasjonsprosjekt reiarlaget har jobba med dei siste åra. Mellom anna har Nordic wildfish bygd om frysetrålaren ”Molnes” frå ein tradisjonell trålar til ei produksjonsplattform for differensierte kvalitetsprodukt.

Der førast fangsten levande til bedøvings- og bløggeliner som igjen leverar utblødd fisk til optimaliserte slakteliner for vidare tilverking, og der alt restråstoff tilverkast om bord i fersk tilstand ved å hente ut heilt nye og høgverdige produkt gjennom hydrolyse. I tillegg til auka utnytting av restråstoff og nye produkt som kosttilskot, gjer hydrolyse det enklare å hauste av bestandar som er lågare i den marine næringskjeda.

– Vi haustar i dag bare øvst oppe i næringskjeda. Nye undersøkingar viser at det finst enorme globale marine ressursar som vi kan hauste av på ein berekraftig måte. Vi har tatt i bruk teknologien som gjer det mogleg, seier Tore Roaldsnes.

Nyskaping på nyskaping

I eit anna utviklingsprosjekt om bord i frysetrålaren ”Roaldnes” har reiarlaget samarbeidd med Kuldeteknisk om utviklinga av ein fryseteknologi der CO2 er nytta som kuldemedium. Dette gir auka frysekapasitet og betre produktkvalitet som følge av raskare innfrysing. Miljøgevinstar, forbetra driftsøkonomi, og auka sikkerhet for mannskapet om bord har også vore viktige mål i prosjektet.

Nordic wildfish bekreftar at forventningane er meir enn innfridd. Fryseteknologien har også redusert drivstofforbruket knytt til prosessering om bord med ti prosent.

Effektivt skipsdesign

Nordic wildfish har, med finansiering frå Forskningsrådet, samarbeidd med skipsdesignaren Seacon, Finnøy Gear & Propeller og NTNU, og utvikla eit banebrytande skipsdesign trålarar som høyrer inn under konseptet EcoFiveä.

Utviklingsmålet for EcoFiveä-skipsdesignet har vore å oppnå 20 til 30 prosent lågare energiforbruk ved at skrog og propellsystem optimaliserast for tråling i låg fart (tauekondisjon), lågare utslepp av miljøskadelege gassar, og 30 til 40 prosent lågare energikostnad.

Samarbeidspartnerane har gjennom analyse- og tankforsøk fått verifisert 30 prosent lågare energiforbruk under tråling enn tradisjonelle design, og at det også er mogleg å ta i bruk flytande naturgass (LNG – Liquid Natural Gas) som drivstoff i staden for diesel. LNG-drift bidreg til 30 til 40 prosent lågare energikostnad, samt store reduksjonar av CO₂-utslepp.

– Uavhengig av drivstofftype, kan ein redusere utslipp opp mot 400.000 tonn CO₂-ekvivalentar om heile fiskeflåten tar i bruk design og teknologi frå prosjektet, seier Roaldsnes.

Ikkje skapt for fart

Tradisjonelt optimaliserast skrog for å ha gode eigenskapar i transitthastigheit. For ein trålar er det likevel eigenskapane ved tråling som er viktigast, og då ikkje berre ved gange rett fram, men og ved styring og manøvrering. For å oppnå god brennstofføkonomi og gode framdriftseigenskapar er skroget gitt låg motstand og gunstige arbeidsforhold for propellane.

Nikolas Øksdal Svoren, som skreiv om prosjektet i si masteroppgåve ved NTNU (2015), seier at EcoFiveä-skrogdesignen kan sjå ut til å produsere eit betre innstrømmingsfelt til propellane, og eit betre medstrømsfelt i propellplanet samanlikna med referansefartøyet Mtr ”Roaldnes”.

– Resultata indikerer også at det vil kunne produsere ein lågare reduksjon av thrust enn referanseskroget. Den nye skrogdesignen ser også ut til å produsere mindre skrogmotstand i fullskala, både ved tråling og transitt, seier Nikolas Øksdal Svoren.

