Mangrovekrabbe er en utsøkt delikatesse som det er stor etterspørsel etter i hele Asia. Til nå har oppdrett foregått ved oppfôring av små viltfangede krabber. Flere steder i Asia er bestandene av mangrovekrabbe nedfisket, og håpet er nå at tre år med forskning på Borneo skal resultere i at det lar seg gjøre å produsere krabbeyngel i klekkerier.

Det foregår flere tilsvarende prosjekter i Thailand og Australia. Det er mye som tyder på at gjennombruddet til forskerne på Borneo er det mest lovende så langt. En hunnkrabbe kan produsere opptil 1,3 millioner egg. På Borneo har de oppnådd en gjennomsnittlig overlevelse på 5 prosent, og har nå over 10.000 krabber som fôres opp til kommersiell størrelse.

The post Suksess med mangrovekrabbe appeared first on Kystmagasinet.

Et av de nye fiskefartøyene som har satset på FNMS (Furuno Norge Monitor Styringsystem) er Gitte Henning, som er under bygging ved Myklebust Verft. De har valgt en løsning som består av fem 55 tommers skjermer og 20 24 tommers skjermer. Dermed vil brukeren ha 40 skjermbilder fordelt på 25 skjermer i sin nye broløsning. Kystmagasinet møtte administrerende direktør Trond Strømmen i Furuno Norge AS på Furuno sin store stand på shippingmessen i Hamburg, og han demonstrerte for oss hvor logisk og enkelt et slikt moderne monitor styringssystem kan være.

WASSP spesialisten Justin Kiel gir oss en kjapp gjennomgang av bunnkartlegging- og oppmålingssystemet.

Velg eget oppsett

-Skipperen sitter i styrestolen med en touchskjerm rett ved siden av seg og med alle de andre montert i broløsningen. På touchskjermen kan brukeren lage sitt eget oppsett og enkelt få frem relevante signaler som radar, sonar, maskinovervåking, vinsjesystem med mer på skjermene foran seg. Touchskjermen fungerer som en kontrollstasjon, og skipperen kan personalisere og lage egne skjermvisninger med tanke på arbeidsoppgaver. Valgt skjermsignal kan vises på en eller flere skjermer samtidig, og når valget er gjort kan dette kontrolleres via en rulleball fra kontrollstasjonen, forklarer Strømmen.

Han mener FNMS gir bedre oversikt for kapteinen og øker sikkerheten om bord. Og egentlig trenger man ikke så mange skjermen i styrehuset som tidligere, fordi det går raskt å få frem relevante signaler og flytte de rundt fra skjerm til skjerm etter behov. Strømmen forteller at man kan bruke hver av skjermene til helskjermvisning, todelt- eller firedelt skjerm. Man kan imidlertid kople til så mange signalkilder og skjermer man ønsker. FNMS er svært brukervennlig intuitivt, og det er enkelt å gjøre innstillinger og endringer. Diagnostikk kan gjøres gjennom Furuno VSAT og Internett, og installasjonen er gjort fleksibel for både nye og eksisterende skip.

Det er helt utrolig hva nøyaktig WASSP gjengir bunnen og gjenstander som ligger på bunnen, her et skipsvrak. Foto: Furuno.

Ny avansert radar

På vår runde rundt på standen på SMM viste Trond Strømmen oss også produsentens nyeste og avanserte radar som er beregnet for kystflåten og som har maks 19 tomers display. Her kan brukeren blant annet velge mellom ulike farger på møtende eller kryssende trafikk, og det er utviklet en ny type filer for mer effektiv fjerning av støy uten å fjerne det man vil se. Radaren er også lynrask når det gjelder å «tracke» radarmål. Den er også veldig kompakt og har eget tastatur. Videre kan radaren kobles til fiskeplotteren MaxSea.

Furuno har også en helt ny lavfrekvens sonar, FSV-25. Den har ekstrem lang rekkevidde, selv på grunt vann. Bildet er klart uten sjenerende støy fra bunn eller overflate, som man selv kan se på vedlagte skjermbildet på ekko på over syv kilometers avstand. Den nye sonaren har flere svingerelementer enn tidligere, noe som gjør at strålen blir mye smalere. Det igjen betyr bedre skilleevne mot bunn, og derav mer detaljerte ekko for lettere å kunne vurdere tettheten i fiskestimen. FSV-25 har dobbel beamforming og mulighet for toskjermløsning, noe som gjør det mulig for skipperen å søke på to avstander med forskjellig tilt og innstillinger samtidig. Det blir nærmest som å ha to sonarer i en.

Den nye radaren Furuno FSV-25 har svært lang rekkevidde. Her skjermbilde av et ekko på over syv kilometers avstand. Foto: Furuno.

Ser like godt under vann

Vi var også innom fiskeri- og bunnkartleggingssystemet WASSP, og fikk en kjapp demonstrasjon av nederlenderen Justin Kiel fra WASSP Multibeam. Dette er et system som selges og markedsføres i Norge av Furuno Norge AS. F3 er den siste innovasjonen i WASSP multistråleteknologi, og med dette installert ser man 3D omgivelser nesten like godt under vann som over. Systemet er lansert med en helt ny «alt i ett black box løsning» med ny robust maskinvare og lavt strømforbruk.

Teknisk innovasjon har vært i høysetet for bunnkartlegging og leting etter fisk, og WASSP F3 er dermed perfekt for kommersielt fiskeri eller bunnkartlegging. Verdt å merke seg er at systemet også kan kobles til MaxSea TimeZero. En annen nyhet er S3, som har samme kvaliteter, men som er mer beregnet for bunnkartlegging og oppmåling av havbunn.

The post Spennende nyheter fra Furuno appeared first on Kystmagasinet.

– Overføring av artar til nye område med fartøy som har slike basseng, eller moon-pools som dei òg vert kalla, har hatt lite fokus. Når vi no ser at mange artar kan overleve ein transport over store strekningar som til dømes frå Mexicogolfen til Vestlandet, gjer det grunn til å tru at dette kan vere eit problem, seier Vivian Husa, forskar ved Havforskingsinstituttet og leiar av eit prosjekt som kartlegg framande marine artar i Noreg.

På grunn av den økonomiske krisa i verda kjem mange arbeidsfartøy no heim til Noreg frå oppdrag rundt om i verda. Tidlegare har det vore fokus på artar som vert frakta jorda rundt i ballastvatnet til større fartøy. Risikoen for at framande artar skal bli innført via ballastvatnet minkar når nye reglar for reinsing av slikt vatn trer i kraft i 2017. Samstundes kan det sjå ut som vi no står ovanfor nye utfordringar i form av både begroing på fartøy og artar som lever inni installasjonar på fartøy, slik som til dømes i ein «moon-pool».

