Norges Fiskarlag og Sjømat Norge sender et felles innspill til forhandlingene om Stadsbudsjettet 2017. Bakgrunnen er at det gjennom media er kommet signal om at en ønsker å innføre en ny flat C02-avgift.

Felles brev til regjeringen:

Sjømat Norge og Norges Fiskarlag representerer næringsaktører som produserer svært klimavennlig mat. Målt mot kjøttproduksjon ville det være et svært viktig bidrag i arbeidet for å redusere klimaavtrykk hvis vi får til en vridning fra kjøtt i retning av sjømat. Vi representerer også næringer som påvirkes av endringer i klimaet. Vi er derfor tilhengere av tiltak for å redusere de globale utslippene av klimagasser som CO2.

Vi har merket oss at det via media nå skrives at det vurderes innført en flat CO2-avgift. For sjømatnæringen vil en flat CO2-avgift først og fremst ramme fiskeflåten og medføre en svært stor avgiftsøkning. I dag har fiskeflåten en avgift på 0,28 kr pr liter. SINTEF har anslått det årlige forbruket av drivstoff fra fiskeflåten til 270 millioner liter. En flat avgift på 428,- pr tonn som anslått i VG onsdag vil medføre at en økning i drivstoffkostnadene for fiskeflåten på ca. 225 millioner kroner.

Det vil ikke være mulig å innføre kompenserende tiltak som motvirker det sterke incentivet til landing og bunkring i utlandet som følger av en økt avgift. En eventuell kompensasjons gjennom økt fiskarfradrag vil ikke ha noen som helst innvirkning på fartøyenes vurdering av hvorvidt fisk skal landes i utlandet eller ikke. Den umiddelbare konsekvensen av en stor økning i CO2-avgiften vil være at store deler av den havgående flåten og kystbåter som driver sitt fiske i Nordsjøen og Skagerrak, vil bunkre drivstoff i utlandet. Disse fartøyene operer i farvann hvor avstanden fra fiskefeltene til havner i Norge, Danmark, UK, Island og andre utenlandske havner kan være omtrent like lang.

En ensidig norsk økning av avgiften vil derfor medføre at denne flåten vil bunkre i utlandet. Hvis flåten først bunkrer i utenlandsk havn, så vil også landingene av fisk skje til utenlandske havner. For den norske fiskeindustrien vil dette kunne medføre et svært stort bortfall av råstoff og dermed bidra til å redusere industriell virksomhet knyttet til de norske fiskeriene. Dette vil skje uten at det har noen betydning for utslippene av CO2, men primært påvirker hvor landingene foretas.

Grunnet den internasjonale konkurransen om fiskeråstoff vil det særlig være kystflåtens fiske etter torskefisk i Nord-Norge som vil bli rammet av en slik økning. Dette ettersom det her ikke er mulig å lande råstoff direkte til utenlandsk havn.

Norges Fiskarlag og Sjømat Norge ber derfor om at det ikke innføres økt avgift på fiskeflåten uten at dette først er forankret i internasjonale avtaler som hindrer at økningen ensidig rammer norske fiskere og norsk fiskeindustri. Slik det aktuelle forslaget er referert vil det være svært konkurransevridende, og i svært begrenset grad ha noen som helst effekt på utslippene av klimagasser.

Vi er også bekymret for at en ensidig norsk økning vil medføre en vridning av konsumet bort fra sjømat i retning av andre produkter. Norsk sjømatnæring eksporterer sjømat som er i konkurranse med annen matproduksjon blant annet kjøttproduksjon internasjonalt. En ensidig økning som medfører økte priser på norskprodusert sjømat kan slik gi seg utslag i økt internasjonalt konsum av rødt kjøtt og andre proteiner som har langt høyere klimamessig påvirkning. Også i Norge vil vi kunne få en slik vridning all den tid landbruket mottar betydelig med overføringer.

The post – Nei til ny CO2-avgift appeared first on Kystmagasinet.

Det var jevn og god tilstrømming til messen alle dager, fra dørene åpnet onsdag 4. oktober til arrangementet lukket fredag 6. oktober. I flere områder i hallene var det ofte stor trengsel av besøkende mellom rekkene av stands. Det samme gjaldt foran den norske fellesstanden til tider, som hadde sideveggen av hallen i bakkant. De fleste norske deltakerne hadde ingen prangende utstillinger. Fellesområdet var inndelt i mindre båser til hvert enkelt selskap, og de fleste hadde et lite møterom i akterkant til disposisjon.

Norway Royal Salmon var på plass med egen stand og tre deltakere fra salgsavdelingen i Kristiansand. Fra venstre Marianela Greipsland og Sofia Akhmadullina med Stein Martinsen i bakgrunnen.

Modolv Sjøset AS hadde egen stand med Christer Sjøset og Inna Kuzmenko som deltakere.

Hadde egen kokk

Marine Harvest Spain og Hallvard Lerøy/Lerøy Seafood Group hadde imidlertid litt større og mer prangende utstillinger, i hver sin ende av fellesstanden. Sistnevnte hadde også med egen kokk som serverte velsmakende prøver fra selskapets mange produkter, til stor glede for de mange besøkende. Arrangørene av den norske fellesstanden på Conxemar i Vigo var Innovasjon Norge og Norges Sjømatråd, og innenfor deres bås var det et større fellesareal for bespisning og møter, for egen bruk og for de norske deltakerne og deres kunder.

De norske utstillerne på den norske fellesstanden besto av følgende selskaper: Innovasjon Norge, Norges Sjømatråd, Coast Seafood, Hallvard Lerøy/Lerøy Seafood Group, Marine Harvest Spain, Modolf Sjøset, Nils Williksen, Nordic Group, Norfra Eksport, Norway Royal Salmon, Seaborn og Sekkingstad. Det var også noen få andre norske selskap med spanske avdelinger plassert andre steder i messeområdet. Den norske fellesstanden kunne imidlertid vært mye større om det var mulighet for mer areal, fordi det var mange norske selskaper i kø for å delta. Men messen var helt utsolgt, og arrangøren vurderer nå å utvide arealet for neste års arrangement.

Det var trangt mellom rekkene av stands i flere av utstillingsområdene på messens første dag.

Mye ferskvare

Det har tradisjonelt vært mye fokus på frosne produkter på denne messen, men i år var det mye ferskvare å se også. Og det var også mange utstillere med levende sjømat, i form av reker, hummer, sjøkreps og skjell. Galicia- regionen, som Vigo ligger i, er langt fremme når det gjelder eksport og salg av levende sjømat. De er også sterke på sjømat generelt. Folk her har sterk nærhet til havet og produkter herfra. Med dette som bakgrunn, og at Vigo har den største fiskerihavnen i Europa, er byen et naturlig samlingspunkt for alt som har med fiskeri og sjømat å gjøre i Spania.

Årets messe bar tydelig preg av bedring i den spanske økonomien (som vokste med 3 % fra september i fjor til september i år), optimisme og vekst, og under messedagene var de fleste stolene inne på de enkelte standene opptatt av gjester i form av innkjøper som forhandlet om kvantum og pris. Spania sees på som et meget spennende marked, også sett utenfra. Det var tydelig å se på de mange nasjonale fellesstandene fra Asia, Sør-Amerika, Afrika, Midt-Østen og land i Europa. Det deltok også en rekke utenlandske enkeltselskaper, fra mindre aktører til større helintegrerte fiskerikonsern med egen flåte, foredling, oppdrett, logistikk og eksport med aktiviteter i de fleste deler av verden.

Mange selskaper serverte smaksprøver på sine stands.

Komplett messe

Conxemar er en komplett fiskeri- og sjømatmesse som har det meste innenfor ulike sjømatprodukter, logistikkløsninger, oppdrett, fiskeri og ikke minst utstyr. En stor avdeling i den ene hallen var avsatt til produsenter av utstyr, som hadde alt fra rekekokere, ulikt fiskeutstyr til komplette fabrikker for produksjon av ulike typer sjømat. Også denne delen av messen var godt besøkt. Det samme var alle de spanske sjømatselskapene som deltok på messen i Vigo. En stor del av disse kommer fra Galicia, men også fra andre regioner i Spania. Felles for disse var et kraftig trøkk av besøkende på alle de tre messedagene, fra messen åpnet dørene til lyset ble slukket sent på ettermiddagen.

Messeområdet til Conxemar ligger i gangavstand fra flyplassen i Vigo og 15 kilometer utenfor sentrum av byen.

Les mer i komplett utgave

I årets siste neste siste utgave av Kystmagasinet kan du lese mer fra denne messen, gjennom intervjuer med norske deltaker fra ulike sjømataktører og arrangører av den norske fellesstanden. Kystmagasinet 8 er i salg i Narvesen i disse dager! Du kan også abonnere på papirutgaven, elektronikkutgaven eller beggge deler. Følg linken: http://www.kystmagasinet.no/abonner/

The post Stor optimisme på messe i Vigo appeared first on Kystmagasinet.