Store saktegåande propellar

Grundig analysearbeid og tankforsøk er også gjort for optimalisere dei store og lett belasta propellane med lågt turtall. Det har sikra gode eigenskaper med tanke på verknadsgrad, støy, vibrasjonar og alternative dyseprofilar.

Under tanktesting ved Stadt Towing Tank i november 2015 vart det gjort måling på EcoFiveä-modellen opp mot referansefartyet Mtr ”Roaldnes”. Ved propellanes mest effektive dreieretning vart det målt bollard pull og tauekraft i 2,5 – 4 knop på modellane, både som vaiertrekk og ved horisontaltrekk.

Bollard pull ble målt til 19-20 kg/hk på EcoFiveä, mot 12-14 kg/hk på referansedesignen, altså ei forbetring på 30 prosent. Ved tilført 1500 kW effekt ble totalt bollard pull målt til 39,1 tonn, mot tradisjonelt design 29 tonn (+ 34 %).

Tauekrafta ved 4 knop (tråling) viser at ved å tilføre to store saktegåande propellar 600 kW, oppnår ein den same propelleffekt som å tilføre et tradisjonelt propelldesign 970 kW (+ 35 %). Måleresultata frå frifartstestar avkreftar også at store saktegåande propellar i rordyser tentativt skulle medføre eit uforholdsmessig høgt energiforbruk ved segling i 10 knop.

– Dette er oppsiktsvekkande. Forklaringa ligg i at lågare energiforbruk (høg pull) langt på veg oppveg den økte motstanda som prosjektdesignen har i høgare hastighet, avsluttar Tore Roaldsnes.

The post EcoFive – ein ny industristandard for trålarar appeared first on Kystmagasinet.

Næringsklyngen Måløy Maritime Group AS har 16 medlemsbedrifter, og deltok med felles profilering under messa.

Med 194 utstillende bedrifter, rederier og aktører fra 17 land, og totalt over 1700 besøkende over to messedager, ble årets utgave den største som er holdt hittil. Ifølge arrangøren, Mara Media, var det en økning i antall utstillere på 60 % fra i fjor. Også Norge og Danmark var godt representert av leverandørbedrifter på messen, sammen med aktører fra blant annet Island, Færøyene, Sverige, Portugal, Spania, USA og Canada.

-Den skotske industrien, både fiskeindustrien og leverandørene, rir på en medgangsbølge, som er årsaken til den økende interessen i år. Det sier kommunikasjonssjef for Mara Media, Sharon Boyle.

Måløy Maritime Group AS var godt representert i Aberdeen. Bak fv Joakim Silden (Stadyard), Kenneth Sekkingstad (Båtbygg), Per Jørgen Silden (DL Skipskompetanse AS), Agnar Lyng (Stadyard), Håkon Vederhus (Selstad), Odd Rune Heggelund (Skipskompetanse), Trond Kongshaug (driftsleder Stadyard). Foran fv Laetitia Rosing, Jakob Hals (Fiskevegn), Geir Saltkjel (DL Ulvesund Elektro), Hans Petter Selstad (Selstad).

Felles synlighet

Siden starten i 2010 har Skipper Expo vokst hvert år, men interessen fra norske aktører har latt vente på seg. I år har derimot flere vendt blikket mot Storbritannia, og satt av datoene for messa i Aberdeen. De fleste norske bedriftene og deltakerne deltok i år for første gang med egen stand. Blant dem fant vi godt etablerte aktører innen motor og fremdriftssystemer, skipsbygging og verftsindustrien, som Havyard MMC AS, Brunvoll AS, Finnøy Gear & Propeller, Simek AS, Scana Propulsion, Karmøy Winch og Bunker Oil AS. Men også rene norsk fiskeri- og foredlingsbedrifter, som Pelagia og Måløy Seafood AS, var til stede.