Solkorallar (Tubastrea sp.). Foto: Rudolf Svensen

Botnlaust basseng

Ein moon-pool er eit basseng i midten av fartøyet, i botnen har det opning ut til sjøen. Dei blir brukt til å sette ut ulike reiskap eller til dykking for å unngå at utstyr og personar vert påverka av bølgjer og slag mot skutesida. Innsida av brønnen har ofte mange kanalar og hol som skal dempe bølgjeslag. Det viser seg no at mange artar trivast inne i desse brønnane og altså blir med på reisa når fartøya flyttar seg. Sjølv om artane, som vert karakterisert som framande artar når dei kjem til Noreg, i utgangspunktet er inne i brønnen, er det ikkje noko fysisk barriere som hindrar dei i å komme seg ut.

– Mobile artar kan lett komme seg ut av brønnen ved å symje eller krype ut, og artar som sit fast i underlaget kan spreie seg ved å sleppe ut larvar og sporar, fortel Husa.

Ikkje identifisert krabbe. Foto: Anne Mari W. Tande

Fant eit heilt økosystem

– Vi har undersøkt ein slik moon-pool på eit fartøy som kom til norskekysten i september 2016. Fartøyet hadde lagt i ro i seks år som dykkarskip på eit oljefelt i Mexicogolfen. Bassenget var 8 x 8 meter i areal, sju meter djupt og opent i botnen. Her fann vi eit levande økosystem med mange artar som hadde slått seg ned medan båten var i framande farvatn, fortel Husa.

Forskarane observerte ei mengde små kvabbefisk som sømde rundt og spratt inn og ut av kanalar og hol, tre ulike artar av reker levde inni kanalane og dei klarte også å fange ein krabbe som gøymde seg i eit hol. På veggane var det eit etablert samfunn av kalkalgar, svampar, hydroider og mosdyr. Her vaks også kjempestore rosa rur og andre mindre rurartar. Store perlemuslingar og ei mengd mindre muslingartar vaks også på veggane saman med mange solgule korallar.

– Vi har store utfordringar med å få artsbestemt dei framande artane som vi fann, men sannsynlegvis er det  minst 30 artar av dyr som alle var i live, seier Husa.

Molly Miller gøymer seg i ein kjemperur (Megabalanus sp.). Foto: Rudolf Svensen

Drep vinteren dei framande artane?

Sannsynlegvis gjer temperaturskilnaden mellom Mexicogolfen og norskekysten at artane som vart funne i den undersøkte båten ikkje klarar seg gjennom den kalde, norske vinteren.

– Ein del av artane vi fann er introduserte til mange område i verden og ein veit aldri kva art som plutseleg klarer å etablera seg her, seier Husa.

Dersom fartøya har med seg artar frå for eksempel nordlege delar av Amerika eller Kina, er sjansen større for at dei kan overleva her i Noreg.

Det er ikkje berre at artane kan etablere seg i norske område som gjer at forskarane er bekymra. Sjølv om artane ikkje klarar seg her, kan dei ha med seg virus og bakteriar som kan smitte dyra som lev naturleg langs kysten og i hava våre.

Store perlemuslingar (Pteria colymbus). Foto: Rudolf Svensen

Ukjent musling. Foto: Rudolf Svensen

Ukjent reke. Foto: Rudolf Svensen

Ukjent reke. Foto: Rudolf Svensen

Ukjent reke. Foto: Rudolf Svensen

Veggane i moon-poolen var dekt av ulike kalkrørsormar og fleire artar av svamp. Foto: Rudolf Svensen

Ukjent mosdyr. Foto: Rudolf Svensen

The post Eksotisk økosystem på reisefot appeared first on Kystmagasinet.

ICES har offentliggjort oppdaterte råd på noen bestander i Nordsjøen. Oppdateringene er i henhold til en avtale om at rådene for Nordsjøen gis om våren. I avtalen heter det at ICES – i de tilfellene hvor det gjennomføres tokt i tredje kvartal – oppdaterer rådene i november dersom rekrutteringsindeksen avviker fra prognosene.

The post Kraftig økning i kvoteråd for sei i Nordsjøen appeared first on Kystmagasinet.

Oppdrett av torsk ble først rammet av fallende torskepriser. Siden har kvantum levende torsk levert av fiskefartøyer økt raskt, og nådde i fjor 6.000 tonn. Denne fisken gikk i praksis rett i strupen på oppdrettstorsken, som hadde den fordel at den kunne leveres når det var etterspørsel, uavhengig av vær og vind.

Levendefanget torsk ble i fjor tatt imot av rundt femten mottak. Den ble ifølge Nofima stående åtte til tolv uker i merd før den ble solgt. Nofima driver det nasjonale avlsprogrammet for torsk. De rapporterte i fjor om en svært høy forbedring i overlevelse hos torskeyngel. Samtidig skiftet de navn på det som het Nasjonal avlsstasjon for torsk, utenfor Tromsø, til Senter for marin akvakultur. Det nye navnet skulle reflektere at det også produseres rognkjeks og at det er en konsesjon for forskning på ulike marine arter.

Spørsmålet er nok også om ikke interessen og troen på oppdrettstorsk er så kraftig dalende, at skal forskerne skaffe sysselsetting, må fokus på andre arter enn torsk økes. I fjor, etter ti år, sluttet Havlandet Marin Yngel av produksjonen av torskeyngel. De var det siste torskeklekkeriet i Norge.

The post Fem tonn oppdrettstorsk i fjor appeared first on Kystmagasinet.

Like før fellesferien hentet han hjem sin nye kystsjark bygget i Gdansk, Polen. Dette er en romslig og stødig båt med lengde og bredde på 10,77×4,80 meter. Prislappen ligger på mellom 3,5 og 4,5 millioner kroner. Tidligere har han hatt flere fiskebåter, men dette er Henriksens første nybygg. Båten har fått navnet Langnes, videreført etter hans forrige båt, som var en 34 fots Finnvik-sjark. Den solgte han videre til en ung fisker i Honningsvåg.

Bygd i Polen, og har fått tilnavnet Langnes.

Første nybygg

Nye Langnes ble levert til Mandal i juni, og Henriksen gikk båten selv nordover til Honningsvåg. Her skal han rigge den for teinefiske etter krabbe i første omgang, men etter hvert blir den også rigget for garn, opplyser han. Fiskebåten har stor og god arbeidsplass på hoveddekket, noe som er et stort pluss ettersom han skal fiske med teiner. I tillegg har den et lasterom på 24 m3.

Et romslig arbeidsdekk, noe som er nødvendig når man drifter med teiner.

-Jeg håper dette blir en grei arbeidsplass, og har mulighet til å ha en mann ekstra om bord. Jeg har fått seilt inn båten på tur nordover, og er så langt fornøyd, sier han kort. Under rorhuset finner man en romslig lugar med køyeplass til fire, gode sitteplasser, et lite kjøkken og toalett med dusj, stilig innredet med plysj på veggene. Henriksen innrømmer det er rene luksusen, ikke minst i forhold til hans forrige båt. Det eneste han klarer seg uten er TV, så lenge han har radio.