Endelig kan ledelsen og de ansatte ved verftet slippe jubelen løs. 29 år er gått siden forrige nybygg ble sjøsatt og levert fra verftet i Blokken, Vesterålen. Nå er bygg nr. 10, OMA, snart klar for overlevering til sine nye eiere, Bekkjarvik-rederiet OMA Kyst AS, som eies av Arild Sekkingstad og Arnfinn Sekkingstad. Prislappen ble mellom 14-16 millioner kroner.

Verftet står bak det meste når det kommer til design, prosjektering, bygging og innredning av nybygget. Designet har de utviklet i samarbeid med ASA Maritim. Selve byggeprosessen startet i fjor vår med strekking av kjøl og bygging av skrog, styrhus, shelterdekk og rekker, før båten ble innredet og malt. Innredningen og interiøret, som er i moderne design og av fibo-tresbo plater, er i sin helhet designet og gjort av verftet.

Et kjøkken med moderne design og alle fasiliteter i orden.

Forut under dekk finner man lugarer med køyeplass til fem, bysse og messe, dusj og toalett, samt vaskerom og garderobe. I det store og romslige rorhuset er det montert kartplotter, ekkolodd, kommunikasjonsutstyr, AIS og annet maritimt utstyr fra Furuno, levert og installert av Navcom og Larsen Elcom.

Fiskebåten er bygd i aluminium, og har lengde og bredde på 14,99 x 6,0 meter. Under dekk er det montert en Nogva Scania DI1671 hovedmotor på 550 hk og to stykker Nogva Deer marine-generatorer. Propellanlegg og girsystem er levert av Finnøy Gir og Propeller, mens sidepropellene er levert av MB Hydraulikk. På dekk er det montert to 700 K TMP-kraner og to 5 tm kombinasjonsvinsjer. Sistnevnte er levert av Lofoten Hydraulikk. Ellers er alt av elektrisk installasjoner levert av Harstad-firma El-installatøren.

Fartøyet skal etter hvert rigges for snurrevad not, og med et lasterom på 60 m3, som enten kan benyttes til levendefangst eller containere, gir det betydelige fangstmuligheter. Daglig leder ved Blokken Skipsverft, Anders Stoltz-Rasmussen, opplyser at det enda gjenstår noen detaljer før fartøyet kan leveres til spente redere. Blant annet montering og test av elektrisk anlegg og utstyr, samt testtur av båten.

The post Robust fiskebåt fra Blokken appeared first on Kystmagasinet.

Thyborøn havn satte i september ny rekord, da det i løpet av måneden ble losset fisk til en verdi av 66 millioner danske kroner (79,6 millioner norske kroner). Den gamle månedsrekorden var på 51 millioner danske kroner (61,5 millioner norske kroner).

The post Rekordmåned for dansk auksjon appeared first on Kystmagasinet.

Området, som er gitt status som et «Natura 2000-område», har varierende bunntyper med koraller, steinrev og mange varierte og verdifulle naturområder. Statusen som Natura 2000-område innebærer at det kan beskyttes mot aktiviteter som skader området.

Årsaken til at Jørgensen vil forby bruk av trål i området er at Greepeace har avslørt at belgiske bomtrålere fisker på revet. De har fulgt bevegelsene til blant annet den 37 meter lange belgiske bomtråleren MFV z90 Franchine i lengre tid. Farten til fartøyet har avslørt at de har trålet på revet.

Bomtrål benytter bunngir som er svært ødeleggende for bunnfaunaen der det tråles. Representanter for danske fiskere har mange ganger hevdet at bruk av bomtrål er ødeleggende for rødspettebestandene. De vil at myndighetene ikke skal tillate denne redskapen nært kysten. I Norge er bomtrål forbudt.

The post Vil forby bomtrål på Det Gule Rev appeared first on Kystmagasinet.

Med over 12 000 kilometer lang kystlinje har sjøen og fiskeriene alltid spilt en viktig rolle i skotsk historie. Sjømat er den nest største eksportvaren fra Skottland, nest etter whiskey. Rundt 60 ulike arter fra havet landes daglig av skotske fiskere i Peterhead, Fraserburgh eller andre fiskerihavner langs den skotske kysten, og eksporteres til over 100 land over hele verden, fra Hong Kong og Abu Dabi til Paris og Milan.

Landet er for øvrig verdens tredje største produsent av oppdrettslaks, og skotsk laks har gjennom de siste tre tiårene fått en rekke utmerkelser. I 2004 ble skotsk laks en beskyttet geografisk merkevare, på linje med cognac og champagne, gjennom EU, og for fem år siden ble den kåret til verdens beste oppdrettslaks av internasjonale sjømatkjøpere. Skotsk sjømat har et høyt renommé hos britiske, europeiske og nord-amerikanske forbrukere, restauranter, supermarkedkjeder og fiskehandlere, og interessen for skotsk sjømat er stadig voksende.

Agenter, auksjonariuser og kjøpere er klar for den daglige fiskeauksjonen i Peterhead Fishmarket. Et par timer senere har fisken skiftet eiere og på vei ut i markedene.

Fiskehallen i Peterhead. Cirka 200 tonn fisk fra rundt 15 fartøyer er klar for auksjon.

Moderne skotsk fiskeflåte

Skottland har en av Europas mest moderne og stabile fiskeflåter med 2017 fiskefartøyer (tall for 2015), der henholdsvis 1452 og 565 av fartøyene er i gruppene under og over to meter meter. Med sine 4800 registrerte fiskere er landet en av Europas største sjømatprodusenter. I fjor ble det landet 439 900 tonn fisk til en verdi av £437 millioner (cirka 5,244 milliarder NOK) fra skotske fiskere og fiskefartøy.

Den pelagiske flåten utgjør kun 20 fartøyer. Likevel, makrellen er den mest verdifulle arten for den skotske fiskeflåten, og stod for 30 % (£ 131 millioner) av verdien til de skotske landingene i 2015. Volum av makrell, fisket av skotske fartøyer, nådde 200 000 tonn sist år, og var 17 % lavere enn i 2014. Statistikken viser at 97 % av den totale kvoten for hvitfisk for skotske fartøyer i Norskehavet ble fisket sist år, med unntak av hyse, der 83 % av kvoten ble tatt. Fangsttallene var også lavere for rødspette (66 % av kvoten) og piggvar (53 % av kvoten). Når det gjelder sjøkreps, som er det viktigste skalldyret for skotske fiskere, ble kun 64 % av sjøkreps-kvoten i Norskehavet tatt. Det er lavere enn året før, og er en følge av lavere kvote og en nedgang i landet volum. Både kvoten for nordsjøsild og makrell (vest for Skottland) ble tatt i sin helhet i fjor.

Trålflåten ligger til kai ved fiskehallen i Peterhead havn, ferdig losset.

Noen av trålerne har lagt seg ved den gamle fiskehallen, ved den nordlige piren. Her får de bunkret og service.

Viktigste fiskerihavn

Landets og Storbritannias viktigste og største fiskerihavn ligger på østkysten av Skottland, et par timers kjøretur nord for Aberdeen. Peterhead er kjent som byen ved havet i 12te århundre, og ble grunnlagt som by i 1593. Fiskerihistorien rundt byen strekker seg tilbake til denne tiden, men sannsynligvis var fisket en viktig levevei enda lengre tilbake, da fisket, og spesielt fisket etter sild og makrell, har vært sentralt gjennom flere århundrer.

Gjennom århundrene har byens havn utviklet seg i takt med tiden og behovene, fra en liten fiskerihavn til vekst med handel og hvalfangst. I 1778, til en kostnad av £6000, ble den søndre havna modernisert. Det ble bygget flere moloer som skulle ta støyten for dårlig vær. Samtidig ble havnen gjort dypere, med maks dybde på 4,3 meter på lavvann, for å bedre innseilingen for større skip. Bak stod den kjente ingeniøren John Smeaton. Noen tiår senere ble den nordre og den søndre havnen linket sammen med en kanal og ei bru.

Det har hele tiden vært knyttet en stor lokal flåte til byen. Tidligere var det mindre båter som dominerte, mens trålflåten utgjør den største andelen i dag. Dagens kystflåte, under ti meter, fisker i hovedsak etter krill, reker og sjøkreps i kystnære farvann. Til Peterhead kommer daglig en stor andel av trålflåten for å selge sine fangster på auksjonen i fiskehallen. Også et par norske trålere selger sine fangster her regelmessig. Det er åpent for publikum til å overvære auksjonen i fiskehallen. Man må bare ha morgenen med seg.

Stephen Bruce driver som fiskehandler med egen fiskebil i Peterhead-området. Etter 20 år i oljebransjen er han tilbake der han startet – i fiskeriene.