I Måløy har i alt 16 maritime bedrifter innen service, verft og vedlikehold, design, skipselektronikk, utstyr og fiskeredskaper og sikkerhet gått sammen i Måløy Maritime Group AS (MMG), som er en næringsklynge og nettverksprosjekt med felles profilering. Alle bedriftene i prosjektet; Båtbygg AS, Fiskevegn, Isovent AS, Måløy Havneservice AS, Måløy Radioforretning AS, Måløy Seafood AS, Moldøen Supply AS, Seacon AS, Selstad AS, Sentronik, Skipskompetanse AS, Stadpipe AS, Stadyard AS, Ulvesund Elektro AS, Verlo AS, Westmek, var representert under Skipper Expo.

MMG stod for buffet under Skipper Expo, og serverte førsteklasses norsk sjømat. Fra venstre daglig leder hos Selstad AS, Hans Petter Selstad, Joakim Silden (Stadyard), daglig leder i Stadyard, Agnar Lyng, prosjektleder MMG, Laetitia Rosing, salg- og prosjektleder i Båtbygg AS, Kenneth Sekkingstad, daglig leder hos Båtbygg, Kjell Inge Sjåstad, salg- og marketingsjef Fiskevegn AS, Jakob Hals.

God respons

En av grunnene til at de har valgt seg ut den skotske messa er Måløys gunstige beliggenhet og nærhet til fiskefeltene i Norskehavet. Det britiske og skotske markedet, inkludert Shetland og Irland, er derfor svært viktig og interessante markeder for Måløy Maritime Group.

-Det er første gang MMG deltar på messen. Synlighet er ett av fortrinnene vi har når vi går sammen og vise det komplette miljøet i Måløy. I stedet for at hver enkelt profilerer seg alene, kan vi være samlet og få til mer, både i forhold til standen og det å spille hverandre gode og dele erfaringer og bekjentskaper, sier prosjektleder i MMG, Laetitia Pipaluk Rosing. Inntrykket hennes er også at messen i år er større enn den har vært tidligere, med flere utstillere og høyere besøkstall. Responsen fra kundene på messa har også vært god.

Travle messedager for flere av de norske aktørene. Her Finnøy Gir & Propeller. Foto: Mare Media.

-Vi har fått udelt gode tilbakemeldinger fra kundene, og synes totalt sett vi fikk profilert det komplette og kompetente maritime miljøet i Måløy på en god måte. Hovedbudskapet om at du i Måløy kan få gjort alt fra levering av fisk til design, nybygging, reparasjoner, vedlikehold av båter, samt alt som trengs av underleverandører og forsyninger til flåten, kom frem på en god måte og vi er godt tilfreds med deltakelsen i Aberdeen, samt på messen i Galway som vi var med på i mars, sier en fornøyd prosjektleder. Rosing legger til at de valgte også å være sponsor for sjømatresepsjonen, og så det som en god mulighet for å profilere MMG på en positiv måte.

-Buffeten bestod av sjømat i alle mulige varianter, og vårt inntrykk var at folk hadde en trivelig kveld med god mat og god mulighet for nettverksbygging.

God arena og atmosfære

All standplass var utsolgt, noe som tydet på travle dager for utstillere og besøkende. Det var stor bredde i bransjene som var til stede, fra maritim elektronikk, motorer, dekksutstyr, sikkerhetsutstyr og fiskeredskaper. Blant høydepunktene var utstilling av fire fiskebåter av britiske skipsbyggere, og demonstrasjoner av sikkerhets- og overlevelsesutstyr for fiskeflåten. Alt foregikk i den romslige utstillingshallen. Sammen med Box Pool Solutions og Scottish White Fish Producers Association serverte Scottish Seafood Association og kokkene ved Buchan Braes Hotel, sjømat av høy kvalitet til de besøkende på messa. Dette var tydeligvis et av de kulinariske høydepunktene for de mange som årlig besøker messa.