Kåre Henriksen fra Honningsvåg har funnet seg godt til rette i skipperstolen ombord på nyervervelsen, Langnes.

Prøve noe nytt

Han forteller at verftet i Polen har lang erfaring med bygg innen offshore og cruisebåter, og at dette er et av deres første fiskefartøy i denne størrelsen. Båten ble i sin helhet designet, bygd og utrustet ved verftet. I maskinen står en Perkins-motor på 215 hk og en 815 kW generator, og Simrad-instrumenter og Olex kartplotter fra Maritek i Honningsvåg er installert. At han tok veien helt til Polen for å prosjektere og bygge sitt første nybygg, hadde litt med pris å gjøre, men også et ønske om å prøve noe nytt. Og når han først fikk mulighet til et nybygg, så grep han sjansen. Hjemkommunen Nordkapp har dessuten vært inne og hjulpet med finansieringen.

-Uten hjelp fra kommunen hadde jeg måttet skaffe finansiering fra annet hold. Men om fartøyet fungerer greit er dette en grei investering, og man kan bli gammel om bord her, sier han muntert. Det eneste han vurderer å utbedre ved båten etter hvert, er å bygge bulbbaug med knekk og større thrustere i baug og hekk.

The post Polsk nybygg til Honningsvåg appeared first on Kystmagasinet.

Arbeidsbåten ble levert i slutten av juni, og etter noen justeringer ble den sendt videre til selskapets datterselskap, AS Sjøfisk på Bjarkøy, der den skal benyttes. Båten er en arbeidsbåt med to Nanni Nogva motorer, hver på 115 hk, som gir marsjfart på ti knop. Med gear TTM 40 A fra Nogva og propellanlegg fra Westmekan, hydraulisk pakke og baugpropell levert av Sleipner Motor, er den utstyrt med et topp moderne fremdriftsanlegg.

Nybygget har et stort arbeidsdekk.

Båten er levert med mobil og avtakbar tank på 15 m3. Tanken senkes ned i dekket for bedre stabilitet.

Oppfyller behovene

Båten har lengde og bredde på 13×5 meter, bygd i aluminium og med trimaranskrog, noe som gjør den ideell for bedriftens behov. Trimaranskroget gjør at båten har stor bæreevne, som er nødvendig, ettersom det kan plasseres en 15 m3 avtakbar og transportabel tank på dekk, til frakt av levende fisk. På dekk er det montert en Amco Veba-kran i 810-serien, som kan styres både fra dekk og med fjernstyring.

Kranen kan betjenes via fjernstyring.

-Vi er veldig godt fornøyd med arbeidsbåten. Den har god kapasitet, en kran som fungerer godt og god lastekapasitet for frakt av fisk og fòr. Dette er en arbeidsbåt som oppfyller alle våre behov, sier daglig leder ved AS Sjøfisk, Geir Johnsen. Han legger til at med en avtakbar tank er den ideell for frakt av levende fisk fra merdene inn til mottaket. Det er også operatør på båten, Yngvar Osvoll, enig i.

Ekstra god komfort i skipperstolen om bord, og topp moderne teknisk utstyr er montert.

Stødig arbeidsbåt

-Dette er en utrolig stødig sjøbåt med stor kapasitet, sier han og er fornøyd med at de nå har fått en mer moderne og kraftigere arbeidsbåt. Fasilitetene om bord er heller ikke så aller verst til denne type båter å være. Styrhuset er produsert i glassfiber og med skumisolering, noe som gjør det komfortabelt og varmt selv på kalde vinterdager. Det er også gjort plass til et eget bad og toalett i akterenden av styrehuset.

Bedriften har investert stort de siste årene, blant annet med ny sløye- og pakkelinje, mer effektiv isproduksjon og økt merdkapasitet. Nå er også siste investering, en topp moderne arbeidsbåt, eller lokalitetsbåt, til i overkant fire millioner kroner, på plass ved anlegget.

Båten har to stk. 115 hk Nanni Nogva-motorer. Det gir en marsjfart på omlag ti knop.

Leverings- og utstyrsliste:

Motor 2 stk 115 hk Nanni Nogva levert av Sleipner Motor AS. Geartype Nogva TTM 40 A. Propellanlegg levert av Westmekan AS. Kran type Amco Veba 810 levert av Truck Tek AS. Capstan levert av Lorenzen Hydraulikk Garmin navigasjonsutstyr. Lanterner og belysning fra Hella AS. Elektronisk manøversystem fra Glendinning. Elektrisk installasjon levert av Tussa installasjon AS.

The post Stødig arbeidsbåt til Sjøfisk appeared first on Kystmagasinet.

I haust registrerte havforskarane lite vaksen lodde i Barentshavet. Difor blir det ikkje loddefiske til neste år. Samstundes blei det registrert mykje loddeyngel. Då er det mange – naturleg nok – som spør seg korleis dette kan henge i hop.

Havforskingsinstituttet starta med årlege loddetokt tidleg på 1970-talet. Utviklinga av loddemengdene i Barentshavet har i desse åra svinga som ein jo-jo (Figur 1). Ein finn knapt haustbare bestandar med større svingingar i heile verda. No er det ny kollaps, den fjerde på fire tiår. Samstundes har bestanden produsert ein av dei sterkaste yngelårsklassane som nokon gong er registrert.

The post Loddekollapsen held fram for andre år på rad appeared first on Kystmagasinet.

Skipper og reder Arve Teige har kommet hjem til Bølandet i Herøy kommune med sin nye fiskebåt, som har fått navnet Argo. Båten, som han eier sammen med sin bror Sveinung Teige i fiskebåtrederiet Teige og Teige AS, har en prislapp på 16,3 millioner kroner.

Rorhuset har god plass for alt teknisk utstyr, og har egen salong for mannskap. Foto: Skogsøy Båt AS.

Nye Argo, med lengde og bredde på 14,95 X 6,55 meter, er bygget i aluminium. Under dekk er det montert en Scania D13-motor, med 500 Hk ved 1800 rpm, Nogva HC258-girsystem og Nogva propellanlegg. Kraftuttaket fra motor er koblet direkte til pumpestasjon, som driver vinsjer, capstan, garnhaler og garngreier.

En messe med høy komfort, god plass og i moderne design. Foto: Skogsøy Båt AS.

Det er også montert to vannavkjølte Lovol generatorsett, hver med en ytelse på 32 kW. Disse er levert av Mandal-firma Diesel Service AS, mens alt av elektronikk og elektro er levert av AS Elektrisk. Båten har seks lugarer, stor messe og oppholdsrom for mannskapet med topp komfort og i moderne design. Rorhuset har også god plass for teknisk utstyr, skipper og med egen salong for mannskap.