Fiskeauksjon

På slaget syv om morgenen går signalet. Auksjonen er i gang. Fremdeles er det noen av båtene som holder på å losse og stable og sortert sine kasser med siste dagers fangst i hallen. De første startet allerede klokken seks, og var tidlig klar for dagens auksjon. Det har vært litt opp og ned med landinger de siste ukene i mars, men i dag, den siste dagen i uken, er det bestandig bra med fisk i hallen. Rundt 5000 kasser, eller 200 tonn fisk, er klare til å selges til ivrige kjøpere og grossister. Det være seg torsk og hyse, som det fiskes og selges mest av, sei, breiflabb og lysing. Alle båtene må være representert med en salgsagent, som det finnes fire-fem av i Peterhead.

Fisken som landes og auksjoneres her er ettertraktet, og kjøpere fra hele UK og Europa er interessert i fisken. Auksjonen går raskt. Fra fangst til fangst. Hver art har sin auksjonarius, og det gjelder å følge med for å skaffe seg fisk av god kvalitet. Pris per kilo torsk varierer fra minimum £1,40 for de minste størrelsene til mellom £1,90 og £2,70 for torsk over 2,5 kilo. Breiflabb holder høyeste pris blant artene, med mellom £3,25 og £4,10 per kilo. Etter et par timer er det hele over, for i dag. Mens auksjonen har pågått har fiskerne vært i full gang med å klargjøre trål og nøter til neste utror. Etter endt arbeidsøkt samles de fleste på havnekafeen, der praten går lystig over en kaffe, toast og fish and chips.

Kaikafeen ved fiskehallen er et populært samlingssted etter dagens auksjon.

Fish and chips serveres også på den lokale kaikafeen ved fiskehallen.

Ny fiskehall

Dagens Peterhead Fishmarket ble åpnet i 2001. Nå planlegges det å renovere og utvide den gamle fiskehallen på andre siden av havna for å ta imot større kvantum fisk. Rådgiver ved Peterhead havnevesen, Sally Skakle, forteller om økende interesse fra fiskefartøy som vil lande fangstene sine her, og de siste par årene har de registrert at landet volum har tatt seg opp. I fjor ble det landet 1,1 millioner kasser fersk fisk og skalldyr ved fiskehallen i Peterhead, som tilsvarer cirka 44 000 tonn. Det er en økning på litt over 1900 tonn siden 2013. Også for første halvår i år har det vært landet 350 tonn er enn samme periode i fjor.

I tillegg til hvitfisk og skalldyr, som landes i fiskehallen, kommer pelagisk fisk, som makrell og sild, som blir pumpet direkte på land fra de pelagiske trålerne og utgjør en betydelig andel av kvantum som landes i Peterhead. Skakle forteller at det også er interesse og planer for å utvikle fiskehallen med en egen kompetansedel der de kan kjøre sjømatkurs, kokkekurs og demonstrasjoner for skoleklasser, kokker og andre grupper, samt egne utstillingslokaler og restaurant i tilknytning til den nye fiskehallen.

Den lokale kystflåten, under 10 meter, har landligge selv om været er særdeles godt i starten av april.

Tilbake i fiskehallen

En av dem som daglig er å finne i fiskehallen og på kaiene når båtene kommer inn er fiskehandler Stephen Bruce. Få kjenner fiskerinæringen som han. Etter 20 år i oljebransjen er han nå tilbake der han startet, i fiskerinæringen. Den gang jobbet han om bord på den familieeide tråleren Budding Rose, som hans bror Peter fremdeles eier og drifter. Han forteller at det utover på 90-tallet var kraftig nedgang i fiskeriene, på grunn av overfiske i Norskehavet. De siste årene har bestandene tatt seg opp og fisket er blitt mer bærekraftig. Det har gjort til at næringen nå opplever en vekst, på alt fra fartøysiden, mottakene, fiskehallene, foredlingsindustrien til kjedene og forbrukerne. Samtidig opplever man en kraftig nedgang innen oljenæringen i Skottland.

Bruce syntes det derfor var på tide til å gå tilbake dit han startet. I januar investerte han i fiskebil og startet han opp firma Peterhead Fish Company. Fisk kjøper han enten direkte fra fiskerne eller ved fiskehallen i Peterhead. Skal han ha førsteklasses fersk fisk og skalldyr må han være tidlig i havnen. Rundt en tredjedel av fisken han selger er hyse, som skinn- og beinfri filet. Men både sild, villaks, breiflabb, kveite, torsk og kamskjell er etterspurte arter hele året.

På kundelisten står flere restauranter og hoteller i nordøst-regionen, i tillegg til privatfolk langs ruten hans. Og på gode dager selger han mellom 200 og 250 kilo fisk og skalldyr. Han forteller at flere og flere unge familier kontakter han og bestiller sjømat levert på døren. Det synes han er litt overraskende, men svært positivt. Tid er penger for Stephen Bruce, og det er dags for å starte på ruten rundt til sine faste kunder.

The post Skotsk fiskerinæring i medvind appeared first on Kystmagasinet.

Mange av vår tids samfunnsutfordringer vil finne sine løsninger gjennom bærekraftig utnyttelse av havet. SINTEF har lenge vært en tydelig og viktig medspiller for næringsliv og myndigheter, og ønsker å ligge i front for å utvikle fremtidsrettede løsninger.

-Ved å samle vår innsats på dette området skal vi bli en enda bedre partner for både kunder og myndigheter innenfor havbaserte næringer. Det er en styrke at vi har motiverte bransjeaktører som medeiere, som deler en ambisjon om å videreføre Norges ledende posisjon som havnasjon. Dette krever tverrfaglighet og helhetlig satsing innenfor forskning, sier SINTEFs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.

Samler aktivitet fra tre enheter

Frem til i dag har SINTEFs aktiviteter knyttet til hav vært spredd i flere av forskningskonsernets institutter. SINTEF Ocean AS vil samle forskning, laboratorier og ansatte som i dag ligger i instituttene MARINTEK og SINTEF Fiskeri og havbruk samt avdeling for miljøteknologi i SINTEF Materialer og kjemi. Alle de eksterne minoritetseierne støtter sammenslåingen og blir med som eiere i det nye instituttet.

Nødvendige vedtak og avklaringer for å realisere sammenslåingen er gjennomført. SINTEF Ocean blir operativt fra 1. januar 2017, som en integrert del av SINTEF-konsernet med sterk brukerrepresentasjon i styret. Det blir det nest største av SINTEFs forskningsinstitutter, med omkring 340 ansatte. Forskningen vil være rettet mot næringer og aktiviteter som er svært viktige for Norge, knyttet til fiskeri, havbruk, maritim sektor, offshore olje og gass samt nye muligheter i havet.

Verdensledende laboratorier

Instituttet vil ha en rekke laboratorier, og flere av dem er verdensledende. Dette omfatter blant annet marintekniske laboratorier på Tyholt med verdens største havbasseng, biomarine og miljøteknologiske laboratorier ved SINTEF SeaLab på Brattøra, forsøksvirksomhet for oppdrett ved Frøya og fiskeriteknologiske laboratorier i Hirtshals, Danmark.

Sammenslåingen er et viktig skritt i arbeidet for å realisere fremtidens laboratorier for havromsforskning, Ocean Space Centre. Dette er høyt prioritert i regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, som er enstemmig vedtatt av Stortinget.

SINTEF Ocean vil samarbeide tett med NTNU, som også har havromsforskning som ett av sine satsingsområder, og med de øvrige instituttene i SINTEF som har spisskompetanse med stor relevans.

Vegar Johansen blir leder

Vegar Johansen (43) blir administrerende direktør for SINTEF Ocean. Han er i dag leder for SINTEF Fiskeri og havbruk. Johansen har doktorgrad i marin kybernetikk fra NTNU, og ble ansatt i MARINTEK i 1998. Han gikk inn i SINTEF Fiskeri og havbruk da instituttet ble etablert i 1999, og ble forskningssjef i for fiskeriteknologi i 2009. Siden 2015 har han ledet instituttet og vært medlem i SINTEFs konsernledelse. Johansen er også styremedlem i SINTEF Petroleum.

-Jeg er svært motivert for å lede de mange dyktige medarbeiderne i SINTEF Ocean. Det er viktig å ha et helhetlig perspektiv for utvikling av havets ressurser. Min ambisjon er at SINTEF med dette grepet skal tilby enda bedre og mer relevant forskning og tjenester for internasjonale havbaserte næringer, sier Vegar Johansen.

Fakta om SINTEF Ocean AS:

Antall ansatte: ca. 340

Årlig omsetning: ca. 500 mill kr

Eiere: Stiftelsen SINTEF 71,5 %; Rederiforbundet 16,3 %; DNV GL 5,4 %; Norsk Industri 2,7 %; Sjøfartsdirektoratet 2,7 %; Norges Fiskarlag 0,8 %; NHO Sjøfart: 0,5 %. Administrerende direktør: Vegar Johansen. Styreleder: Alexandra Bech Gjørv

The post SINTEF samler havromsforskning i ett institutt – SINTEF Ocean appeared first on Kystmagasinet.

