-Jeg tror Norge har vært savnet på messen i Vigo. Det er viktig at vi er her med stand, i og med at det spanske markedet tross alt var det syvende viktigste markedet for norsk sjømat i 2015. Det er første gang i år at Norge har en norsk paviljong, men det blir nok sikkert ikke siste gang tatt i betraktning de gode tilbakemeldingene vi har fått fra eksportørene, smiler hun.

I det siste har imidlertid lakseeksporten gått litt ned, noe Hildegunn tror har med den høye prisen og tilgang å gjøre. Mye av fisken som selges i Spania ligger i store ferskvaredisker i butikkene, og da er det enkelt for selger å bytte ut laks med andre fiskeprodukter, mener utsendingen fra Norge.

Hun snakker også om salget av norsk hvitfisk til Spania, som går veldig bra. Det gjelder ikke minst fersk torsk. Norge har en markedsandel på rundt 90 prosent av all fersk torsk som importeres til Spania. Markedsandelen når de gjelder saltfisk har gått litt ned, men bortfallet er erstattet med fersk fisk. Det er også stor etterspørsel i Spania etter andre arter som breiflabb og lysing, forteller Hildegunn Fure Osmundsvåg.

-Spanjolene er et fiskeelskende folk som spiser rundt 42 kilo sjømat i året, som er det nest største konsumet i Europa etter Portugal. Norge leverer litt lysing, og den er av god kvalitet og etterspørres av spanjolene. Det samme gjelder breiflabb. En del kongekrabbe selges til markedet, men vi kunne sannsynligvis ha solgt mye mer til HoReCa her i Spania. Det samme gjelder pelagiske arter og hyse, mener Sjømatrådet sin utsending til Spania.

Hun registrerer at de viktigste norske lakseaktørene er på Conxemar, og hun mener at det er viktig at disse er til stede på denne type arrangement, i og med at konsumet av laks i Spania er redusert med 28 prosent bare det siste året.

-De store innkjøperne er i dag redde for å brenne inne med en såpass dyr fisk. Vi ser imidlertid at de tradisjonelle spanske kjøperne av laks i Spania fortsatt kjøper like ofte som før, men bare mindre kvantum. Det sier oss i alle fall at konsumentene fortsatt finnes her og at laksen er en del av deres meny, sier en optimistisk Hildegunn Fure Osmundsvåg.

The post Flott at norske selskap er ønsket til Conxemar appeared first on Kystmagasinet.

– Selv om «G.O Sars» er godt over 10 år gammel, så er forskningsfartøyet fortsatt velegnet for å kjøre slike ekspertkurs. Like viktig er kompetansen vi har i Norge på dette området. Havforskningsinstituttet har i ca. sju år samarbeidet med Kongsberg Maritime/Simrad om utvikling av nye bredbåndsekkolodd, sier leder Rolf Korneliussen på forskningsgruppe Marin økosystemakustikk som er en av kursholderne på kurset.

Større presisjon

Bredbåndsekkoloddene sender og mottar i et langt større frekvens-spekter enn før, og informasjonsmengden i ekkoet er større.

– Dette kan vi bruke til å forstå hvilke organismer eller fiskeslag vi har under fartøyet, og betyr at vi antagelig kan tolke registreringen med bedre presisjon. Høyere oppløsning og mer informasjon vil på sikt forbedre den akustiske mengdemålings-metoden både for fisk og dyreplankton, sier forsker Egil Ona som er både toktleder og foredragsholder når ekspertene kommer om bord.

Sidemontert bredbåndssvinger, 170–270 kHz, under senkekjølen på ”G.O. Sars”.

De nye ekkoloddene representerer et teknologi-sprang på 10 år, og datamengdene øker drastisk. Dette setter igjen større krav til maskinene og dataprogrammene for tolking og etterbehandling, som også har blitt oppgraderte til dette formålet. Bredbåndsakustikk blir nå tatt i bruk både i vitenskapelige ekkolodd og sonarer men også i fiskeri-ekkolodd og sonarer og mindre fritidsekkolodd.

Alle fartøy ved Havforskningsinstituttet skal skifte til nytt system ved juleopplegget i år, og mange er involverte for at denne viktige overgangen skal skje så smertefritt som mulig.

Teori og praksis

– Enten måtte vi overlate opplæring på dette området til amerikanerne, eller så måtte vi ta grep og kjøre kurset selv, sier Korneliussen.

Valget ble det siste. Som foredragsholdere har Korneliussen og Ona med seg Gavin J. Macaulay fra Havforskningsinstituttet, Lars N. Andersen fra Kongsberg Maritime/Simrad og Dezhang Chu fra amerikanske NOAA. Deltakerne kommer fra 14 ulike land på fire kontinenter. De aller fleste av dem er allerede eksperter på bruk av ekkolodd og sonarer. Flere land har store forhåpninger til å kunne gjøre bedre undersøkelser med bruk av bredbåndsekkolodd.

The post Internasjonale eksperter på akustikk-kurs på “G.O. Sars” appeared first on Kystmagasinet.

-De første årene var dette en langt mindre messe for i hovedsak frosne produkter, og de fleste deltakerne var spanske og portugisiske selskap med fokus rettet mot markedet i Baltikum og Øst-Europa. I årenes løp har vi sett messen utvikle seg til å inneholde stadig mer ferskvare, og i dag er hovedfokus det vesteuropeiske markedet. Da Innovasjon Norge bestemte seg for å ha fellesstand her, var vi klare til å delta, sier Barroso.

Med spansk opprinnelse er dette nærmest for hjemmemarked å regne for salgs- og markedsdirektøren. Seaborn har en stor markedsandel i Spania på laks, og for Barosso og kollega Lødøen handlet messen mye om å ivareta eksisterende kunder og prøve å finne nye. De var begge fornøyd med besøket på fellesstanden.