Bred hekk gjør at båten meget sjødyktig. Foto: Anders S. Monsen.

Båten er rigget for snurrevad, not og garn. Lorentzen Hydraulikk AS har montert kombivinsjer, capstan og ringnål for snurrevad- og notfiske, mens Hydema Syd AS har levert garnhaler og garngreier. Like etter hjemkomst ble Argo rigget for notfiske etter makrell.

Gode arbeidsforhold for fiskerne på dekk. Nye Argo er en stødig og smidig båt i sjøen. Foto: Skogsøy Båt AS.

Fartøyet har i år en makrellkvote på 190 tonn, men forventer å ha tre makrellkvoter hver på 75 tonn neste år. Gjennom gamle Argo kjøpte Teige ekstra torskekvoter i 2008-2009, og med 200 tonn torsk nord for 62 breddegrad, 50 tonn i sør, seikvote og hysekvote vil eier og mannskap ha et godt driftsgrunnlag. Med bedre utstyr og arbeidsforhold om bord vil fisket bli mer effektivt og kvaliteten på fisken blir mye bedre.

The post Nye Argo på plass i Herøy appeared first on Kystmagasinet.

– Vi har valgt byggematerialet glassfiber og rustfritt stål for å få et moderne fartøy som er romslig, godt innrettet og hvor vi får lave driftsomkostninger, samtidig som det er svært lite behov for vedlikehold, sier Kjeldsen til Kystmagasinet.

Vi var om bord i båten da den ankom Hirtshals med sin første fangst. Noen dager tidligere var vi i Thyborøn hvor fartøyet anløp etter å ha testet ut redskapene. Begge steder måtte det, som er vanlig på helt nye fartøyer, handverkere om bord for å foreta justeringer. Utover det opplyser skipper Mads Nilsen til Kystmagasinet at fartøyet fungerte perfekt.

22 år gamle Mads Nilsen har fått jobb som skipper på nybygget. Han er allerede en erfaren fisker med Skipperskole og tro på en fremtid i fiskeryrket.

En av tre med sløyemaskin

Sønderstrand er en av tre danske trålere som har fått installert en sløymaskin for rødspette om bord. Sløyemaskinen, som har typebetegnelsen F80, er produsert av van Jansen Techniek/FMO i Nederland og er levert og montert av Kynde & Toft i Thyborøn. Sløymaskinen kan i teorien sløye, eller rense som det heter på dansk, 25 tonn flyndrefisk i døgnet. Etter sløying blir fisken automatisk veid og sortert etter størrelse i et veie- og sorteringsanlegg produsert av Marelec, også det installert av Kynde & Toft.

– Det er en sløyekapasitet som langt overstiger det vi har behov for, sier Madsen. Han forteller at Sønderstrand laster 12 tonn fisk i det kjølte 85 kubikkmeter store lasterommet. Det gir plass til 450 kasser med 30 kilo fisk i hver. Når fisken er sløyd fylles det over med is fra fartøyets egen ismaskin. Kassene fraktes så på bånd til lasterommet hvor de stables åtte i høyden og åtte i bredden.

Sløying av rødspette gjøres for hånd på de fleste flatfisktrålere. Med noen få timers trålhal kan det bli lite tid til både mat og søvn. Sløyemaskinen sparer mannskapet for dette tidskrevende arbeidet, og gir mer tid til å fokusere på fisket.

Sønderstrand er rigget med hele fire tråltromler for å kunne skifte mellom ulike typer fiske og slippe å gå til havn selv om en trål blir skadet. Reder Henning Kjeldsen eier også Thyborøn Trawlbinderi, og derfor er også trålutstyret derfra. For en båt fra Thyborøn er det nesten selvsagt at en er utrustet med tråldører fra Thyborøn Skibssmedie A/S.

Satser på kreps og rødspette

Sønderstrand kommer til å veksle mellom fiske etter sjøkreps og rødspette. Sjøkrepsen vil i hovedsak bli levert i Skagen, mens rødspette blir levert i Hirtshals. Siden fartøyet har en svært effektiv håndtering av fangst, er det selvsagt et håp at fisken, som er ferdig sortert og sjøpakket, skal gi god pris når den leveres til auksjonen.

Tråleren er den største fiskebåten som er bygget ved Bredgård Baadeværft aps i Saxkøping. I fjor leverte verftet de to fiskebåtene Helena på 10,65 meters lengde og Agdenes på 12,99 meter til norske redere. Ved overleveringen av Sønderstrand har båtbyggeriet, som er spesialisert på glassfiberbåter, tatt et langt sprang mot atskillig større fartøyer.

Den nederlandskproduserte sløymaskinen mater fisken til en vekt som sorterer rødspettene etter vekt.

Fire tråltromler

For å slippe unødig landligge når det skal skiftes fra fiske etter flatfisk til kreps, er Sønderborg utstyrt med fire tråltromler. Rederen har i utstyringen av båten tilgodesett flere lokale bedrifter. 3JX i Thyborøn har levert og installert både vinsjer, tromler og hydraulisk anlegg, mens Lemvig Maskin- og Køleteknik har hatt ansvar for kjølerom og ismaskin. En annen lokal leverandør er Thyborøn Trawlbinderi, som for øvrig eies av Henning Kjeldsen, som har levert fartøyets splitter nye tråler.

En Mitsubishi S6AW-MPTAW med ytelse på 221 kW (296 hk) sørger for fremdrift. Det er i tillegg sidepropeller både foran og akter. Strømforsyning besørges av to generatoranlegg (Mitsubishi/WMD) hver med ytelse på 45 kVA for. Det er lugarplass til seks personer. Men installasjon av sløymaskin og et effektivt system i lasterommet gjør at det ikke vil være behov for mer enn tre.

Broa er lys og flott og utstyrt med alt en moderne tråler trenger. Rett foran baugen ligger rederiets neste nybygg, Stefanie på 37 meter.

Siden det bare er tre mann om bord er det greit å kunne møtes på broa når det ikke arbeides.

Satser på ungdommen

Rederen Henning Kjeldsen er opptatt av rekruttering til fiskeryrket. Og han har valgt Mads Nilsen på 22 år til skipper. Mads har gjennomført Skipperskolen og har vært skipper på sin fars fiskefartøyer. For Kjeldsen er det viktig å kunne tilby unge mennesker, som ønsker en fremtid som fiskere, moderne fartøyer. Eldre fiskefartøyer sliter i Danmark som i Norge med å skaffe gode mannskaper. I rederiet Gitte Henning Aps har Mads funnet en arbeidsplass hvor det stort sett bare er moderne, nye fartøyer.