Rapp Marine som eies av PE-fondet Nord Kapitalforvaltning AS, skal levere komplett elektrisk dekksmaskineri til de to industritrålere Clipperton, som eies av svenske B-C Pelagic og Lingbank som er eid av Lingbank Fiskeri ApS i Danmark. I en kommentar til de nye kontraktene sier Morten Stenkjær, VP Sales, Rapp Marine:

-Disse kontraktene representerer et betydelig gjennombrudd både for oss som selskap og for vårt elektriske konsept til denne type fiskefartøy. Rapp Marine elektrisk vinsjkonsept er bygget på våre velprøvde hydrauliske løsninger og er basert på selskapets omfattende erfaring og kunnskap gjennom mange år.

Begge nybyggene bygges ved Karstensens Skibsværft i Skagen, Danmark. Karstensens Skibsværft er den absolutt ledende utbygger av pelagiske trålere / snurpere i Nord-Europa. “Vi er takknemlige for den tilliten de har vist oss ved nok en gang å velge Rapp Marine som leverandør av elektrisk dekksmaskineri til deres nybygg”, sier en stolt Stenkjær.

Nye Clipperton. Foto/tegning: Karstensens Skipsværft.

Industritrålerflåten

Industritråling er en kostnadsfølsom og utfordrende virksomhet som setter høye krav til fartøyet og dets kjerneutstyr. Robusthet, pålitelighet og kostnadseffektivitet er viktige suksessfaktorer i denne bransjen.

-Jeg er derfor glad for at både B-C Pelagic og FiskeriApS har konkludert med at våre elektriske systemer representerer løsningen for fremtiden, avslutter en meget fornøyd Morten Stenkjær.

Overbevist om fremtides teknologi

Deleier i Lingbank, Jens Schneider Rasmussen bekrefter at de er glade for valget av Rapp Marine som leverandør av elektrisk dekksmaskineri til nye “Lingbank”. Rasmussen sier at de har høy fokus på effektivitet, pålitelighet og kostnader og har stor tro på at Rapp Marine skal levere dette på grunnlag av sin brede erfaring og produktkvalitet.

-Til å begynne med tok vi ikke elektrisk drift med i betraktning, men ble raskt overbevist om å satse på fremtidens teknologi. Vi vil få en sterk og velprøvd utvalg av dekkmaskineri som er i samsvar med morgendagens standarder og krav, Valget av elektrisk utstyr understreker vår miljøfokus, sier en overbevist Rasmussen.

Fokus på pålitelighet

Marcus Backman på B-C Pelagic er også svært fornøyd med valget av elektrisk drift fra Rapp Marine på deres nybygg Clipperton, og for dem er pålitelighet, sikkerhet og arbeidsmiljø viktig. Elektrisk utstyr vil ha en positiv effekt blant annet i forhold til å redusere drivstofforbruket, sier en svært fornøyd Backman.

Rapp Marine er takknemlig for å bli valgt som leverandør av elektrisk drevet dekksmaskineri til de to nybyggene, noe som igjen bekrefter selskapets sterke posisjon som leverandør av utstyr til fiskeflåten, nå også for en ny gruppe av kunder. Begge skipene er planlagt for levering i 2018/19.

Komplett elektrisk dekksmaskineri fra Rapp Marine:

Lingbank:

• 2 ea. Trawl Winches, model TWS-22035RE. 60t pull
• 1 ea. Tail End Winch, model SW-7502BE. 38t pull
• 2 ea. Net drums, model ND-20001BE. 60t pull
• 1 ea. Mooring winch, model GW-680E. 7t pull
• 1 ea. Net sounder winch, model SOW-502RSE. 3,6t pull
• 2 ea. Anchor/mooring winch, model AWW-1800E. 6/12t pull
• 1 ea. Hose reel for fish pump hydraulic hoses, model HHRL.
• 1 ea. Fish hose reel model FHR-480S-18”
• Hoses and other accessories for fish pumps.
• Electric main drive system with Active Front End and common Rectifier and DC link.
• 1ea. Hydraulic drive system for Fish pumps & others.
• 1 ea. Rapp Marine Trawl Computer model PTS-Pentagon CbusEF.

Clipperton:

• 2 ea. Trawl Winches, model TWS-22035RE. 60t pull
• 1 ea. Tail End Winch, model SW-7502BE. 60t pull
• 2 ea. Net drums, model ND-26001BE. 80t pull
• 2 ea. Mooring winch, model GW-680E. 7 pull
• 1 ea. Net sounder winch, model SOW-502RSE. 3,6t pull
• 2 ea. Anchor/mooring winch, model AWW-2300E. 6/11,5t pull
• 1 ea. Hose reel for fish pump hydraulic hoses, model HHRL.
• 1 ea. Fish hose reel model FHR-480S-18”
• Electric main drive system with Active Front End and common Rectifier and DC link
• 1ea. Hydraulic drive system for Fish pumps & others.
• 1 ea. Rapp Marine Trawl Computer model PTS-Pentagon CbusEF.

The post Betydelig gjennombrudd for Rapp Marine appeared first on Kystmagasinet.

Skipsverftskonsernet Vard gikk fra et rødt resultat før skatt på -297 millioner i 2014, til et blodrødt resultat i fjor på nesten 1,1 milliard kroner. Både i forfjor og i fjor hadde Vard Group et driftsoverskudd som var på henholdsvis 461 millioner kroner og 124 millioner kroner. Men finansutgifter sendte resultatet i bunn.

Hyggelig var det heller ikke for Kleven Verft, som i 2014 hadde et resultat før skatt på 41,6 millioner kroner, og i fjor måtte se et resultat før skatt på minus 231 millioner kroner. Hos Kleven Verft var det driftsresultatet som trakk ned.

Hyggelig var det heller ikke for Kleven Verft, som i 2014 hadde et resultat før skatt på 41,6 millioner kroner, og i fjor måtte se et resultat før skatt på minus 231 millioner kroner. Arkivfoto fra verftet i Leirvik.

Dramatisk fall

I årets oversikt over verft/verksteder med over en milliard i omsetning er det sju bedrifter. Myklebust Verft skulle egentlig, med et fall i driftsinntekter fra 2,1 milliard til 713 millioner, ha blitt flyttet ned i gruppen med omsetning under en milliard.

Samlet har de syv store gigantene hatt ett fall i omsetning på 6, 4 milliarder, fra 24,2 milliarder kroner til 17,8 milliarder kroner. I 2014 hadde disse verftene et samlet driftsresultat på 750 millioner kroner. I fjor falt det til -385 millioner kroner, et dramatisk fall på hele 1,1 milliard kroner. Det er med andre ord tydelig at «oljekrisen» svir. Og for de fleste vil det nok bli ytterligere fall i både omsetning og resultat i år.

Verft/verksteder med omsetning over en milliard kroner

Kilde Proff.no/Brønnøysundregistrene

De store verftene økte inntektene

For de store verftene med driftsinntekter mellom 100 og 999 millioner ser situasjonen atskillig lysere ut enn for de større. Totalt er det 17 verft i denne gruppen. Mens disse i 2014 hadde et samlet driftsresultat på -4,1 millioner kroner og et resultat før skatt på – 2,6 millioner kroner, ble dette forbedret til et driftsresultat på 116,4 millioner kroner og et resultat før skatt på 107,8 millioner kroner. Flertallet av disse verftene har fokus rettet mot fiskefartøyer, fartøyer til oppdrettsvirksomhet og andre ikke olje- og gassrelaterte fartøyer.

I gruppen finner vi solide verft som Fitjar Mekaniske Verksted, Larsnes Mekaniske Verksted, Vaagland Båtbyggeri, Sletta Verft og Moen Marin. Alle går med overskudd takket være nybygg, reparasjon og vedlikehold på i hovedsak fiske- og oppdrettsfartøyer.

Westcon Yards har god omsetning, godt resultat og god egenkapital. Nå har verftet også nettopp fått en ny pelagisk tråler til et skotts rederi i ordreboken. Det er en stund siden de har bygget fiskebåter, sist gang i Serene (bildet). Arkivfoto: Edmund Mongstad.

Bygger fiskebåt

Blant disse er også Simek og Hellesøy Verft. Simek har en kraftig forbedring av resultat kombinert med et kraftig fall i omsetning. Situasjonen er bedre, men de går fortsatt med underskudd. Etter flere år hvor de utelukkende har fokusert på offshorefartøy bygger de nå en fiskebåt.

Hellesøy Vert Hadde et fall i omsetning fra 324 millioner kroner i 2014 til 4,1 millioner i fjor. Man kan kort sagt fastslå at oljeprisen har slått bunnen ut av markedet for dette verftet.

Verft/verksteder med omsetning over etthundre millioner kroner

Kilde Proff.no/Brønnøysundregistrene

Tradisjonelle mindre verft tjener penger

Blant de 29 bedriftene med omsetning mellom 20 millioner og 100 millioner kroner er også utviklingen positiv. Samlet har gruppen en økning i omsetning fra 1,4 milliarder kroner til 1,6 milliarder kroner. Driftsresultatet er opp fra 36,8 millioner kroner til 56,7 millioner kroner. Kort sagt en positiv utvikling.