Bak fiskerimessa i Aberdeen står som nevnt Mara Media, sponset av Scottish Fishermen`s Federation. Kommunikasjonssjef, Sharon Boyle i Mara Media, sa før messestart at måten messa har utviklet seg på siden starten i 2010 indikerer entusiasmen i fiskerinæringen og interessen for messen. Deres mål er å tilby en god arena for å gjøre forretninger, men at arrangementet også skal gi en avslappende atmosfære for besøkende til å «mingle» og møte kjente.

Agnar Lyng, daglig leder i Stadyard og Laetitia Rosing, prosjektleder for MMG, i dialog under Skipper Expo.

-Det har vært en fantastisk messe og vi vil takke alle innen fiskerinæringen for deres gode støtte. Mange har gitt tilbakemelding på hvor mye årets messe lignet på toppårene innen næringen, som er en stor honnør til oss for hvordan messa har vokst de siste årene. Mange nye byggekontrakter ble signert av redere og skippere, noe som også gjenspeiler den optimismen som er i fiskerinæringen i UK, sa Boyle i en kommentar etter messeslutt.

The post Vender blikket mot Storbritannia appeared first on Kystmagasinet.

– Prisen for ferske sjømatprodukter øker mer enn for sjømat som eksporteres fryst, saltet eller tørket. Eksporttallene viser at europeiske konsumenter velger ferske produkter som det er enkelt å tilberede, sier torskeanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

Velger fersk

Norge har eksportert sjømat for 74,3 milliarder kroner hittil i år. Høy pris på ferske sjømatprodukter er en viktig bidragsyter til at eksportverdien allerede ved utgangen av oktober er nær ved å tangere verdien for hele 2015.

– Verdien på fersk torsk har steget med 11 prosent hittil år, mens verdien for klippfisk, saltfisk og tørkede produkter av torsk er lik fjoråret. Verdien av fersk sei er 90 prosent høyere enn for tilsvarende periode i fjor, hvilket skyldes både økt volum og økt pris. Det samme gjelder fersk og fryst laks, sier Pettersen.

Enkelt å tilberede

De to største markedene for fersk sjømat er Polen og Frankrike. Selv om polakkene spiser en del røkte lakseprodukter og marinerte sildeprodukter, blir nok det meste av den ferske sjømaten videreforedlet og solgt til andre markeder i Europa. Frankrike er det nest største eksportmarkedet for fersk sjømat fra Norge.

– Dette er en trend vi ser også i det norske markedet. Konsumentene er opptatt av ferdigpakkede produkter som det er enkelt å tilberede i en hektisk hverdag. Det skaper et større marked for ferske, bearbeidede produkter, sier Pettersen.

Press på marginer

Høyere priser på fersk sjømat driver eksportverdien oppover. Samtidig stiger prisen også for den norske industrien som konkurrerer om råvarene med europeiske konsumenter.

– Økt konkurranse om råstoffet setter press på marginene til den norske fiskeindustrien. Dette er en krevende situasjon som krever nytenkning. Kanskje vil vi også i Norge se en dreining mot flere bearbeidede produkter som kan selges med større marginer. Vi ser allerede tegn på dette i de norske fiskediskene. Det er stor betalingsvillighet i markedet om produktet er riktig, sier Pettersen.

Av de typiske konsummarkedene for fersk norsk torsk er Belgia og Sverige de landene i Europa som betaler mest for den norske torsken. Hittil i år ligger snittprisen på henholdsvis 39,10 kroner og 32,66 kroner per kilo.

The post Kundene i Europa velger fersk sjømat appeared first on Kystmagasinet.

I oktober eksporterte norsk sjømatnæring 274 000 tonn sjømat til en verdi av 9,4 milliarder kroner. Det er en volumnedgang på 12 prosent, mens verdien har økt med 16 prosent fra oktober i fjor.

Hittil i år har Norge eksportert 2 millioner tonn sjømat til en verdi av 74,3 milliarder kroner. Det er en volumnedgang på 9 prosent, mens verdien har økt med 24 prosent fra samme periode i fjor. Dette er like i underkant av totalverdien for den norske sjømateksporten for hele 2015.