I år har spesielt fisket etter kreps vært fantastisk. Prisene har vært svært gode og fangstene høye. – Nå håper jeg det fortsetter slik i mange år, sier en optimistisk Mads. Da han leverte den første fangsten på 80 kasser, mest rødspette, men også noe annen fisk, til Hirtshals Fiskeauksjon, ble rødspetten betalt fra 10,43 til 26,00 danske kroner per kilo.

The post Danmarks mest avanserte flatfisk- og krepsetråler appeared first on Kystmagasinet.

Sjømat Norge ber samtidig departementet om å vurdere en fremtidig avgiftsmodell hvor inntektene til Sjømatrådet fremkommer gjennom en fast øreavgift per eksportert kilo produktvekt i stedet for en prosentbasert avgift.

Det er i et høringssvar til et forslag departementet har fremmet om endring i forskrift om regulering av eksport av fisk og fiskevarer samt forskrift om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport at Sjømat Norge kommer med sin anmodning. Saken har vært til bred behandling i organisasjonen. Departementet har bedt om synspunkter på reduksjoner i markedsavgiftene for laks og ørret samt pelagisk fisk (blant annet sild og makrell).

Bakgrunnen for at departementet har bedt om dette er at Sjømatrådets reelle inntekter er vesentlig høyere enn det som er lagt til grunn i budsjettene som følge av gode markedspriser. Dette medfører en betydelig egenkapitaloppbygging hos Sjømatrådet.

– Situasjonen for laks og ørret samt pelagisk fisk er ikke unik. Også for andre arter er det en god markedsituasjon og vi mener det eneste riktige for å sikre oppslutning og legitimitet om felles markedstiltak er at avgiftene senkes for alle produkter, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

– Det er et paradoks at Sjømatrådets inntekter øker samtidig som produksjonen stabiliseres eller reduseres for enkelte produkter. Behovet for økt generisk markedsføring med sikte på å øke etterspørselen bør være mindre dess sterkere etterspørselen er, påpeker Ystmark.

Sjømat Norge foreslår en markedsavgift for laks og ørret på 0,4%, for pelagisk på 0,3%, mens det for henholdsvis konvensjonell, reker/skalldyr samt hvitfisk (fersk/fryst) foreslås en markedsavgift på 0,5%. Sjømat Norge ber også departementet vurdere en fremtidig avgiftsmodell hvor en fast øreavgift per eksportert kilo produktvekt erstatter dagens ordning med prosentbaserte avgifter.

– En markedsavgift basert i ører per eksportert kilo vil gi Sjømatrådet en forutsigbar inntekt ettersom eksportvolum over tid har hatt mindre variasjon enn pris. En øreavgift per eksportert kilo vil sikre Sjømatrådet inntekter i de perioder hvor eksportverdier eventuelt reduseres vesentlig, og derigjennom muliggjøre en høy markedsinnsats når behovet trolig er størst. En markedsavgift per eksportert kilo produktvekt vil også være forutsigbart for næringen, og vil medvirke til at eksempelvis filetprodukter eller annen tilvirket vare ikke belastes med en relativt sett høyere avgift enn ubearbeidet vare, understreker Ystmark.

The post Ber om lavere markedsavgifter og omlegging av avgiftssystemet appeared first on Kystmagasinet.

Norges sjømatråd ga denne uken sitt høringssvar til Nærings- og fiskeridepartementet i forbindelse med høringen på markedsavgiften. I høringsbrevet foreslår Sjømatrådet at departementet ser på en ny modell for markedsavgiften som sikrer en forutsigbar, men samtidig dynamisk fremtidig finansiering av Sjømatrådet med utgangspunkt i sjømatnæringens behov og utvikling.

The post Ønsker ny modell for fremtidig finansiering av Sjømatrådet appeared first on Kystmagasinet.

Hummer er en av de mest verdifulle artene i skotsk og britisk fiskerinæring, både for inntekten til de lokale fiskerne og for eksportverdien arten har. Bruk av tradisjonelle metoder som teiner for å fiske hummer og krabbe har i utgangspunktet minimal effekt på bestandene, men moderne og mer effektive måter å transportere levende skalldyr på har gjort at fisket og den globale etterspørselen har økt betraktelig.

Etter kort tid i inkubatorene plasseres hver yngel i egne celler i beholdere, for å unngå at de angriper hverandre. Foto Northbay Shellfish Ltd.

Egne klekkerier

Torsk er hummeryngelens største trussel, og som en følge av en svak torskebestand i Norskehavet over en tiårs periode, har det frem til nå vært gode tider for bestander av hummer på østkysten av Skottland.

Men bestanden av hummer kan igjen være truet ettersom torskebestanden nå er på sitt høyeste nivå på ti år. Lokale fiskere og forskere har derfor etablert egne klekkerier og oppdrett enkelte steder for å styrke bestanden av hummer, og gjøre den mer robust for predatorer og fisket i fremtiden. Prosjektene går ut på at lokale fiskere leverer levende og eggbærende hunner til klekkeriene, der de blir oppbevart i tanker til eggene er klekket ut. I sjøen kan hunnen bære eggene i flere måneder dersom temperaturen ikke er riktig. I klekkerier kan man regulere temperaturen for å fremprovosere og regulere klekkingen mye mer effektivt.

Når hummeryngelen er klekket ut, fjernes de fra hunnen til inkubatorer.

Eggbærende hunner legges i tanker til eggene er klekket ut. Deretter settes hunnene ut i sjøen igjen. Foto: Northbay Shellfish Ltd.

Prototype

Konseptet bak hummer-anleggene, som har fått navnet Aquahive, ble utviklet av gründerne og grunnleggere av Shellfish Hatchery System Ltd, Dennis Gowland og Richard Land, i 2007. Den første prototypen ble prøvd ut på Orknøyene ved anlegget til Orkney Lobster Hatchery i august samme år.

-Aquahive er basert på konseptet med vertikal stabling av beholdere i en sylinder, der hver beholder er delt inn i celler til hver enkel yngel, slik at de ikke angriper hverandre. Sirkulasjonen i sylinderen kan veksles mellom normal og aktiv syklus ved fôring over en periode, eller ved behov for å mate hvert enkelt lag av yngel. Sylinderen er bygget med et resirkulerende biofilter, som gjør at varmeenergien fra pumpene brukes for å øke temperaturen og dermed gi økt vekst og skallskifte hos yngelen, forteller Gowland, som også er daglig leder i selskapet.

Levende og eggbærende hunner leveres av lokale fiskere til klekkeriet i North-Berwick, forteller sjefstekniker Brydon Lord.