Blant disse bedriftene finner vi mange tradisjonelle små verft, for små til å ha hovedfokus på offshore. Vi finner også sjarkbyggere og mange mindre slipper og verksteder som fokuserer på reparasjon og vedlikehold.

I gruppen over verft/verksteder med omsetning over 100 millioner finner vi solide verft som blant andre Larsnes Mekaniske Verksted og Vaagland Båtbyggeri. De går med overskudd takket være nybygg, reparasjon og vedlikehold på i hovedsak fiske- og oppdrettsfartøyer.

Går så det suser

Svært mange av de mindre verftene og verkstedene går så det suser. Flere har et driftsresultat som er på rundt ti prosent av driftsinntektene. Det er bra i en tid hvor det snakkes om krise for verftsindustrien. Noen kan skilte med egenkapitalprosent på over 80. Det viser soliditet.

Felles for denne verftsgruppen er at de i stor grad får sine oppdrag for fiskeri- og oppdrett, eller andre fartøygrupper som ikke er knyttet opp mot offshore.

Verft/verksteder med omsetning over tjue millioner

Kilde Proff.no/Brønnøysundregistrene

Svært mange av de mindre verftene og verkstedene går så det suser. Vegsund Slip er blant disse.

De minste gjør det også godt

Vi har også tatt med 20 av de minste verftene og verkstedene. Også for denne gruppen går det generelt svært godt. Samlede driftsinntekter økte fra 168 millioner kroner i 2014 til 190 millioner kroner i fjor. Driftsresultatet økte samtidig fra 11,0 til 13,5 millioner kroner. Det er en økning i driftsresultat i prosent av driftsinntekter fra 6,5 prosent til 7,1 prosent.

Verft/verksteder med omsetning under tjue millioner kroner

Kilde Proff.no/Brønnøysundregistrene

The post Små og mellomstore verft og verksteder blomstrer appeared first on Kystmagasinet.

Med 194 utstillende bedrifter, rederier og aktører fra 17 land, og totalt over 1700 besøkende over to messedager, ble årets utgave den største som er holdt hittil. Ifølge arrangøren, Mara Media, var det en økning i antall utstillere på 60 % fra i fjor. Også Norge og Danmark var godt representert av leverandørbedrifter på messen, sammen med aktører fra blant annet Island, Færøyene, Sverige, Portugal, Spania, USA og Canada.

-Den skotske industrien, både fiskeindustrien og leverandørene, rir på en medgangsbølge, som er årsaken til den økende interessen i år. Det sier kommunikasjonssjef for Mara Media, Sharon Boyle.

Agnar Lyng, daglig leder i Stadyard og Laetitia Rosing, prosjektleder for MMG, i dialog under Skipper Expo.

Felles synlighet

Siden starten i 2010 har Skipper Expo vokst hvert år, men interessen fra norske aktører har latt vente på seg. I år har derimot flere vendt blikket mot Storbritannia, og satt av datoene for messa i Aberdeen. De fleste norske bedriftene og deltakerne deltok i år for første gang med egen stand. Blant dem fant vi godt etablerte aktører innen motor og fremdriftssystemer, skipsbygging og verftsindustrien, som Havyard MMC AS, Brunvoll AS, Finnøy Gear & Propeller, Simek AS, Scana Propulsion, Karmøy Winch og Bunker Oil AS. Men også rene norsk fiskeri- og foredlingsbedrifter, som Pelagia og Måløy Seafood AS, var til stede.

I Måløy har i alt 16 maritime bedrifter innen service, verft og vedlikehold, design, skipselektronikk, utstyr og fiskeredskaper og sikkerhet gått sammen i Måløy Maritime Group AS (MMG), som er en næringsklynge og nettverksprosjekt med felles profilering. Alle bedriftene i prosjektet; Båtbygg AS, Fiskevegn, Isovent AS, Måløy Havneservice AS, Måløy Radioforretning AS, Måløy Seafood AS, Moldøen Supply AS, Seacon AS, Selstad AS, Sentronik, Skipskompetanse AS, Stadpipe AS, Stadyard AS, Ulvesund Elektro AS, Verlo AS, Westmek, var representert under Skipper Expo.

Besøkende og representanter ved Havyards stand i god dialog.

God respons

En av grunnene til at de har valgt seg ut den skotske messa er Måløys gunstige beliggenhet og nærhet til fiskefeltene i Norskehavet. Det britiske og skotske markedet, inkludert Shetland og Irland, er derfor svært viktig og interessante markeder for Måløy Maritime Group.

-Det er første gang MMG deltar på messen. Synlighet er ett av fortrinnene vi har når vi går sammen og vise det komplette miljøet i Måløy. I stedet for at hver enkelt profilerer seg alene, kan vi være samlet og få til mer, både i forhold til standen og det å spille hverandre gode og dele erfaringer og bekjentskaper, sier prosjektleder i MMG, Laetitia Pipaluk Rosing. Inntrykket hennes er også at messen i år er større enn den har vært tidligere, med flere utstillere og høyere besøkstall. Responsen fra kundene på messa har også vært god.

-Vi har fått udelt gode tilbakemeldinger fra kundene, og synes totalt sett vi fikk profilert det komplette og kompetente maritime miljøet i Måløy på en god måte. Hovedbudskapet om at du i Måløy kan få gjort alt fra levering av fisk til design, nybygging, reparasjoner, vedlikehold av båter, samt alt som trengs av underleverandører og forsyninger til flåten, kom frem på en god måte og vi er godt tilfreds med deltakelsen i Aberdeen, samt på messen i Galway som vi var med på i mars, sier en fornøyd prosjektleder. Rosing legger til at de valgte også å være sponsor for sjømatresepsjonen, og så det som en god mulighet for å profilere MMG på en positiv måte.

-Buffeten bestod av sjømat i alle mulige varianter, og vårt inntrykk var at folk hadde en trivelig kveld med god mat og god mulighet for nettverksbygging.

Travle messedager for flere av de norske aktørene. Her Finnøy Gir & Propeller.

God arena og atmosfære

All standplass var utsolgt, noe som tydet på travle dager for utstillere og besøkende. Det var stor bredde i bransjene som var til stede, fra maritim elektronikk, motorer, dekksutstyr, sikkerhetsutstyr og fiskeredskaper. Blant høydepunktene var utstilling av fire fiskebåter av britiske skipsbyggere, og demonstrasjoner av sikkerhets- og overlevelsesutstyr for fiskeflåten. Alt foregikk i den romslige utstillingshallen. Sammen med Box Pool Solutions og Scottish White Fish Producers Association serverte Scottish Seafood Association og kokkene ved Buchan Braes Hotel, sjømat av høy kvalitet til de besøkende på messa. Dette var tydeligvis et av de kulinariske høydepunktene for de mange som årlig besøker messa.

Bak fiskerimessa i Aberdeen står som nevnt Mara Media, sponset av Scottish Fishermen`s Federation. Kommunikasjonssjef, Sharon Boyle i Mara Media, sa før messestart at måten messa har utviklet seg på siden starten i 2010 indikerer entusiasmen i fiskerinæringen og interessen for messen. Deres mål er å tilby en god arena for å gjøre forretninger, men at arrangementet også skal gi en avslappende atmosfære for besøkende til å «mingle» og møte kjente.

Måløy Maritime Group AS var godt representert i Aberdeen. Bak fv Joakim Silden (Stadyard), Kenneth Sekkingstad (Båtbygg), Per Jørgen Silden (DL Skipskompetanse AS), Agnar Lyng (Stadyard), Håkon Vederhus (Selstad), Odd Rune Heggelund (Skipskompetanse), Trond Kongshaug (driftsleder Stadyard). Foran fv Laetitia Rosing, Jakob Hals (Fiskevegn), Geir Saltkjel (DL Ulvesund Elektro), Hans Petter Selstad (Selstad).

-Det har vært en fantastisk messe og vi vil takke alle innen fiskerinæringen for deres gode støtte. Mange har gitt tilbakemelding på hvor mye årets messe lignet på toppårene innen næringen, som er en stor honnør til oss for hvordan messa har vokst de siste årene. Mange nye byggekontrakter ble signert av redere og skippere, noe som også gjenspeiler den optimismen som er i fiskerinæringen i UK, sa Boyle i en kommentar etter messeslutt.

The post Vender blikket mot Storbritannia appeared first on Kystmagasinet.

Årets siste utgave av Kystmagasinet, som kommer i salg rett før jul, er en fyldig utgave der vi som nevnt blant annet har en større reportasje fra Antares, med også en artikkel fra verftet som bygget dette flotte fartøyet i løpet av 1,5 år, Simek AS i Flekkefjord. Du kan abonnere på papirutgaven av Kystmagasinet ved å følge denne linken:  http://www.kystmagasinet.no/abonner/ Du kan også lese digitalversjonen av magasinet. For å få tilgang er det bare å følge instruksene i denne linken: http://digital.findexaforlag.no/t/41239-kystmagasinet

Glimt fra Antares:

Antares har et sheltret forskip, og det er stort sett bare silekassen som stikker opp over øverste fordekk.