-De fleste som kommer til vår stand er eksisterende kunder, men det dukker også opp nye. Får vi en ny god kunde så er messedeltakelsen en suksess for vår del. Vi leverer både fersk hel og frossen laks, filet og porsjonsstykker, og vi ser klart en trend mot at etterspørselen etter de to sistnevnte øker. Porsjonsstykker og filet produseres ved en samarbeidende fabrikk på Os utenfor Bergen, INKA. Vi har også et tilsvarende samarbeid med en fabrikk i England for å forsyne det britiske markedet og Nord-Amerika, forteller Maria Guadalupe Elias Barroso.

Hun legger til slutt at de merker generelt en klart økende etterspørsel etter ferske produkter, både fra laks og ørret, og 85 prosent av fisken som selges gjennom Seaborn er i dag fersk. Europa, Asia, MNidt-Østen og Amerika er selskapets største markeder, men de har også mindre leveranser til flere land i Afrika, Sør-Amerika og andre deler av verden.

The post Bergensselskap med stor markedsandel på laks i Spania appeared first on Kystmagasinet.

Optimar AS, med sitt datterselskap Optimar Fodema AS i Vigo, er ingen nykommer i det spanske markedet. De etablerte seg i landet alt i 1990, etter at Spania stilte krav til lokal tilhørighet for de som skulle levere utstyr til fiskefartøy bygget for Russiske redere. Optimar AS bestemte seg da for å bygge en egen fabrikk, hvor det nå foregår produksjon av ulikt prosessutstyr til foredlingsanlegg for både om bord produksjon og landproduksjon. Selskapet har i dag 50 ansatte.

Det meste i Optimar AS handler om fisk, men den spanske datteren er også leverandør av utstyr til annen industri i Spania. Solevågseide nevner i den forbindelse at de nylig har signert ordrer for 40 millioner kroner, blant annet en stor ordre for innfrysing av gris til selskapet Campofrio. Optimar Fodema produserer også utstyr for leveranser til andre land, og de opplever for tiden god ordretilgang og har høy aktivitet ved fabrikken i Vigo. Lederen var eneste norske representanten på selskapets stand på Conxemar, men han hadde med seg fire-fem dyktige medarbeidere fra datterselskapet i Vigo.

Asbjørn Solevågseide trekker også frem hovedselskapet i Norge, som går godt og som for kort tid siden het OptimarStette, men som nå er omdøpt til Optimar AS. Konstellasjonen med Stette og siden oppkjøpet av Seaside har vært en stor suksess, forteller lederen, ikke minst når det gjelder kombinasjonen av ingeniørstyrker og teknologiløsninger ved sammenslåingene. Solevågseide trekker også frem Seaside sine løsninger når det gjelder laks, ikke minst deres bedøvingsroboter.

-Vi blir stadig større når det gjelder ulike løsninger til lakseindustrien, og denne næringen er et satsningsområde for oss, sier Asbjørn Solevågseide. Han legger til at konsernet nå omsetter for over 500 millioner kroner, at de teller 250 ansatte og at aktiviteten går bra, både i henhold til budsjett og omsetning. Bunnlinjen utvikler seg også positiv. Pelagisk sektor ligger for tiden litt nede, men lederen ser et potensielt løft og en spennende fremtidig utvikling på dette området i forbindelse med kvoteøkninger på pelagiske arter som sild, makrell og lodde for neste år; samt at de har noen spennende nye løsninger for bransjen.

Det er for øvrig ikke bare i Spania Optimar har egen avdeling. I fjor ble selskapet Optimar US i Seattle i etablert med to ansatte. I dag har de egen fabrikk i byen og 20 ansatte som står for produksjon, montering, oppfølging og service til kunder i USA. I følge lederen skjer det mye spennende på andre siden av Atlanteren, og de har allerede halt i land en rekke ordrer. Solevågseide trekker også frem moderselskapet i Norge og den viktige næringsklyngen på Sunnmøre som de er en del av, og som er en av de sterkeste maritime klyngene i Norge.

-Skal man ut å konkurrere internasjonalt er en slik klynge uvurderlig, slår Asbjørn Solevågseide fast. Han legger til viktigheten av at politikerne forstår dette med klynger og at forholdene legges til rette for videre utvikling av næringslivet i ulike deler av Norge.

The post Har deltatt på Conxemar i alle år appeared first on Kystmagasinet.

Johansen styrer et datterselskap til familieselskapet Holmøy Maritime AS, og denne grenen er et rent salgsselskap for egne fangster av hvitfisk og oppdrettet laks. Prestfjord Seafood AS har vært i markedet i nesten 20 år. De er MSC-sertifisert og har en stor produktportefølje av hvitfisk, laks og kaldtvannsreker.

Etter at moderselskapet nylig har gjort avtale om kjøp av fabrikktråleren Andenes Fisk fra 2013, så har Johansen og hans kollegaer rikelig kvantum å selge av hvitfisk og reker, neste år rundt ca. 30.000 – 35.000 tonn rund vekt, som utgjør fangst fra Holmøy Maritime sin topp moderne flåte av fabrikktrålere, nevnte Andenes Fisk (2013), Sunderøy (2004), Prestfjord (2012) og den nyeste, Holmøy (2016). Det siste tilskuddet til flåten, Andenes Fisk, ble for øvrig kjøpt med alle kvoter. Etter gamle regler var den fullstrukturert, mens den i dag har 3 av 4 kvoter.

-Vi har i tillegg produksjon av laks på rundt 15.000 tonn årlig fra 11 oppdrettskonsesjoner, sier Johnny Johansen. Han er en del av et moderselskap i kraftig utvikling og vekst, og i den forbindelse nevner han at Holmøy Maritime er i ferd med å ta i bruk en helt ny terminal på Sortland (retning mot Andøy), som består av fryseterminal, tørrlager, kontorbygg og kaier. Alt er i dag ferdig, utenom kontorbygningen, som er klart for innflytting til sommeren neste år.

The post Spennende sjømataktør fra nord appeared first on Kystmagasinet.

De to deltakerne ser på Conxemar som en viktig arena for de som ønsker å satse på sjømatmarkedet i Spania, ikke minst når det gjelder for artene torsk og sei. Fernando Ricca Núñez sier til Kystmagasinet at de i dag får bedre betalt for skreien, som har vært en del av Sjømatrådet sin merkevarebygging i landet de siste årene. Nordic Group regner med å levere totalt sett rundt 1200-1400 tonn fisk til det spanske markedet i år. Den siste tiden har de også satset friskt på artene lysing og breiflabb, begge populære fiskeslag i Spania.