Hummer-klekkerier

Et av hummer-prosjektene ligger i North-Berwick, på østkysten av Skottland, bare en halvtimes togtur fra Edinburgh. De to andre prosjektene er lokalisert i Cornwall, på sørvestkysten av England, og på Orknøyene. Sistnevnte er for øvrig Europas største hummeroppdrett, og har en forventet produksjon på cirka 100 000 hummeryngel i år. Siden 2008 har 375 000 hummeryngel blitt satt ut i sine naturlige habitater. Sjefstekniker ved Firth of Fourth Lobster Hatchery i North-Berwick, Brydon Lord, viser gjerne besøkende rundt i klekkeriet og forteller om prosessen. Her ligger 16 eggbærende hunner i hver sin beholder, klare for å klekke ut eggene. Når de har klekket ut sine larver settes de ut i sjøen igjen.

-En hummerlarve er så lett at den flyter opp til overflaten, og ved hjelp av sirkulasjon i vannet fraktes den ned i egne beholdere, slik at ikke hunnen spiser opp sine egne larver. Etter noen dager tas de opp og legges i individuelle celler i en sylinder. Her fôres de opp til de er klare til å settes ut i sjøen, forteller han.

Når hummer-yngelen er nådd stadiet 6-7 settes den ut i sjøen, i nærheten av der hunnen er fisket. Foto: Northbay Shellfish Ltd.

Større interesse

Hummeryngelen utvikler seg i ulike stadier, og ved videreutvikling av prototypen har man klart å redusere veksttiden til yngelen. Tidligere nådde den stadiet 6 på rundt 60 dager. Nå har man redusert tiden til 24 dager, noe som har gjort at man har klart å sette ut 96 000 yngel på stadiet 6, i motsetning til bare 45 000 yngel på stadiet 5 tidligere. Selv om dødeligheten er relativt stor har de klart å redusere dødeligheten i klekkeriet, og årlig planlegges det å sette ut et titalls tusen yngel.

Klekkeriet i North-Berwick ble startet opp for sju år siden, og er lokalisert ved Sjøfuglsentret i den lille havnelandsbyen. Den er drevet som en veldedig organisasjon, og er derfor avhengig av sponsorer, donasjoner og tilskudd for å drive sin virksomhet. Men som Lord sier; de gjør dette for å få en bærekraftig hummerbestand i området slik at fiskerne har et stabilt fiske og inntekt.

I tilknytning til selve klekkeriet har de etablert en eget opplysnings- og utdanningstank, der studenter, elever og besøkende kan lære om prosjektet og om hummer. De siste par årene har de opplevd en økende interesse for prosjektet, både fra media, skoler og universiteter. Studenter fra hele Europa innen miljø, akvakultur og marinbiologi besøker anlegget i North-Berwick for å lære mer om prosjektet. Tidligere i vår ble de også tildelt akvakulturprisen under Scottish Rural Awards 2016.

Klekkeriet og inkubatorene er installert i mobile containere.

Stabilt fiske

Skalldyr har gjennom mange tiår vært en av hovedkomponentene i den britiske fiskerinæringen, og størsteparten av fisket etter skalldyr gjøres i kystnære farvann av den minste fiskeflåten, som også utgjør den største andel av den totale fiskeflåten. Siden 1960-tallet har landingene av skalldyr ved britiske havner blitt femdoblet. Dette skyldes både bedre innrapportering av landingene, men også et større fiske etter skalldyr. Ser man bort fra sjøkreps, som er eneste arten som er kvotebelagt, er fiske etter skalldyr mindre regulert enn annet fiske, noe som kan være årsaken til økte landinger.

Den årlige statistikken fra UK Sea Fisheries viser at det i 2014 ble landet 756 000 tonn fisk og skalldyr til en verdi av £861 millioner av britiske fartøyer. Av dette var 20 % eller 151 000 tonn skalldyr, til en verdi av £292 millioner. I perioden 2010 til 2014 lå kvantum skalldyr for hele UK på mellom 150 000 -165 000 tonn, men i løpet av de siste årene har det derimot vært en svak nedgang i landet volum. Basert på landet volum står artene kamskjell, krabbe og sjøkreps for 70 % av landet kvantum og verdi.

Visningstank med hummer er en selvfølge.

Høyeste snittpris

I 2014 ble hele 41 % av det totale kvantum av skalldyr landet i Skottland. Det utgjorde 61 500 tonn. England var en god nummer to med 38 %, etterfulgt av Nord-Irland (10 %), Wales (7 %) og øygruppene (Shetland, Orknøyene 4 %). Topp tre havner i hele UK når det gjelder landinger av skalldyr er Fraserburgh (Skottland), Brixham (England) og Leigh-on-Sea (England). Disse tre havnene stod for totalt 11 % av mottatte landinger i 2014.

For Fraserburgh har landet volum blitt halvert, fra 12 500 tonn til 6 200 tonn, i perioden fra 2010 til 2014, mens det for Leigh-on-Sea har gått motsatt vei. Her har landet volum gått fra 800 tonn til 4 500 tonn i samme periode. Snittprisen per tonn skalldyr har økt med 10 % siden 2010, men det finnes derimot store forskjeller i snittpris mellom artene. Hummer er den arten som har høyeste snittprisen med £9890 per tonn (2014). Muslinger, som har lavest verdi av skalldyrartene det fiskes etter, har doblet sin snittpris siden 2010. En annen art, kongekamskjell, har svinget mye i snittpris de siste fem-seks årene, og lå i 2014 på £1957 per tonn.

Anlegget i North-Berwick har egen visningscontainer der elever og besøkende kan lære om hummer og prosjektet, kan Brydon Lord fortelle.

Viktig marked for hummer

Store deler av kvantum skalldyr som fiskes i britiske farvann havner ikke på britiske tallerkener. UK er en nettoimportør av sjømat, og mye av skalldyrene eksporteres. UK eksporterte 500 000 tonn fisk og skalldyr i 2014, til en samlet verdi på cirka £1,6 milliarder. 16 % eller £760 millioner kom fra skalldyr. I perioden 2010 til 2014 opplevde man en eksportnedgang for skalldyr på 17 %, selv om noen av artene har økt i fangstvolum.

Eksporten av hummer har derimot økt fra 2300 tonn i 2010 til 9400 tonn i 2014. Hele 90 % av landet skalldyr eksporteres til EU-markedet. Frankrike er største importør av britisk skalldyr med et importvolum på cirka 20 000 tonn til en verdi av £150 millioner. Etterfulgt av Spania (17 000 tonn), Italia (10 000 tonn), Nederland (9000 tonn), Irland (7000 tonn), Sør-Korea (3000 tonn), Kina (3000 tonn), Tyskland (2500 tonn), Portugal (2500 tonn) og Vietnam (1500 tonn).

The post Hummer – en verdifull ressurs for Skottland appeared first on Kystmagasinet.

Nye Beinur er en 78 meter lang kombinert snurper/tråler. Fartøyet kommer for det meste til å fiske med trål. Fiskerettighetene omfatter industrifisk som blant annet tobis, brisling, kolmule og øyepål. Skipet skal fiske med trål etter nevnte arter for levering som industriråstoff, mens sild leveres til konsum. Not skal brukes når det fiskes makrell.