Akterskipet med trålgalge, vinsjer, tromler og krane.

Glimt fra den svære og godt utstyrte broen.

Antares er et flott fiskefartøy. Her avbildet under prøvetur. Foto: Simek.

The post Whalsay-rederi døpte praktskip appeared first on Kystmagasinet.

Arbeids- og sosialdepartementet fastsatte tidligere denne måneden videreføring av allmenngjøring for deler av overenskomsten for fiskeindustribedrifter. Formålet med allmenngjøring er å sikre utenlandske arbeidstakere likeverdige vilkår med norske, i tillegg til å hindre konkurransevridning i det norske arbeidsmarkedet.

Fiskerioverenskomstens minstelønn har vært allmenngjort i underkant av to år, vi ser at lønnsforholdene i bransjen har blitt bedre men enda er det dessverre slik at noen arbeidsgivere unnlater å betale allmenngjort timelønn til sine ansatte. Arbeidet mot sosial dumping fortsetter.

Reise, kost og losji

NNN er svært fornøyd med allmenngjøringsnemdas vedtak om videreføring av allmenngjøring for fiskerioverenskomstens minstelønnssats og skifttillegg.

– Vi er også veldig glad for at det ble vedtatt at utgifter til dekning av reise, kost og losji som arbeidsgiver eventuelt er forpliktet til å dekke på annet grunnlag, ikke skal kunne gå til fradrag i minstelønna, sier en fornøyd forbundssekretær Ann-Solveig Sørensen.

Forskriften er fastsett med hjemmel i Allmenngjøringsloven. De nye lønnssatsene trådte i kraft 18.11.2016.

The post Fortsatt allmenngjøring for fiskeindustribedrifter appeared first on Kystmagasinet.

Ombygginga av gamle «Dr Fridtjof Nansen» til «FF Kristine Bonnevie» blei dobbelt så dyr og tok dobbelt så lang tid som antatt, men til gjengjeld blir båten dobbelt så bra. Det fortel rederisjef Per Nieuwejaar på Havforskingsinstituttet.

The post Kledd og klarert for kalde strøk appeared first on Kystmagasinet.

Det sier administerende direktør Geir Ove Ystmark i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge etter at samarbeidspartiene kom til enighet om neste års statsbudsjett lørdag.

– Vi har merket oss at forslaget om innføring av en lik CO2-avgift har ligget på forhandlingsbordet, og det har skapt stor bekymring i næringen. Sjømat Norge beregnet tidlig at innføring av en slik ensidig norsk avgift ville påført fiskeflåten økte kostnader på anslagsvis 225 millioner kroner. Den hadde også rammet fiskemel-, fiskeolje- og fiskefôrproduksjonen hardt, sier Ystmark.

De mest irrasjonelle effektene ville vært innenfor fiskeriene hvor en økning direkte ville stimulert flåten til å lande fangstene og bunkre drivstoff i utlandet. På den måten ville store deler av fiskeflåten unngått økt avgift, mens fiskeindustrien ville blitt skadelidende ved at råvarene hadde blitt landet til utenlandsk havn.

– Skal en avgift virke, må den først forankres i internasjonale avtaler. Det gir ingen miljøeffekt å flytte bunkringen av drivstoff fra Norge til utlandet. En økt råvarelekkasje ville i tillegg vært en direkte trussel mot norsk fiskeindustri, og svekket mulighetene for å bygge en sterk marin bioindustri, sier Ystmark.

Budsjettenigheten innebærer innføring av en lik CO2-avgift, med foreløpig unntak for landbruket og fiskerinæringen. Det blir nedsatt partssammensatte utvalg som skal vurdere fremtidig CO2-avgift innenfor disse sektorene fra og med 2018, og foreslå andre klimatiltak under forutsetning av at distriktspolitiske, landbrukspolitiske og fiskeripolitiske målsettinger ivaretas.

– Dette følger opp de anbefalinger vi har gitt til regjeringspartiene, Venstre og KrF. Det er klokt at de i første omgang unntar matproduksjonen fra avgiften. Det er mange faktorer som påvirker klimaavtrykket. Et ensidig fokus på økt drivstoffavgift kunne paradoksalt nok ført til at det ble mer attraktivt å spise mindre sjømat – selv om dette er langt mer klimavennlig enn kjøttproduksjon. Vi er også fornøyd med at produksjonen av fiskemel, fiskeolje og fiskefôr ser ut til å være unntatt det som i praksis ville vært en betydelig avgiftsøkning. Dette er konkurranseutsatt industri, og det er viktig at avgiftsnivået vurderes i sammenheng med den direkte konkurransen fra utenlandske produsenter. Ystmark understreker at det er lett å forstå politikernes velmente ønske om å bruke avgiftsmekanismer til å dreie samfunnet over i en grønnere retning. Da må man ikke glemme at sjømatsektoren er en viktig del av løsningen på klimautfordringen.

– I denne saken har vi gjort politikerne oppmerksomme på de utilsiktede og svært uheldige effektene av en flat CO2-avgift. Jeg er veldig glad for at de har lyttet til oss og tatt næringen på alvor i denne saken, sier Geir Ove Ystmark.

The post – Klok CO2-løsning appeared first on Kystmagasinet.

Norge kan skilte med flere Bocuse d´Or-medaljer opp gjennom tidene, og av dem fem gull. Kjente kokkenavn som Bent Stiansen, Geir Skeie og Ørjan Johannessen har alle stått øverst på pallen i den prestisjetunge konkurransen. For å komme dit er det knallhard jobbing som ligger til grunn. Først må en vinne Årets kokk i Norge, deretter komme videre i Europafinalen, før vedkommende kan konkurrere mot verdens beste kokker i Lyon.

Unik oppskrift

For å bli kvalifisert til den norske konkurransen, Årets kokk, må kandidatene også å levere en unik oppskrift som bidrag til Beste Ganefryd 2017. En ganefryd er en eller flere små appetittvekkere gode spisesteder serverer før forretten, og der kokken og kjøkkenet setter tonen for måltidet som venter. I år er det tørrfisk som er råvaren mesterkokkene skal lage sin personlige ganefryd av.

– Tørrfisk er en særnorsk delikatesse med historie langt tilbake. Den tørkes på hjell og modnes av naturen. Dette gir tørrfisken en helt unik smak det virkelig er gøy for kokkene å eksperimentere med, sier Arne Sørvig, daglig leder for Bocuse d´Or Norge.

Når tørrfisken er ferdig tørket, må den vannes ut i seks til ni dager i iskaldt vann, som skiftes hver dag. I dag finnes imidlertid svært gode utvannede produkter på markedet, som kandidatene kan bruke til å eksperimentere seg frem til sin unike ganefrydoppskrift av tørrfisk.

– Hver kandidat skal levere en unik og personlig ganefrydoppskrift av tørrfisk. Denne skal først godkjennes i mars 2017 av alle 13 norske Bocuse-kokker i felleskap, før den på konkurransedagen i september skal vurderes og smakes live av en krevende og proff jury. Det skal bli spennende å se hva norske kokker kan få til med denne svært tradisjonsrike og paradoksalt nok i Norge litt ukjente råvaren, sier Arne Sørvig.

Tørrfisk er en særnorsk delikatesse med historie langt tilbake. Foto Tom Haga. Copyright Sjømatrådet.

Hemmelig norsk stolthet

Helt siden tørrfisken ble presentert i Italia, Portugal og Spania har den vært ansett som delikatesse i disse landene. Italia alene importerte tørrfisk fra Norge for 400 millioner i 2015. Det er ikke alle nordmenn kjent med.

– Til tross for stor etterspørsel og status i utlandet er det mange nordmenn som ennå ikke har fått smaken på tørrfisk. Vi håper Beste Ganefryd vil bidra til at flere får øynene opp for tørrfisken, samtidig som det forhåpentligvis kan bidra til å revitalisere norsk tradisjonsmat, sier Mette Dalsbø Ottem i Norges Sjømatråd.

Det har vært gode forhold for tørrfisken i år, og Norges fremste kokker får produkter av høy kvalitet å boltre seg med. Vinneren av Beste Ganefryd 2017 blir kåret under utvelgelsen av Årets kokk 12. september neste år.

Om Bocuse d´Or

Stiftelsen Bocuse d’Or Norge er «norske mesterkokkers olympiatopp», og organiserer det nasjonale uttaket Årets kokk og det norske teamets deltakelse i Bocuse d’Or Europa og verdensfinalen i Bocuse d’Or. Stiftelsen har ikke kommersielle mål, og er sponsorfinansiert.

Bocuse-Akademiet er foreningen av norske Bocuse-kokker, de 12 mesterkokkene som til nå har konkurrert i verdensfinalen i Lyon. Bocuse-Akademiet velger blant annet ut kandidater til Årets kokk og legger retningen for Bocuse d’Or Norge. Formålene i stiftelsen er å jobbe for gode norske resultater i Verdensfinalen (pallplass), bidra til norsk matglede, kunnskap og matkultur, samt å virke for at kokkeyrkets status forblir sterkt og attraktivt.