– Samtidig som lakseprisene ligger godt over fjoråret, ser vi at volumet går ned i viktige europeiske markeder. I Spania ser vi en volumnedgang på 28 prosent i oktober, sammenlignet med oktober i fjor. I Frankrike ser vi en reduksjon på 12 prosent. Samtidig ser vi en dreining av eksporten mot godt betalte segmenter i Asia, Amerika og Afrika. De markedene som betaler mest for den norske laksen er Nord-Amerika og Asia. Her var gjennomsnittlig eksportpris i oktober henholdsvis 73,50 og 70,80 kroner per kilo for fersk hel laks, sier kommunikasjonsdirektør Geir Håvard Hanssen i Norges sjømatråd.

Laks og ørret øker

I oktober eksporterte norsk laksenæring 90 000 tonn laks til en verdi av 5,7 milliarder kroner. Det er en volumnedgang på 12 prosent, mens verdien har økt med 23 prosent fra oktober i fjor. Hittil i år har Norge eksportert 800 000 tonn laks til en verdi av 49,2 milliarder kroner. Det er en volumnedgang på 5,8 prosent, mens verdien har økt med 29 prosent fra samme periode i fjor. Dermed har verdien av norsk lakseeksport hittil i år passert hele 2015 med 1,6 milliarder kroner.

Gjennomsnittsprisen for hel, fersk laks var i oktober måned 60,20 kroner per kilo mot 41,89 kroner i oktober i fjor. Polen og Frankrike var de største kjøperne av laks fra Norge i oktober.

I oktober eksporterte norsk ørretnæring 4800 tonn ørret til en verdi av 308 millioner kroner. Det er en volumnedgang på 15 prosent, mens verdien har økt med 30 prosent fra oktober i fjor. Hviterussland og Japan kjøpte mest ørret fra Norge i oktober.

Hittil i år har Norge eksportert 60 000 tonn ørret til en verdi av 3,3 milliarder kroner. Det er en volumøkning på 50 prosent, samtidig som verdien har økt med 88 prosent fra samme periode i fjor.

– For første gang siden april 2015 eksporterte Norge i oktober fersk hel ørret til høyere pris enn for fersk hel laks. I oktober var gjennomsnittlig eksportpris for fersk hel ørret 61,22 kroner per kilo, mot 60,20 kroner per kilo for fersk hel laks. Også ørreteksporten har i oktober passert verdien for hele 2015 med 991 millioner kroner, sier lakseanalytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd.

Opp for sild og makrell

I oktober eksporterte norsk pelagisk næring 21 000 tonn sild til en verdi av 277 millioner kroner. Det er en volumøkning på 31 prosent, samtidig som verdien har økt med 56 prosent fra oktober i fjor. Polen og Ukraina var de største markedene for sild i oktober.

Hittil i år har Norge eksportert 179 000 tonn sild til en verdi av 2,4 milliarder kroner. Det er en volumøkning på 17 prosent, samtidig som verdien har økt med 45 prosent fra samme periode i fjor.

I oktober eksporterte norsk pelagisk næring 102 000 tonn makrell til en verdi av 1,5 milliarder kroner. Det er en volumnedgang på 16 prosent, mens verdien har økt med 12 prosent fra oktober i fjor. Japan og Kina var de største markedene for makrell i oktober.

Hittil i år har Norge eksportert 252 000 tonn makrell til en verdi av 3,3 milliarder kroner. Det er en volumnedgang på 7 prosent, mens verdien har økt med 12 prosent fra samme periode i fjor.

– Prisene på makrell har steget med 40 prosent sammenlignet med oktober i fjor. Dette tyder på at de norske eksportørene får avsetning på makrellen til en høy pris i markedet. Samtidig er japanske Yen styrket mot norske kroner. Dette reduserer priseffekten i det japanske markedet, sier analytiker Kristin Lien i Norges sjømatråd.