En flott moderne bro med alt som trengs for godt fiske og god sikkerhet på havet.

Skiftet ut båt fra 1997

Partrederiet Beinur ble etablert som Partrederiet Expo. I 1975 ble færøyingen Virgar Tindskard medeier, og Tindskarfamilien ble eneeiere av rederiet i 1998. I 2001 fikk de det første fartøyet som bar navnet Beinur. Deretter kjøpte de i 2006 Christina S, som var bygget ved Flekkefjord Slipp og Maskinfabrikk i 1997 for et skotsk rederi. Dette fartøyet er nå solgt til det danske selskapet Gifico ApS, som kontrolleres av det svenske familierederiet Gifico AB og Fiskeri AB Ginneton.

I dag ledes partsrederiet Beinur av Fridalv Tindskar, sammen med broren Runi, søsteren Elin og Gunnar Golsø. Fridalv og Gunnar vil fortsette som skippere på det nye fartøyet.

Eget film- og TV-rom har blitt vanlig på nybyggene som leveres fra Karstensens Skibsværft.

Dagrommet er hjemmekoselig og trivelig.

Et skikkelig trimrom hører med….

Fokus på arbeidsmiljø

Den nylig solgte Beinur var 57 meter. Nye Beinur er, med en lengde på 78 meter, atskillig større. Skroget har to gjennomgående dekk, – hoveddekk og shelterdekk, samt bak- og båtdekk. Styrhus, dekkshus, skorstein, samt for og aktermast, er bygget i aluminium.

Noe av det som slår en når en er om bord i de store fartøyene som bygges ved Karstensens Skibsværft er fokuset på god plass. De store skrogene gir rom for å skape arbeidsplasser hvor det er lett å ferdes rundt i og arbeide i. Det er en stor fordel, blant annet når utstyr skal repareres. Det har mang en gang kommet saftige uttrykk fra fiskere som har forsøkt å komme til utstyr som er plassert i trange små rom. God plass forenkler arbeidet og gir et tryggere og bedre arbeidsmiljø.

Byssa er også stor, oversiktlig og garantert en god arbeidsplass for stuerten.

Godt design gir lavt støynivå

Under hoveddekk er skroget inndelt i en rekke vanntette rom: Forepeak, sonarrom, thruster/azimuthrom, bunkerstanker, RSW lasteseksjon med pumpe og manifoldrom, maskinrom med hovedmotor koblet til reduksjonsgir med propell i dyse, sidepropeller, samt separate hjelpemotor- og separatorrom.

På hoveddekket er det blant annet thruster/azimutrom, lager, RSW-last trunk seksjon med rom for vakuumanlegg for lossing og RSW-kjølekompressorer, maskinverksted, trimrom og fire doble lugarer og to enkle lugarer. Alle lugarer har eget bad og toalett. Ett dekk opp finnes bysse, messe, dagrom og eget TV-rom. Igjen har Karstensens Skibsværft skapt et lunt og hjemmekoselig miljø hvor mannskapet vil trives mellom arbeidsøktene.

Hovedmotoren er en Wärtsilä med ytelse på 2999 kW.

Den åpne plasseringen av smøroljeseparatorene viser hvor lett tilgjengelig det meste av utstyret om bord er. En drøm når reparasjoner skal foretas.

Innredningen er plassert lengst mulig vekk fra propell og andre støykilder for å sikre et godt bo- og arbeidsmiljø. Dette sammen med god støyisolering har gjort at støynivået i innredningen er rundt 55 desibel på det høyeste. Det er med andre ord ikke noe problem å se film eller føre samtaler selv om trålvinsjene arbeider.

På shelterdekket er Beinur utstyrt blant annet lager, sveiseverksted og eget malingsrom. Det er også montert to snurpevinsjer, fiskemottaksdekk. Dekkshus og avsilingskasse, samt luker skipets 11 RSW-tanker er plassert midtskips. Akterdekket er koblet sammen med båtdekket med gangbro både på styrbord og babord side. Det beskytter mannskapet fra grov sjø når de skal pumpe fisk.

Alle vinsjer og tromler er elektriske og levert av spanske Ibercisa.

Det er bygget bro på både babord og styrbord side mellom båtdekk og akterdekk. Alle kraner og utstyr for håndtering av not er levert av Triplex.

Elektriske vinsjer fra Ibercisa

I likhet med fartøyet Ruth, som ble levert til reder i Hirtshals tidligere i år, har også eierne av Beinur valgt elektriske vinsjer fra spanske Ibercisa. Det norske fartøyet Rav, som det ble inngått byggekontrakt for under Nord-Fishing, vil også få elektriske vinsjer, fra Rapp Hydema. Det tyder på at det det nå er fullt gjennombrudd for bruk av elektriske vinsjer på pelagiske trålere.

Erfaringene fartøyet Ruth som var det første bygget ved Karstensens som ble utstyrt med elektriske vinsjer sies å være svært gode. Ibercisa har levert hele 14 ulike vinsjer Beinur. Blant disse er tre trålvinsjer med kraft på 79,8 tonn og to nettromler som har trekkraft på 110 tonn. De to snurpevinsjene har kraft på 25,2 tonn og frelservinsjen 40,2 tonn.

Beinur er utstyrt med to trålporter slik at det kan fiskes med dobbeltrål.

Fleksibel fremdriftsløsning for Beinur

Beinur har en Wärtsilä 6L32 hovedmotor som yter 2999 kW. Det er montert et kraftuttak (PTO) på hovedgiret. Dette sørger for skipets normale strømforsyning via en akselgenerator (2700 kW). For ytterligere strømforsyning har fartøyet tre dieselgeneratorer, to Mitsubishi S12R-MPTA, som hver yter 1200 kW, og en Mitsubishi S6R-z3MPTA generator som yter 500 kW. Den siste generatoren vil primært bli brukt som havne- og nødgenerator. Det elektriske anlegget styres av et Power-Management-System som fordeler strøm og automatisk starter og stopper generatorer ved behov.

En statisk omformer for 230 volt gjør at skipets frekvens kan variere mellom 50 og 60 hertz, noe som gjør det mulig å redusere hovedmotorens omdreiningstall med 17 prosent. Sammen med et 2-trinns gir, vil den variable frekvensen gjøre det mulig å variere omdreiningstallet til propellen, som har en diameter på 4200 mm, mellom 79 og 120 rpm. I tillegg er de elektriske vinsjene er bygget slik at de produserer strøm når vaier slippes ut.

Herfra er det god oversikt over det som foregår på tråldekk og akter både under fiske og pumping.