The post Norske toppkokker konkurrerer med tørrfisk appeared first on Kystmagasinet.

Båten er spekket med topp moderne utstyr, og fisken som blir levert fra denne nye norske hvitfisktråleren, vil holde et kvalitetsnivå på høyde med linefanget fisk.

-Prislappen for den store og voluminøse tråleren, med hovedmålene 75,1×16 meter, endte til slutt på 340 millioner kroner, som der litt mer enn kontraktssum. Forsinkelse og overskridelse har flere årsaker, som spesifikasjonsendringer fra rederiets side under byggeprosessen, forsinkelser på utstyr som skulle installeres og feilberegninger på kompleksitet fra byggeverftets side, spanske Astillero Armon Gijon. Men når vi ser sluttresultatet kan vi si at vi alt i alt har fått et meget godt prosjekt, både med hensyn til kvalitet, fasiliteter om bord, økonomi og drift, sier driftssjef Sindre Skjong i Ramoen AS.

Skipper Egil Skarbøvik er godt fornøyd med nye Ramoen, som for øvrig er den fjerde han er skipper på. Her avbildet i skipperstolen med mange besøkende rundt seg.

Glimt fra den enorme broen!

Tråler i særklasse

Dette nybygget er en fabrikktråler i særklasse på veldig mange områder. I følge skipper Egil Skarbøvik er ikke nye Ramoen utpreget avansert. Den har en rekke nyvinninger, blant annet i fabrikken, som gjør at produktene som kommer herfra vil holde et kvalitetsnivå som vil være blant det beste i markedet. «Fresh Frozen At Sea» er båtens og rederiets varemerke, og det er dette som vil bli nøkkelen til suksess. Sjøfrossen fisk fra moderne fartøy som Ramoen, regnes i dag for å holde bedre kvalitet enn fersk fisk, som i mange tilfeller er flere dager gammel før den presenteres som fersk i kjøledisken i butikkene.

Om bord i Ramoen kan de produsere en rekke type fiskeprodukter i den hypermoderne fabrikken, fra HG-fisk eller beinfri filet til loins og porsjonsstykker, alt produsert og fryst innen fem-seks timer etter at fisken hales om bord. Det gir unik kvalitet. Dette er også det første fartøyet i verden som tar i bruk islandske Valka sin vannskjæremaskin, som kutter til nevnte produkter. I det nye fartøyet har man tenkt kvalitet hele veien, fra fisken dras skånsomt om bord, der trålslipp er vinklet i forhold til vinsjer som drar noten med fisken opp på dekk, lukene i fiskebinger som er laget av rør i stedet for konstruksjoner med skarpe kanter som kan gi slagskader, til at kanten på tankene er buet slik at fisken glir pent inn.

Fantastiske fasiliteter i messe og salong.

Skånsom behandling

-Fisken blir deretter skånsomt transportert gjennom en bedøver som setter fisken ut av spill før den går gjennom hodekappemaskinene og videre til utblødertank. Etter at fangsten er skikkelig utblødd blir den sortert etter type og størrelse i en stor 12-delt tank. Derfra går den videre gjennom filetmaskiner og skinnemaskin før den ender opp i nevnte Valka-maskin, som med ekstremt høyt vanntrykk kutter ut ben og lager porsjonsstykker av den type man ønsker. Herfra blir fiskeproduktene sortert videre og deretter pakket i kartonger, før den går automatisk gjennom frysesystemet til frysehotellet med robot, eller direkte til det automatiske palleteringssystemet, før ferden ender opp i lasterommet, hvor pallene med fiske blir stuet bort med gaffeltruck, opplyser driftssjef Sindre Skjong.

Han forteller videre at transportbåndene i fabrikken har mindre helning enn det som er vanlig, slik at fisken ikke ruller rundt «spinner» underveis i den strømlinjeformede produksjonslinjen. Man har i nye Ramoen, i enda større grad enn tidligere, satset på filet med tre filetmaskiner som er spesiallaget for liten, medium og stor fisk. Det er bare den aller største fisken som vil bli frosset som HG. Nye Ramoen har innfrysningskapasitet for filet på rundt 45-50 og rundt 30 tonn HG eller reker i døgnet. Selv om kapasiteten er av en slik størrelse, er det ikke noe mål for eierne å komme opp i slike daglige mengder, fordi fokus er kvalitet. Og for å oppnå best mulig kvalitet er 30 tonn filet i døgnet rikelig. Trålingen og fiskeaktiviteten blir selvsagt tilpasset denne tankegangen, forteller skipper Egil Skarbøvik, som legger til at fartøyet vil operere i hele Nordsjøen og Barentshavet.

Stuert Ole Georg Bjørneset fra Herøy mener han har fått en fantastisk arbeidsplass. Byssen har han selv vært med å designe. I bakkant finnes Av byssen finnes to kjølerom, frys og plass for tørrproviant. All proviant heises ned og settes uten for døren akter. Stuerten vil ha med seg en forpleiningsassistent om bord. Skipet har 29 lugarer, alle utrustet med eget bad, TV og internett-tilgang.

Glimt fra en offiserslugar som har egen sovekabin og bad.

Blåkveitekvote ved Grønland

Ramoen har også kvoter på blåkveite på vestsiden av Grønland neste år, gjennom en rulleringsordning der det i 2017 er fabrikktråleren fra Vartdal sin tur. Fartøyet har en kvote på rundt 600 tonn blåkveite, som skipperen regner med å gjøre unna i løpet av seks ukers fiske. Resten av kvotene på nybygget for 2017 er omtrent som i år. Men som nevnt satser man på en annen driftsprofil der det blant annet stilles langt strengere krav til kvalitet, som igjen gir bedre pris på sluttproduktene. Siden overlevering av Ramoen ble rundt fire måneder etter opprinnelig plan, og de fortsatt har igjen rundt 1.800 tonn torsk (rund vekt), 300 tonn hyse og noe sei igjen av kvoten, så blir det en hektisk avslutning av året.

-Alt må klaffe om vi skal klare å fiske hele kvoten før nyttår, sa Egil Skarbøvik til Kystmagasinet da vi besøkte nybygget på en stormfull dag et par dager før dåpen. Etter dåpen var det planen å gå vest av landet på et fiskedøgn for å få fangst og teste utstyr og fabrikk. Deretter ville Ramoen sette kursen nordover på ordinært fiske.

Noen bilder fra fabrikken der det fortsatt foregikk en del arbeid.

330 driftsdøgn årlig

– Vi har som målsetning å være i drift rundt 330 døgn i året med dette nye fartøyet, og vi ønsker ikke større fangster i trålhalene enn at fisken kan tas unna i fabrikken i løpet av 4-5 timer og deretter fryses. Da oppnår vi optimal kvalitet. Under vanlig drift vil det jobbe 10-11 personer i fabrikken, og vi håper å få plass til 550-600 tonn ferdige produkter i fryserommet før vi må gå til land for levering. Vi har også en stor melfabrikk om bord, og vi er første båt som også tar ut olje fra restavfallet. Mel- og oljefabrikken er helautomatisk, som overvåkes av en person. Det finnes også en stor silo for lagring av mel foran lasterommet, slik at produksjonen kan gå kontinuerlig. Melet pakkes til slutt i 25 kilos sekker, forteller en fornøyd skipper.

Egil Skarbøvik er svært fornøyd med fasilitetene om bord i nye Ramoen, som for øvrig er den fjerde båten med samme navn som han er skipper på. Forrige Ramoen (hovedmål 67×14 m), hadde rundt 240 driftsdøgn årlig og en 2:1 skiftordning, mens de som har mønstret på nybygget vil ha 1:1 ordning. Det faste mannskapet om bord under drift vil telle rundt 28 personer. Blant disse vil det til enhver tid være to halvlottinger og en læring. Turnus for de fleste vil være seks timer på jobb og seks timer fri, døgnet rundt, mens turene vil ha en varighet på rundt fem uker.

Driftssjef Sindre Skjong er godt fornøyd med sluttresultatet til den nye fabrikktråleren. Han har nettopp overtatt jobben etter Atle Vartdal. Skjong er opprinnelig maskinist, og har fartstid fra familierederiet Skaregg og fra ni år i Aker Biomarine.

Utrustet for forskning

Av andre nyvinninger på nye og isforsterkede Ramoen, er at dette fartøyet er rigget for dobbeltråling. Dessuten er den, som den eneste hvitfisktråleren i Norge, utrustet for forskning, som betyr at fartøyet har senkekjøl, laboratorium, konferanserom og ekstra lugarplass. Da vi møtte skipperen oppe på den store og svært godt utrustede broen, kunne han fortelle at fartøyet har fantastiske bofasiliteter, noe vi med selvsyn kunne se under vår runde rundt i båten. Egil Skarbøvik dro også frem broutrustningen som har det siste innen elektronisk navigasjons- og fiskeletingsutstyr, blant annet det nye ekkoloddet fra Simras, SM90, som er en mellomting mellom sonar og ekkolodd.