-Tidligere leverte vi også en del skjell til Spania, men nå er hovedfokus Sverige og Benelux for disse produktene. Vi har imidlertid økt kraftig på alle våre hvitfiskprodukter til Spania. Når det gjelder torsk og skrei, økte vi eksporten til landet med 60-70 prosent det siste året. Og denne trenden ser ut til å vokse videre. Hittil i år har vi solgt ca. 200 tonn lysing, og vi kunne solgt mye mer om vi hadde hatt fisk tilgjengelig, sier Fernando Ricca Núñez til slutt.

The post Øker kraftig på hvitfisk til Spania appeared first on Kystmagasinet.

Vi møtte henne og kollega Thomas Steenslid fra samme selskap på Conxemar i Vigo i Spania. Coast Seafood er i dag ikke så store i Spania, men de to ser muligheter til å kapre markedsandeler, ikke minst med tanke på at den spanske økonomien nå er i vekst. De mener det er et stort potensial for laks og ørret i Spania, ikke minst for ferdig bearbeidede produkter.

-Vi har det meste av aktuelle produkter, og vi merker nå en stadig større etterspørsel etter filet og ulike typer porsjonspakninger. Dette er tydeligvis en voksende messe, som blant annet har et stort antall besøkende fra ulike verdensdeler, men selvsagt mest av lokale spanske bedrifter og sør Europa. Vi har ambisjoner om å vokse i Spania, og vi tror det er muligheter for det i årene som kommer. En kunde som nylig var innom standen vår, økte sin ordre med 100 prosent, sier Thomas Steenslid til Kystmagasinet som et eksempel på hektiske og gode messedager.

The post Satser på å kapre markedsandeler i Spania appeared first on Kystmagasinet.

Med lengde på 78,75 meter er Kings Cross en hel del større enn Shetlenderen Altaire, som med sine 76,4 meter måtte abdisere fra tronen. Men det er bare enn så lenge, for alt til sommeren blir den pelagiske tråleren Ocean Star levert til skotske eiere fra skipsverftet Nauta i Polen. Den blir på hele 87 meter. I tillegg leverer Karstensens Skibsværft, Pathway, et søsterskip til Kings Cross. Det skjer nå en rask fornying av den pelagiske flåten Skottland.

Skroget til Kings Cross ble bygget ved skipsverftet Nauta i Gdansk, og ankom Skagen i midten av mai. Da skipet kunne sette baugen mot hjemlige farvann 21. oktober var det helt i henhold til planene for når skipet skulle leveres.

Skippere ombord på nye Kings Cross er William Buchan (til venstre) og Adam Wiseman på henholdsvis 25 og 26 år. De skulle rett på makrellfiske med fartøyet.

Eierne har sju fiskefartøyer

Kings Cross eies av selskapene Lunar Fishing Company og Wiseman Fishing Company i Peterhead. Lunar Fishing opererer, i tillegg Kings Cross, ett annet pelagisk fartøy, Lunar Bow på 69,4 meter. Kings Cross, som nå ble skiftet ut, ble norsk og skiftet navn til Akerøy i desember 2014. Pathway, som leveres til sommeren, er også skiftet ut seiler nå med flagg fra Sierra Leone.

Rederiet har videre fire hvitfisktrålere med lenge fra 26 til 32 meter. To av disse, partrålerne Ocean Harvest og Harvester på 28 meter, ble levert av Karstensens Skibsværft i 2008. I tillegg driver de store mottaksfasiliteter for både pelagisk fisk og hvitfisk.

Styrhuset er fylt med alt ønskelig av elektroniske hjelpemidler og god plass som gjør det til en god arbeidsplass.

Langvarig samarbeid med Karstensens

Samarbeidet med Karstensen Skibsværft startet allerede for 25 år siden da verftet forlenget Lunar Bow. Siden har både Lunar Bow og Kings Cross vært flittige gjester når det har vært behov for reparasjoner og vedlikehold. Skipper og medeier Kings Cross, Alex Wiseman, var kunde hos verftet allerede for 27 år siden da han fikk utført arbeid på fartøyet Radiant Star, og har siden vært fast kunde ved verftet.

– Nye Kings Cross vil, på lik linje med rederiets andre pelagiske fartøyer, kombinere trål i fisket etter sild og kolmule og ringnot i fisket etter makrell, forteller fartøyets to skippere, William Buchan og Adam Wiseman når Kystmagasinet treffer dem i forbindelse med dåpen noen dager før overlevering. Det er tydelig at rederiet ikke bare satser på nye skip og fornying, men også unge skippere. William er 25 år og Adam 26 år. De skal etter dåpen seile til Hirtshals for å ta om bord not og trål, slik at de kan få testet at alt fungerer som det skal. Gjør det det, skal de rett på fiskefeltet for å begynne på selskapets makrellkvote. Det haster, siden rederne normalt har tre fartøyer. Men to er solgt, så Kings Cross får en travel høst og vinter.

Hovedmotoren er levert av Wärtsilä, mens Pon Power Danmark har levert tre hjelpemotorer og et havneaggregat av merket Caterpillar.

Samarbeid mellom reder og verft

– Dette er et fartøy hvor vi har samarbeidet svært nært med eierne om å bygge et skip med høy grad av sikkerhet og komfort for mannskapet, samt optimalisering av håndtering og oppbevaring av fangst, samt optimalisering av drivstoffkonsum, forteller en stolt skipsdesigner og direktør ved verftet, Kent Damgaard. Fartøyets skrog er bygget i stål mens overbygg, båtdekk og master er bygget i aluminium.

Skipet har rikelig med flotte lugarer. På hoveddekk er det åtte enkeltlugarer, alle med en-suite toalett og dusj. I overbygget over en rommelig messe, bysse, dagrom og egen «kinosal», er det fire enkeltlugarer og en sykelugar, alle selvfølgelig med en-suite toalett og dusj.