Kan bruke azimuth til fremdrift

I forskipet er det installert en azimuth/tunnel-truster med en kraft på 800 kW (1090 hk). Det er nok til å gi skipet fremdrift i et nødstilfelle, eller i tilfelle det er et ønske om redusert fart. Samlet gir løsningene som er valgt for fremdrift og strømproduksjon fartøyet stor fleksibilitet, svært god driftssikkerhet, samt mulighet for et fornuftig drivstofforbruk og god driftsøkonomi.

Under prøveturene holdt Beinur 15,8 knop ved bruk av utelukkende hovedmotoren. Når hjelpemotorene ble koblet inn på akslingen økte farten til 16,8 knop.

Harding har levert MOB-båt og daviter.

Mange kjente leverandører

Blant de mange leverandørene er irske SeaQuest, som har levert to fiskepumper, og Rapp Marine som har levert slangetromler. Dekkskraner og utrustning for håndtering av not er levert av Triplex. Anker og kjetting er levert av Sotra, styremaskin fra Tenfjord, og sidepropeller levert av Brunvoll.

Johnson Controll har levert et RSW-anlegg som er på 2 x 935.000 kCal/t, mens vakuum-systemet er produsert av Iras. Mob-båt er en Harding FRB med 6,5 meters lengde og en motor på 250 hk, mens redningsflåter er levert av Viking. Styrehusinnredningen er laget av verftet, mens Ekornes-møblementet er montert av Maritime Montering. Her, som i svært mange nybygg, er det NorSap som har levert styrehusstolene.

Ett av selskapene som har hatt store leveranser er Hanstholm Elektronik som har stått for komplett installasjon av alt elektrisk og elektronisk utstyr for navigasjon, fiskeleting og kommunikasjon. Utstyret er i hovedsak levert av Furuno, mens det også finnes mindre leveranser fra Scanmar, Simrad og andre. I det elektroniske utstyret inngår to sonarer, tre ekkolodd fra Furuno, og ett 3D ekkolodd fra SeaPix. Scanmar har levert en Scanmar Scanscreen for fiske med to tråler.

The post Beinur – et nytt praktskip levert fra Karstensens appeared first on Kystmagasinet.

Av de tolv fartøyene er alle med unntak av irske Voyager eget design. Voyager er designet av Salt Ship Design på Fitjar. Under Nor-Fishing ble det inngått kontrakt med Peter Hepsø Rederi om bygging av fartøyet Rav på 79,75 meter.

– Det er hyggelig med en norsk kunde igjen. Husk at det har faktisk er 2,5 – 3 år siden sist norsk redere bestilte nye ringnotfartøyer. Kvannøy og Haugagut er vel de nyeste fartøyene i den norske ringnotflåten, så vi opprettholder fortsatt en god markedsandel, sa direktør og skipsdesigner Kent Damgaard hos Karstensens Skibsværft i Skagen i en kommentar til Kystmagasinet ved overlevering av Beinur.

Ordreliste Karstensens Skibsværft

The post Imponerende ordrebok hos Karstensens appeared first on Kystmagasinet.

– FN har gjentatte ganger anerkjent at bærekraftig fiskeri og havbruk er viktig for å sikre nok mat til verdens voksende befolkning.  Dette er også noe FN har løftet i de nye bærekraftsmålene. Norge skal bidra til at FN når denne målsetningen. Norge har mye kunnskap som vi vil dele, og vi tar med oss våre erfaringer til Mexico, sier fiskeriminister Per Sandberg.

Miljøtoppmøtet samler ministere for miljø, landbruk, fiskeri og turisme fra hele verden. Målet er å sikre det biologiske mangfoldet og fremme en bærekraftig bruk av de biologiske ressursene.

– Havet er en viktig leverandør av sunn mat, og det gir levebrød til millioner av mennesker. Derfor må vi holde våre marine økosystemer i balanse, og fiskeri og havbruk må drives bærekraftig. Ved å dele kunnskap og erfaringer kan vi bidra til å sikre det biologiske mangfoldet i havet, sier Sandberg.

The post Fiskeriministeren til Mexico appeared first on Kystmagasinet.

I fjor ble det fisket nesten 21 millioner leppefisk. I år ble det satt en kvote på 18 millioner. En gjennomgang av salgslagene sin statistikk viser at det resulterte i en samlet fangst på cirka 824,8 tonn til en verdi av 220,3 millioner kroner. På topp ligger Vest Norges Fiskesalslag med 393,5 tonn til en verdi av 90,8 millioner kroner, fulgt av Råfisklaget med 113 tonn til en verdi av 49 millioner kroner. Skagerakfisk omsatte 187 tonn til en verdi av 47 millioner kroner, mens Rogaland Fiskesalslag omsatte 131 tonn til en verdi av 34 millioner kroner.

Fangst av rensefisk 2012 – 2015

Kilde: Fiskeridirektoratet

The post Leppefisk for over 200 millioner kroner appeared first on Kystmagasinet.

Mens femten prosent av norske gårdbrukere er kvinner, 17 prosent av de ansatte i forsvaret og åtte prosent i bygg og anleggssektoren er kvinner, viser en gjennomgang av tall fra Fiskarmantallets blad B at bare 2,8 prosent av fiskerne er kvinner.

261 kvinner hadde i fjor fiske som hovedyrke (Blad B). I 1993 var det til sammenligning 572 kvinner som livnærte seg som fiskere. Etter ti år, fra 1983 til 1993, hvor andelen økte fra 0,8 prosent til tre prosent, har økningen i kvinneandel stagnert og falt litt.

Selv om det er et økende antall fartøyer med bekvemmeligheter som gjør det mulig for begge kjønn å arbeide om bord, frister fiskeryrket i liten grad kvinner. Mye tyder på at de fleste kvinner som har valgt fiskeryrket, driver fiske med egen sjark.

The post Kvinner lar seg ikke friste til å bli fiskere appeared first on Kystmagasinet.

Når Kings Cross nylig ble levert av Karstensens Skibsværft i Skagen til skotske eiere, ble dette Storbritannias største fiskefartøy. Men den æren får ikke Kings Cross beholde lenge. Ved Nauta Shipyard i Polen bygges nå den 86,8 meter lange og 18 meter brede tråleren Ocean Star for Mewstead LLP/Michael Tait i Fraserburg, Skottland.

The post Skotsk reder bygger i Polen appeared first on Kystmagasinet.

Olympic Shipping AS i Fosnavåg, som eier Emerald Fisheries AS, er også hardt rammet av nedgangen i markedet for offshorefartøyer, men arbeider nå for å skaffe ytterligere kapital og få restrukturert gjelden til Emerald Fisheries AS. Den største kreditoren til selskapet er, etter det Kystmagasinet forstår, Nordea Bank og Innovasjon Norge. Juvel ble bygget ved Slipen Mekaniske Verksted i 2003.

The post Krilltråler tatt i arrest appeared first on Kystmagasinet.