Skipperen trakk videre frem fokuset på sikkerhet fra rederiets side. Nybygget er blant annet utrustet med 14 kamera, strategisk plasser rundt om i båten, i fabrikk, arbeidsdekk med mer. Fra broen har Skarbøvik dermed full overvåkning over arbeidet som utføres om bord. Tråleren er også utrustet med en såkalt «upper sterngate» akter, som hjelper til med å få trålen om bord, og som er uvurderlig i dårlig vær. Det finnes også et skyvedekk som kan dekke deler av tråldekket, trekkes frem i dårlig vær og som gir mannskapet bedre beskyttelse mot værgudene når det er behov for det. Videre finnes det en midtstilt senterpinne helt akter, som hindrer at sveiperne slår. Også dette har med sikkerhet å gjøre. Det samme har ekstra høye rekker.

Glimt fra motorrommet og hovedmotoren fra Rolls-Royce.

Økonomisk driftsprofil

Når det gjelder fremdrift, er Ramoen utrustet med et hovedmaskineri med boost-mulighet. Det energieffektive skrogdesignet fra Rolls-Royce har gitt et smekkert og lettdrevet fartøy, noe som har gjort at man har satset på en hovedmotor på 3600 kW (også den fra RR), som regnes for å være relativt lite på en stor tråler som dette, i følge Egil Skarbøvik. Motoren er likevel stor nok i 90 prosent av driftstiden. Et hybridsystem fra Rolls-Royce gir dessuten mulighet for ekstra kraft (boost) fra to hjelpemotorer på 1.500 kW og 500 kW om det skulle være behov for det. Det samme systemet gir mulighet for å redusere turtallet på propellen og dermed drivstofforbruket.

I følge skipperen har de bikket 17 knop under testtur med maks belastning, mens økonomisk marsjfart vil ligge på 13-14 knop. Skarbøvik er godt fornøyd med design og fremdriftssystem. Han forteller at tråleren er mer smidd i baugen og har et smekrere skrog enn hva som er vanlig for en tråler, og han tror de har fått en svært god sjøbåt. Han fikk indikasjoner på at så er tilfelle på turen fra Spania til Ålesund, selv om det var stille vær og rolig sjø hele tiden. Rederne håper å kunne redusere det samlede bunkersforbruket med 15 prosent, sammenlignet med forrige Ramoen.

Dette er ikke en bowlingbane men den invendige delen av tråldekket.

Tråleren er også utrustet med en såkalt «upper sterngate» akter, som hjelper til med å få trålen om bord, og som er uvurderlig i dårlig vær.

Bilde fra deler av tråldekket. Legg merke til skyvdekket i overkant som kan trekkes akterover og gi beskyttelse mot vær og vind for de som jobber på dekk.

Fish & chipsmarked viktig

Når det gjelder markedet for fiskeproduktene fra nye Ramoen, så har fish & chips-sektoren i England, med sine over 10.000 utsalg, vært og vil være rederiets viktigste marked. Ramoen AS selger sine produkter gjennom tre store grossister. Med ny teknologi for beinfri filetproduksjon og porsjonskutting vil supermarkedssegmentet bli stadig viktigere for rederiet, både i Norge og med tanke på eksport. Det vil også bli større fokus på hjemmemarkedet fremover, blant annet vil man selge tinte fileter i små forpakninger i dagligvaresektoren. I Norge samarbeider Ramoen AS med Lerøy og Norgesgruppen.

Det kan til slutt sies litt om rederiet, som har sin opprinnelse fra Vartdal fra 1914, og som ble startet av Knut Vartdal Sr. og to av hans brødre. Vartdal Fiskeriselskap AS var første navn på selskapet, mens Ramoen AS kom på et senere tidspunkt. Deres første skip fikk navnet Veidemann. Rederiet har vært pionerer på flere områder opp gjennom historien, og er det også i dag med nye Ramoen. Lokalt eierskap stor fortsatt i fokus. I dag eier Eros AS 65 prosent av selskapet mens familiene Knut og Atle Vartdal eier de resterende aksjene. Nybygget vil ha base på Vartdal og vil også benytte eget fryselager på samme sted. Ramoen er for øvrig den sjette båten med samme navn, et navn som er hentet fra en kjent fjelltopp i området.

Nye Ramoen til kai i Ålesund et par dager før dåpen.

The post Storfornøyd med ny hvitfisktråler appeared first on Kystmagasinet.

Rederiet er et familierederi, hvor far og sønn arbeider sammen og nå driver en liten garnbåt og en snurrevadbåt. Disse skal nå kombineres til et større felles fartøy der man skal kunne bruke begge redskapstyper/fiskerier. En del av året drives fiskeriet ut fra øyen Grimsey, hvor familien stammer fra. Denne øyen ligger tre timers seilas nord for Island i arktisk farvann. Ellers drives fiskeriet ved Islands nordkyst, hvor det primært er en stor kvote til torskefiskeri, som rederiet er i besittelse av.

Skrogbyggeriet, som er HVSA sin utenlandske partner, har så smått startet byggingen av det 26 meter lange fiskefartøyet. Stålskroget vil ankomme det danske byggeverftet Hvide Sande til sommeren, hvor all udrustning, montering av maskineri og annet ustyr skal utføres. HVSA ser frem til denne spennende opgaven som de er glade for å være valgt til.

The post Nybyggingskontrakt til Island appeared first on Kystmagasinet.

Partene er enige om å følge utviklingen tett for sikre at beregningsmodellen følger markedet på en god måte. Partene er også enige om å forsøke å etablere en modell med dynamisk minstepris for sei innen 12. februar 2017. Inntil da gjelder nye framforhandlede minstepriser for sei, som går ned med 25-50 øre pr. kg. Gjeldende minstepriser for hyse videreføres. Endringer i minstepriser for fisk fra og med mandag 12. desember framgår av følgende oversikt:

Endringer i minstepriser for fisk

Sei over 2,3 kg                                   kr    9,75                     (–  kr 0,25)

Sei 1,2-2,3 kg                                     kr    8,75                     (–  kr 0,50)

Sei under 1,2 kg                                 kr    7,25                     (–  kr 0,50)

Brosme 1,0-2,0 kg                              kr    7,50                     (­­–  kr 0,50)

Brosme under 1,0 kg                          kr    4,00                     (–  kr 0,50)

Uer sløyd u/ hode eller

kjakeskåret over 0,5 kg                      kr  14,00                     (+  kr 1,00)

Uer rund over 0,7 kg                          kr  13,50                     (+  kr 1,00)

Rødspette over 650 g                          kr    7,00                     (+  kr 0,50)

Lever av torsk                                    kr    3,25                     (+  kr 0,50)

Det vises til den komplette prislista som vil bli tilgjengelig på www.rafisklaget.no.

The post Dynamisk minstepris for torsk videreføres appeared first on Kystmagasinet.

– 2016 blir nok et rekordår for den norske sjømateksporten. Med normal eksport i desember vil eksportverdien passere 90 milliarder kroner med god margin. Stadig flere markeder etterspør sjømat fra Norge og sjømatnæringen styrker sin posisjon som en viktig fremtidsnæring for Norge, sier kommunikasjonsdirektør Geir Håvard Hanssen i Norges sjømatråd.

The post S​jømateksporten passerer 90 milliarder kroner i 2016 appeared first on Kystmagasinet.

Justad forteller videre at deres representant i Madrid, Juan Bergas-Negre, besøkte Conxemar i fjor, og han registrerte da at dette var et godt besøkt arrangement og at det var mange innkjøpere til stede på messen. Innovasjon Norge bestemte seg derfor for å delta med fellesstand i samarbeid med Norges Sjømatråd.

Responsen fra norske selskap som ønsket å delta har vært god, fra sjømateksportører og utstyrsleverandører. På grunn av plassmangel fikk de bare 100 kvadratmeter utstillingsplass til fellesstanden, mens de lett kunne fylt det doble. Likevel ble det plass til 10 norske aktører, inklusive Innovasjon Norge og Norges Sjømatråd. Håpet er å få større areal neste år. Etter det Kystmagasinet kjenner til kan det bli på tale å utvide messearealet til neste år. Det er også klart at en norsk fellesstand har vært et sterkt ønske å få inn på messen fra arrangørens side.

Da vi pratet med Justad på messens andre dag, var hun godt fornøyd både med messen som helhet og besøket på den norske fellesstanden. Hun har vært i dette gamet så lenge at hun kan høre på lydnivået i hallene om det er en god messe eller ikke, og denne er god, slo Toril Justad fast.

-Dette er et perfekt sted for en fiskeri- og sjømatmesse. Galicia er den største sjømatregionen i Spania. Her har vi alt, både en stor fiskeflåte, fiskeindustri, oppdrettsvirksomheter og eksportører, sier Juan Bergas-Negre i Innovasjon Norge til slutt.

The post Godt fornøyd med fellesstand i Vigo appeared first on Kystmagasinet.