Karmøy Winch AS har levert dekkskranene.

Fremdrift og el-produksjon i Kings Cross

Skipets hovedmotor er en Wartsila 9L32E2, som yter 5220 kW ved 750 rpm. Wartsila har også levert et 2- trinn gir, og en propell med diameter på 4,200 mm. I tillegg har Pon Power Danmark levert tre hjelpemotorer av type Caterpillar C18, som yter550 kWe ved 1800 rpm, samt en havnegenerator av type Caterpillar C6,6 som yter 150 kWe. Trustere består av to Brunvoll med ytelse 950 kW, mens styremaskin er en Rolls Royce Tenfjord SR 662.

En Tristar nothaler med kraft på 40 tonn, levert av Karmøy Winch, skal sørge for å få nota ombord.

Under uttesting gjorde fartøyet 18,2 knop ved diesel-mekanisk fremdrift og 16,6 knop ved normal belastning på hovedmotor. Ved diesel-elektrisk fremdrift, hvor man henter 1500 kW fra hjelpemotorene, gjorde fartøyet 12 knop. Kraft til fartøyets vinsjer kan leveres både fra hovedmotor og fra hjelpemotorer. Normalt vil hovedmotoren levere nok kraft, siden man under haling av trål normalt har lavere behov for kraft til fremdrift.

Byssa er stor og åpen med god arbeidsplass.

Prestisjeordre til Karmøy Winch

Det må være lov å kalle pakken av vinsjer og kraner levert av Karmøy Winch for en prestisjeordre. De har gjort rent bord, med unntak av to fiskepumper, som er levert av irske Sea-Quest. Blant utstyret Karmøy Winch har levert er to trålvinsjer (90 t.), to nettromler (110 tonn), to notvinsjer (40 t.), to anker vinsjer, en Tristar nothaler (40 t.), to fiskepumpe kraner og en dekkskrane, for bare å nevne noe av utstyret. De har også levert autotrålsystemet som kontrollerer vinsjene under fiske.

Det er rikelig med plass i dagrommet som også er supplert med egen «kinosal».

Mange norske leverandører

MMC har levert silekasse, samt fire kompressorer og to 4200 liters tanker til vakuumanlegget. Noreq har levert davit og MOB-båt. Scana Servoteknikk AS har levert brannvarslingsanlegget, mens NorSap AS har levert skipperstolene. Andre store norske leverandører er Maritime Montering og Ekornes. Det er med andre ord rikelig med norsk utstyr om bord.

Fangsten pumpes om bord i 12 RSW-tanker med samlet kapasitet på 2508 kubikkmeter. To RSW-anlegg levert av Johnson Control (York/Sabroe), hver med en effekt på 1345 kW/1.156.000 kCal/time, som sørger for effektiv kjøling av fangsten.

Øverst: Karmøy Winch har levert en komplett pakke av kraner og vinsjer.

Nederst: Fra avsilingskassen går fangsten ned i 12 RSW rom.

Sonarer fra Kaijo Denko

På elektronikksiden er Kaijo Denko den leverandør skottene har foretrukket. De har levert 22 kHz lavfrekvens-, 94 kHz mellomfrekvens- og 164 kHz høyfrekvenssonarer. Simrad har levert et EK-80 ekkolodd. I tillegg er det installert en SeapiX 150 kHz tredimensjonalt sonarsystem. Scanmar har levert sitt Scanbas system med fire sonder. Et avansert system som gir svært pålitelige og nøyaktige data i form av grafiske bilder som viser fiskeinngang. fylling av sekken, vannstrøm, vinkel på dørene, avstand og mye mer. Kings Cross er klasset av Det Norge Veritas – GL, Danmark, som +1A1 Fishing Vessel med Ice-C isklasse på skroget.

Karstensens Skipsværft har 11 fartøyer i ordreboken. Fra venstre mot høyre ligger Kings Cross, Grateful og Pathway som er søsterskip til Kings Cross. Alle er fartøyer bestilt av skotske redere.

The post Kings Cross – kongen av Skottland appeared first on Kystmagasinet.

Kystmagasinet møter Buljus, som han kalles i bedriften, eller Bent Larsen om en skal være mer formell. Tittel, tja, lærling svarer han. For daglig leder John Bech-Larsen nærmer seg raskt pensjonsalder, og da skal han ta over. Nå skal han lære det han ikke kan om administrasjon og regnskap – for trål og snurrevad kan han det meste om.

Bent Larsen er best kjent som Buljus. For tiden kaller han seg lærling, for han skal etter planen ta over som daglig leder for Thyborøn Trawlbinderi A/S.

Mange norske båter

Vel hundre meter bortenfor notloftet, som ligger på Nordsøkaj, tvers over for fiskemelfabrikken Triple 9, ligger Libas. Fartøyet skal klargjøres for nye islandske eiere. Liegruppen AS på Sotra er flittige brukere av tjenestene som tilbys i havnen. Et par hundre meter lenger ute, i den nye flytedokken, ligger to ombygde fiskefartøyer fra Arendal, Starlight Rays og Kjelsvik.

Om bord på en rekke norske fartøyer finner vi tråldører av merket Thyborøn Trawldoors, produsert av Thyborøn Skibssmedie A/S. Flere norske reketrålere har vinsjer laget av Thyborøn Skibs- og Motor A/S. En annen bedrift med norske kunder er Kynde og Toft A/S, et mekanisk verksted som har spesialisert seg på ombygginger. Kort sagt, det er mange bedrifter i Thyborøn som har sikret seg oppdrag fra norske fiskere. Men Thyborøn Trawlbinderi er ikke blant dem. Det er det de vil forsøke å rette opp nå.

Thyborøn Trawl har 14 ansatte i Thyborøn og sju i Hvide Sande. I tillegg har de et nært samarbeid med ES Trawl Aps i Hanstholm.