Uendret for fersk- og fryst torsk

I oktober eksporterte norsk torskefisknæring 1800 tonn fersk torsk, inklusiv filet, til en verdi av 71 millioner kroner. Det er på samme nivå som oktober i fjor.

Hittil i år har Norge eksportert 57 000 tonn fersk torsk, inklusiv filet, til en verdi av 1,9 milliarder kroner. Det er på samme nivå volummessig, mens verdien har økt med 13 prosent fra samme periode i fjor.

I oktober eksporterte norsk torskefisknæring 8600 tonn fryst torsk, inklusiv filet, til en verdi av 256 millioner kroner. Det er på samme nivå volum- og verdimessig som oktober i fjor.

Hittil i år har Norge eksportert 67 000 tonn fryst torsk, inklusiv filet, til en verdi av 2,1 milliarder kroner. Det er en volumøkning på 22 prosent, samtidig som verdien har økt med 31 prosent fra samme periode i fjor.

Opp for klippfisk, ned for saltfisk

I oktober eksporterte norsk klippfisknæring 9900 tonn klippfisk til en verdi av 456 millioner kroner. Det er en volumøkning på 9 prosent, samtidig som verdien økte med 4 prosent fra oktober i fjor.

Hittil i år har Norge eksportert 66 000 tonn klippfisk til en verdi av 3 milliarder kroner. Det er en volumnedgang på 8 prosent, samtidig som verdien har en nedgang på 7 prosent fra samme periode i fjor.

I oktober eksportert norsk saltfisknæring 1800 tonn saltfisk, inklusiv filet, til en verdi av 70 millioner kroner. Det er en volumnedgang på 14 prosent, samtidig som verdien har en nedgang på 15 prosent fra oktober i fjor.

Hittil i år har Norge eksportert 27 000 tonn saltfisk, inklusiv filet, til en verdi av 1,1 milliard kroner. Det er en volumnedgang på 3,5 prosent, mens verdien har økt med 6 prosent fra samme periode i fjor.

– Den norske klippfiskeksporten preges av urolige markeder. Dette gjelder de afrikanske markedene hvor blant annet veksling av valuta er et problem og det store klippfiskmarkedet Brasil. I Brasil har lavere oljepris og økonomisk uro ført til svekket kjøpekraft. Det påvirker etterspørselen etter den norske klippfisken, selv om vi ser tegn til bedring, sier torskefiskanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

The post Norsk laks finner nye markeder appeared first on Kystmagasinet.

Han fikk i 2014 overlevert et nybygg fra Western Baltija Shipbuilding i Litauen, men valgte allerede etter ett år å bestille et nytt og enda større fartøy ved Kleven Verft. Det nye fartøyet blir 90 meter langt, fire meter mer enn de forrige Gitte Henning. Fartøyet Henning Kjeldsen fikk overlevert fra Lithauen ble solgt til Island i en byttehandel hvor han overtok grønlandske Polar Amaroq av islandske Sildarvinslan. Dette fartøyet ble bygget som norske Eros i 1997.

To av Henning Kjeldsen sine nybygg ved kai i Thyborøn. Den største båten er Stefanie som leveres i desember. Den lille er Sønderstrand som nylig ble levert av Bredgård Baadeværft i Saxkøping. Foto Terje Engø.

Nylig overtok Henning Kjeldsen nybygget Sønderstrand, som vi omtaler i en egen artikkel i denne utgave, fra Bredgård Baadeværft. Men hans appetitt på nye fartøyer stopper ikke der. I mai ble den 32 meter lange tråleren Stefanie sjøsatt ved Riga Shiptyard i Litauen. Dette fartøyet er tegnet av Vestværftet i Hvide Sande, et verft som har bygget en lang rekke av Kjeldsen sine fartøyer. Stefanie ligger nå ved kai i Thyborøn hvor det utstyres av Thyborøn Skibs og Motor. Fartøyet skal etter planen være klart til overlevering 22. desember. Nye Gitte Henning skal være klar i desember neste år.