Markedsledende

– I Danmark er vi blant markedslederne innen rødspettetrål (bunntrål) og snurrevad. Vi har også store markedsandeler på trål for kolmule, tobis og havbrisling. Når fiskerne kommer til oss for å få tilbud på utstyr, vil vi først sørge for å få alle detaljer om hvor utstyret skal brukes, fartøyets størrelse, trekkraft, dører etc. Så vil vi tegne trålen eller noten og foreta simuleringer på data av hvordan den vil fungere. Deretter er det å regne ut antall timer det tar å lage redskapen og hvor mye materiale som vil gå med, forklarer Buljus.

Han kan opplyse at det på en typisk rødspettetrål medgår 80 til 150 arbeidstimer. Er det snakk om en større flytetrål for fiske etter makrell, sild og annen pelagisk fisk, kan det være snakk om 600 – 700 timer.

– Overfor norske fartøyer har jeg stor tro på at vi kan være konkurransedyktige på rødspettetrål, og pelagisk trål til fiske etter tobis, brisling, makrell og kolmule, forteller Buljus. Han innser at det alltid er vanskelig å komme inn i et nytt marked. Det er mange dyktige produsenter av trål og nøter i Norge. Samtidig er det mange norske båter som får utført så mye service i Danmark, enten som planlagt vedlikehold og reparasjoner, eller service i forbindelse med levering av fisk til fiskemelfabrikker eller auksjoner i Danmark.

Industritråleren Allesøe, som her losser ved Triple 9 i Thyborøn, har gode erfaringer med trålen «Power 4».

Til Danmark for å lagre nota

I Hirtshals er det ikke uvanlig at Nordsjøtrålere går til kai for å få utført service på trål eller for selv å foreta reparasjoner. Danske havner har som oftest store arealer tilgjengelig for dette. Og det er alltid kapasitet hos bøterier til å ta seg av større reparasjoner.

Dagen etter at vi intervjuet Buljus møtte vi på Østfoldbåten Spjæringen Senior fra Hvaler ved kai i Hirtshals. De var i ferd med å bøte noen mindre hull på sildenota før den skulle hentes for lagring i Hirtshals.

– Vi har ikke kai hvor vi kan lagre nøter i Hvaler, forklarte skipper Henning Olaf Iversen til Kystmagasinet.

Den store flåten hjemmehørende i Thyborøn utgjør en viktig del av markedet for Thyborøn Trawlbinderi. Båtene, fra venstre L441 Allesøe, L 229 Lykke Hametner, L 228 Susanita og L 226 Silje Hametner, ligger her ved kaien rett utenfor trålbøteriet.

Samarbeid med ES Trawl ApS

– Vi har egen avdeling i Hvide Sande, og vi har nært samarbeid med ES Trawl ApS i Hanstholm. Er det behov for våre tjenester i andre havner som Hirtshals og Skagen, så sender vi raskt noen av våre flinke bøtere dit, sier Buljos.

Totalt er det 14 ansatte ved avdelingen i Thyborøn og sju i Hvide Sande. Han har merket seg at det er et økende fokus på pelagisk trål i norske fiskerier, og han har også fått med seg at norske fangster av havbrisling er de høyeste siden århundreskiftet. Dette er et marked for redskap hvor Thyborøn Trawl A/S gjerne vil ha en andel.

Thyborøn Trawl A/S eies av den store fiskebåtrederen Henning Kjeldsen. Han har en stor flåte av trålere, og bygger nå en ny 90 meter lang Gitte Henning ved Kleven Myklebust Verft.

Det er en del norske båter som foretar reparasjon på trål og not ved kai i Danmark. Det er også båter, som Østfoldbåten Spjæringen Senior, som her bøter på sildenota før lagring i Hirtshals.

Basisflåte i eierens fartøyer

– Vi har en solid basisflåte i fiskefartøyene i eierens rederi. Men vi har også cirka 90 prosent av snurrevadbåtene i Danmark som kunder. I Thyborøn og i Hvide Sande, hvor rødspettefiskeriene er svært viktige, har vi en markedsandel på rødspettetrål på cirka 70 prosent i Thyborøn og 85 prosent i Hvide Sande, forteller Buljos. Nå håper han at norske redere i det minste ber om et tilbud neste gang de trenger en trål eller en snurrevad. Gå gjerne flere sammen, og vi skal få til gode priser, oppfordrer han.

I forhold til Norge har Thyborøn Trawl A/S ikke hatt utviklingen i kronekurs på sin side. Men fortsatt er det lavere timelønninger i Danmark. Så han mener de er konkurransedyktige på pris.

– Vi som norske produsenter må importere tau og notlin. Det produseres i svært liten grad både i Norge og i Danmark, noe som betyr at vi på materialer nok har relativt like kostnader. Men så har vi fordeler med lavere arbeidskostnader, og ikke minst at vi i Thyborøn kan tilby komplette pakker av service. Skal noe gjøres med not eller trål her, så har vi også selskaper som kan tilby alt annet av det som måtte trenges av service. Det betyr at tiden som brukes til å ligge ved kai kan reduseres til et minimum, sier Buljus.

25.000 tonn uten skader

Thyborøn Trawl A/S kjøper tau og notlin fra flere leverandører. En av de viktigste samarbeidspartnerne er portugisiske Euronete. Sammen med dette selskapet har de utviklet et nytt fiber med større styrke enn det som tidligere har blitt brukt i trål. De har blant annet laget en flytetrål til Gitte Henning i dette materialet. Fartøyet har i år fisket cirka 25.000 tonn sild og makrell med trålen uten at det har vært behov for reparasjoner.

Ifølge Buljus, brukes trålen, som har fått betegnelsen «Power 4», også av industritråleren Allesøe. Der er de også svært fornøyde. Fiberet, som brukes er Dyneema-fiber, som gir 20 prosent større styrke enn de materialer som har vært brukt tidligere. Materialet gir også mindre motstand i vannet. Det betyr at en trål kan bygges 25 – 35 prosent større med samme trekkraft. Alternativt kan man velge samme størrelse trål og få bedre drivstofføkonomi.

The post Vil ha en bit av det norske markedet appeared first on Kystmagasinet.

– Vi har 47 medlemsbedrifter i Hirtshals Services Group. Disse representerer de fleste former for service og tjenester et fiskefartøy kan tenkes å trenge, forklarer Per Christensen, som er leder for Hirtshals Services Group.

Norske fartøyer er viktige kunder for flere servicebedrifter i Hirtshals. Ved Vestkajen Maskinverksted er over halvparten av omsetningen knyttet til norske fartøyer. Og i senere tid har det også blitt flere anløp av svenske fartøyer. Når dette skrives ligger svenske Ginneton ved Hirtshals Yard.

Per Christensen, leder for Hirtshals Service Group, vil ha flere norske båter til Hirtshals.

Skal bygge om Brennholm

Verftet har nylig inngått avtale med Bergensrederen Lars Einar Sandtorv om å bygge om ringnotbåten Brennholm. Økt satsning på forskningsoppdrag gjør at det blant annet skal bygges et 80 kvadratmeter stort konferanserom på taket av Brennholm.

– Vi har jevnt og godt med oppdrag, forteller prosjektleder Jesper Reinholt ved Hirtshals Yard til Kystmagasinet. Hirtshals Yard ble etablert i 2011 da Wartsila la ned sin virksomhet i Hirtshals. Nå er verftet en hjørnestensbedrift i den maritime serviceindustrien i Hirtshals.

Krossfjord er en annen hordalending som har gått til Hirtshals for å få utført arbeid.

Flest hordalendinger og sørlendinger

Vestviking, Østanger, Krossfjord, Malene S, og Hardhaus har vært blant de mange hordalandsbåtene som i senere tid har benyttet seg av tilbudet i Hirtshals havn. I tillegg er stort sett de fleste reketrålerne som fisker i Skagerrak innom når det skal foretas reparasjoner eller vedlikehold. Men mens det er Hirtshals Yard som har de store pelagiske fartøyene som kunder, er Vestkajen stedet hvor det stort sett hver eneste uke ligger trålere hjemmehørende på Sørlandet og opp til Karmøy.

Hirtshals Yard skal utstyre et nybygg for første gang. Vestkajen Maskinverksted skal bygge og levere vinsjer, mens det lokale selskapet SeaMech skal stå for installering av all elektronikk om bord. I praksis kommer det meste av arbeidet til å bli utført av lokale bedrifter. Vinsjpakken som Vestkajen Maskinverksted skal levere består blant annet av tre tråltromler. To skal plasseres på hekken, og en på siden.

Slik blir nye Milton seende ut. Det er første gang Hirtshals Yard utstyrer et nybygg.

Trål og juksa

Den nye båten, Milton, blir 16,99 meter lang. Den er tegnet av Vestværftet i Hvide Sande, som også er ansvarlig for skroget som bygges i Polen. Vestværftet har svært fulle ordrebøker, og de mangler kapasitet til å utstyre alle skrogene. Rederen Jan Woller solgte sitt fiskefartøy i 2015, og regner med å få levert sitt nye fartøy i januar neste år.

Eieren har med sin tidligere båt kombinert fiske med bunntrål og juksa etter sei. I perioder kan det stå store mengder storsei i Skagerak. Å fiske sei med juksamaskiner kan være mer lønnsomt enn å tråle. Derfor vil han også rigge til slik at han kan fortsette med juksafiske etter storsei.

Mest på båter, – noe i Bangladesh

– Det er fordelen vi har her i Hirtshals. Vi har bedrifter samlet på ett sted som kan utføre de fleste oppgaver som trengs for reparere, vedlikeholde og også bygge nytt, sier Per Christensen. Selv er han medeier i Marine-El A/S. Bedriften som driver med elektrisk installasjon har 14 ansatte. Hele 80 prosent av arbeidet foregår om bord på båter.

– Vi har svært mange av de store båtene som kunder, men få av de små, ser Christensen, som sier at de ofte utfører arbeid om bord på norske båter som ligger ved Vestkajens Maskinverksted. I tillegg har Marine-El A/S hatt mange oppdrag om bord i fraktebåtene til Hordafôr. Det skyldes at hele flåten til Hordafôr får utført vedlikehold og reparasjoner ved Hirtshals Yard.

– Men vi tar oppdrag langs hele kysten, og reiser gjerne til Norge om det er der våre tjenester trengs. Vel, – vi reiser vel egentlig over alt. For tiden har vi installatører som driver med elektrisk installasjon i Bangladesh. Der bygges det foredlingsanlegg for pangasius. Og vi har fått jobben med elektrisk installasjon, forteller Christensen.

The post Hirtshals vil ha flere norske båter appeared first on Kystmagasinet.

Atlantic Shipping A/S ble etablert i 1986. I år har de 30-års jubileum og kan se tilbake på å ha skaffet kjøpere og selgere til rundt 1000 brukte fartøyer, samt et trettitalls nybygg. I dette antallet inngår flere av verdens største fiskefartøyer. Blant annet Atlantic Dawn, en 144 meter lang, 14.055 bruttotonn stor fabrikktråler utstyrt med to 9655 hk motorer. Tidligere i år fant han kjøpere til Antarctic Navigator

Aker Biomarine kjøpte den 121 meter lange færøysk flaggede tråleren Atlantic Navigator i 2007 og startet en ombygging, som ikke ble ferdiggjort.. Da selskapet Krillsea Group AS fikk økonomiske problemer, endte det med at Aker Biomarine i stedet i høsten 2011 overtok deres krilltråler, 133 meter lange Thorshøvdi. Da Thorshøvdi var klar for fiske, ble Antarctic Navigator lagt i opplag. Mange meglere har forsøkt å finne kjøpere til kjempetråleren. Det var Ture Korsager som i sommer tilslutt løste problemet for Aker Biomarine ASA.

Det danske markedet er ikke stort nok for Atlantic Shipping. Men de brukes ofte av danske redere, og i vår solgte de snurperen/pelagiske tråleren Ruth til Færøyene. Foto Terje Engø.