I desember neste år får Henning Kjeldsen overlevert nye Gitte Henning fra Kleven Myklebust Verft. Med sine 90 meter blir den Danmarks største fiskefartøy. Illustrasjon Salt Ship Design.

Når Stefanie er overlevert vil Kjeldsen sin flåte telle ni fiskefartøyer. Av disse er hele fem bygget, og ett skip designet, av Vestværftet. Mens den danske trålerflåten eldes, har Kjeldsen en flåte som per dato består av seks fartøyer bygget i 2005 eller senere. Når Stefanie og nye Gitte Henning leveres vil det bare være tilbake to skip som ikke er å regne for helt eller nesten nye. Henning Kjeldsen er også eier av Thyborøn Trawlbinderi som leverer egenproduserte tråler til både bunntrål, pelagisk trål og snurrevad.

Henning Kjeldsen sin fiskeflåte

The post Henning Kjeldsen eier ni fiskefartøyer appeared first on Kystmagasinet.

Miljøorganisasjonen Oceana har avsluttet sitt første forskningstokt i Nordsjøen. Toktet, som ble utført med det 49 meter lange islandske fartøyet Neptun, dekket 2000 nautiske sjømil og dokumenterte 700 marine arter. Ved hjelp av en grabb ble det også hentet opp 200 prøver av bunnfauna.

The post Oceana forsker i Nordsjøen appeared first on Kystmagasinet.

Mange av de kinesiske fartøyene som fisker ulovlig utenfor Afrika er eldre fartøyer med lav verdi. Oppstår det problemer blir fartøyene ofte bare forlatt. To eksempler på dette er Nouadibhou i Mauretania og Las Palmas på Gran Canaria, hvor det ligger en rekke forlatte kinesiske fartøyer.

De to kinesiske fartøyene Chang Yuan Yu 6 og Lu Jiao Nan Yuan 102 er blant 14 fartøyer som har blitt observert mens de har fisket ulovlig i farvannene utenfor Gambia, Guinea, Guinea Bissau og Senegal i tidsrommet 28. august til 1. september. Chang Yuan Yu 6 ble eskortert til havn i Guinea, mens det andre kinesiske fartøyet klarte å flykte. Fartøyene har fiskerettigheter utenfor Senegal. Men er fisket dårlig der, går de inn i andre lands farvann.

I følge Guineas fiskeriminister vil fartøyet som ble arrestert få en bot på opptil 1,1 millioner euro, mens de som stakk av kan bøtelegges med hele 2,2 millioner euro. Chang Yuan Yu 6 er 48 meter langt. Lite mer er kjent som skipet som fortsatt ligger i arrest i Conakry.

Salg av fiskeretter til utenlandske fartøyer, ga ifølge FAO afrikanske nasjoner 400 millioner dollar i inntekter i 2014. Hadde de fisket ressursene selv, kunne det blitt skapt verdier på til sammen 3,3 milliarder dollar.

The post Solide bøter for ulovlig fiske appeared first on Kystmagasinet.

De fleste utenlandske fiskebåtene som tidligere lovlig benyttet Benoa, var bygget i glassfiber, mens lokale båter var bygget i tre. For å lure myndighetene har utenlandske båter med glassfiberskrog blitt dekket med tynt trevirke. I utgangspunktet kunne det ifølge Indonesias fiskeriminister Susi Pudjiastuti se ut som om de utenlandske fartøyene hadde forlatt Bali.

I 2014 fikk 152 fartøyer beskjed om at de fra 31. oktober dette året ikke kunne fiske i indonesisk farvann. 134 av disse var fra Taiwan, åtte fra Kina og resten Japan, Belize, Thailand og Vietnam. En undersøkelse i juli i år avdekket at bare 63 av fartøyene hadde forlatt indonesisk farvann.

The post Kamuflerte utenlandske fiskebåter appeared first on Kystmagasinet.