Megler også nybygg

– Like etter at vi etablerte meglerselskapet fikk vi kontrahert flere store nybygg til rederier i Nord-Atlanteren. Blant annet meglet vi nybyggene Ramoen, Juvel, Ottar Birting og Ingar Iversen til Norge. Til New Zealand dro vi første gang i 1989, samme år som vi også var i Chile. Siden har det blitt mange land over hele verden. Samtidig er det ikke tvil om at Norge er vårt viktigste marked, sier Korsager til Kystmagasinet. Selv om meglerselskapet av de fleste redere forbindes med Korsager, påpeker han at de har en stab på ni personer som alle er viktige for at kjøp og salg skal la seg gjennomføre. Flere av de ansatte er jurister og økonomer, og flere har vært fiskere eller har vokst opp i fiskerimiljøer, blant annet på Færøyene. En megler har kinesisk bakgrunn, en russisk og flere er fra Færøyene.

I mai formidlet Atlantic Shipping A/S den norske linebåten Charisma Viking til Grønland. Foto Terje Engø.

Selger båter over hele verden

At Atlantic Shipping driver internasjonalt viser referanselisten over salg i jubileumsåret. Det er solgt fartøyer av ni forskjellige nasjonaliteter til 11 land. Mens den norske fiskeriministeren nettopp har vært i Iran for å promotere norsk sjømat og fiskeriteknologi, har Atlantic Shipping allerede solgt to trålere til Iran. Først solgte de den islandske ferskfisktråleren på 56 meter Jon Vidalin til Iran i april. I september ordnet de salg av den norske ferskfisktrålene Jergul til samme sted.

Flere av fartøyene de har meglet i år har ingen eller liten tilknytning til Norden. Blant annet har Atlantic Shipping A/S meglet salget av en frysetråler fra Nambia til Sør-Afrika. De har også i år ordnet salg av båter til langt mer enn Iran. Salget av norske båter inkluderer blant annet salg av fabrikktråleren Granit til New Zealand, linebåtene Bergholm og Charisma Viking til Grønland, linebåten Huseby Senior til Færøyene.

– Vi holder til i Danmark, men vi ser ikke på oss selv som en dansk, men mer en internasjonal megler, sier Korsager. Hva han sier understrekes av at han bare har formidlet salg av en dansk båt i år. Det var den 68,8 meter lange snurperen/pelagiske tråleren Ruth. Dette fartøyet ble solgt til Færøyene.

Atlantic Shipping – salg Januar til 1.November 2016

Kilde: Atlantic Shipping A/S. I oversikten inngår ikke en rekke fartøyer hvor kjøper er funnet, kontrakt inngått, men formell overlevering ikke gjort.

The post Megler fiskebåter til hele verden appeared first on Kystmagasinet.

Andøy har i 20 år gitt unge fiskere gunstig lån for kjøp av egne fiskebåter. Ordningen skal stimulere unge, bosatt i kommunen, til å satse på en yrkeskarriere på sjøen, og gir både rente- og avdragsfrie lån for kjøp av fiskebåt, nybygg eller kjøp av kvoter.

-Vi har sett at det er viktig å få yngre personer inn i fiskerinæringen som egne fartøyeiere og drivere, og det som skal til er penger til egenkapital. Det er kun de færreste av ungdommene som kan hoste opp den egenkapitalen som private banker krever for å få lån til båtkjøp. Det sier tidligere næringssjef i Andøy, Bjørnar Sellevoll, som legger til at betingelsene er særdeles gunstige med fire års rente- og avdragsfrie lån. I prinsippet vil det si at en som kjøper båt for to millioner kroner får 35 % av beløpet, det tilsvarer om lag 700 000 kroner forklarer han.

Tidligere næringssjef Bjørn ar Sellevoll tok seg ofte en tur på kaia for å snakke med fiskerne. Her i hyggelig passiar med fisker Tor Wold.

Gode betingelser

I 30 år jobbet Sellevoll som næringssjef i kommunen, og var hele tiden tett på fiskerinæringen. 30.mai i år var hans siste dag på jobb. Han forteller om et godt og gjensidig tillitsforhold mellom han som næringssjef, lokalpolitikerne og fiskerne. Noe som også gjenspeiler sammensettingen i næringsstyret som behandler søknadene til fiskerifondet.

-Det har hele tiden vært enighet om at man ønsker et system der næringsstyret består av like mange representanter fra næringslivet, som fra kommunen, men der leder skal være varaordfører. Andøy næringsstyret består derfor av tre medlemmer fra næringslivet og to lokalpolitikere, som er gitt fullmakt til å gjøre vedtak om lån på særlige gunstige vilkår, slik at spesielt yngre personer har blitt hjulpet med fullfinansiering av sine fartøyprosjekter. Vi gir samme betingelser som Innovasjon Norge, men har en rentesats som er høyere enn normale banker, slik at lånetakerne ikke skal bruke dette til å cashe ut private lån, sier han. Egenkapitalen på 15 millioner kroner, som fondet bygger på, er midler kommunen satte av ved salg av aksjer i Andøy Energi på midten av 90-tallet.

En fiskebåt som er kjøpt ved hjelp av fiskerifondet i Andøy, MS Ainnesjenta. Foto privat.

Lokal rekruttering

Sellevoll forteller om et jevnt kjør med kjøp og salg av båter, og etter hvert også kvoter og fiskerettigheter, med et snitt på 20 prosjektsøknader årlig. Mange unge folk, mellom 16 og 35 år, har søkt, og hadde det ikke vært for denne ordningen ville mange av dem kanskje ikke jobbet innen fiskeriene i dag tror han.

I løpet av de siste to årene har 18 unge fiskere fått tilsagn om lån til båtkjøp eller kvotekjøp, på til sammen nærmere ni millioner kroner. Han trekker frem flere av de fremadstormende unge fiskerne kommunen har gitt tilsagn til, og som de håper satser på et langt liv i næringen. Et par av dem møter han mens han tar en spasertur langs kaikanten på Andenes. Fisker Tor Wold mener ordningen har vært avgjørende for at mange kjøper seg båt. Samtidig mener han det er viktig at næringen deltar i tildelingen.

-Det er viktig at politikerne og næringen er enig om hva man ønsker med fiskeriene og satsingen på unge lokale fiskere, man kan ikke overlate alt av bestemmelser til politikerne. I dag har vi ingen lokale fiskekjøpere på Andenes, lokal tilhørighet har noe å si for forholdet til fiskere og rekruttering, mener Wold.

MS Andøyfisk, en fiskebåt som er kjøpt ved hjelp av fiskerifondet i Andøy. Foto privat.

Avgjørende

I rekken av fiskebåter som ligger ved kai ved servicebyggene på Andenes, ligger også 42,5 fot store Norhav.

-Det var helt avgjørende for at jeg investerte i båt i 2010 og ny båt i 2015, samt at jeg fikk investere i tilleggskvoter i 2012. Ordningen har gjort det lettere å investere i båt og kvotekjøp for mange unge fiskere, forteller Andøyfisker Eirik Norvoll. Han er medeier i Norhav, sammen med Kjell Harald Thomassen. De er to av mange unge fiskere som har fått tilsagn fra Andøy kommunens unike låneordning for å kjøpe seg fiskebåt. Norvoll er for øvrig også varamedlem til næringsstyret. Sist vinter var det fullt trøkk for han og hans medfisker på Nordhav. 200 tonn skrei ble fisket i løpet av noen hektiske uker. Det meste ble levert på fiskemottakene på Andøy.

-Det har vært et generasjonsskifte blant fiskerne i Andøy, der mange unge har kjøpt seg båt og satset på fiske. Det er stor optimisme i næringen her, forteller han. Mange av de unge i Andøy har satset på mindre og nyere sjarker, noe som har betydd at eldre fiskebåter nesten er borte.

-Det er greit med et ungt miljø med mer moderne og effektive båter. Det gjør det lettere å rekruttere flere unge i fremtiden, legger han til. Andøy består av om lag 160 yrkesfiskere og et 70-talls fiskebåter. Av disse er 66 av fartøyene under 21 meter, hvorav 49 av disse er under 11 meter. I fjor var det registrert 52 fiskere under 39 år i kommunen. Tallet har vært relativt stabilt siden 2010. Noe som tilsier at ordningen har effekt med tanke på rekruttering.

MS Andøygutt, en fiskebåt som er kjøpt ved hjelp av fiskerifondet i Andøy. Foto privat.

Oversikt

The post Unik ordning for unge fiskere appeared first on Kystmagasinet.

Øvrige sorteringer av kongekrabbe vil fortsatt ha ordinære minstepriser. De dynamiske minsteprisene vil justeres månedlig og vil være basert på faktisk betalt pris til fisker i kvoteregulert område, samt eksportpris for fryst og levende kongekrabbe.

Det forventes fortsatt god etterspørsel etter norsk kongekrabbe og de ordinære minsteprisene justeres opp i henhold til etterfølgende tabell.

Minstepriser gjeldende fra og med mandag 9. januar 2017:

* Vektgrensen 1,6 kg gjelder for all krabbe over minstemål på 130 mm i kvoteregulert område.

The post Dynamiske minstepriser også for kongekrabbe i 2017 appeared first on Kystmagasinet.

Det som startet med fire ansatte og en omsetning på 2,1 millioner kroner første driftsår (2013), endte opp med nesten ti millioner kroner i fjor. I dag har bedriften 5-6 årsverk, men til tider 8-9 ansatte i perioder med mye oppdrag. Med god kaiplass rett utenfor kontorvinduet, og lokaler hos Lofoten Sveiseindustri, ligger de midt i smørøyet for potensielle kunder innen den største kystfiskeflåten.

-Vi er heldige som har sveiseindustrien som nærmeste nabo, men vi tror samtidig vi trekker kunder hit som begge kan serve. Det er stor fordel å ha den kompetanse vi og sveiseindustrien har samlet her, sier daglig leder Mathias Ingebrigtsen.

Morten Andre Engen (tv) og Mathias Ingebrigtsen er to av eierne i det relativt unge firma med base i Svolvær. Foto privat.

Ulike kjølemedier

Bedriften tilbyr og leverer anlegg innen RSW, kjøl, frys, is og varmepumper ved bruk av CO2, ammoniakk og andre kuldemedier. Et av bedriftens store fortrinn er deres tunge kompetanse og erfaring innen store ammoniakkanlegg, og står for både service og leveranse av denne typen anlegg til båt- og landindustrien.

-Etter vårt syn er ammoniakkanlegg de senere årene snakket ned. Fordelene med bruk av ammoniakk kontra CO2 er flere. Anleggene har gjennomsnittlig lengst levetid med god margin. Ammoniakk arbeider ofte under vakuum, der CO2 har svært høye trykk. Ammoniakk er selvalarmerende på grunn av lukt. Dagens komponenter er ikke tilpasset større anlegg som kun er basert på CO2 som kuldemedium. Dessuten er ammoniakk lettere enn luft og forsvinner ved utlufting oppover, kan kuldeteknikker og medeier Morten Andre Engen fortelle.

Egne styringssystemer

Det er fiskeflåten og fiskeribedriftene som er hovedkundene for Proff Kulde, og som totalleverandør av kjøle- og fryseanlegg har de hele kysten som sitt arbeidsområde.

-Det er ikke den kuldetekniske problemstillingen vi ikke kan løse, og vi designer og lager egne styringssystem for kjøle- og fryseanlegg, med energioptimalisering. Dessuten benytter vi ingen ferdigkomponenter i våre styringssystemer. Vi kan derfor hjelpe til med, og utføre service fra land via internett. Vi kjører feilsøk på anlegget for å se hva vi må ha med av komponenter og utstyr. I 98 prosent av tilfellene vet vi det ved feilsøk online, og i noen tilfeller holder det å kunne rettlede maskinist, forteller Engen. Dette gjør at service blir lettere og mer effektivt. Bedriften utvikler i tillegg mer moderne og energiøkonomiserende systemer for å styre og overvåke kompressorer.

-Systemet skal være snillere energimessig, og klasseledende i forhold til tidligere typer, forteller Engen.

Proff Kulde AS har høy kompetanse innen kjøl- og fryseanlegg til fiskeribedrifter og fiskeflåten. Bak fv daglig leder Mathias Ingebrigtsen og styreleder Morten Andre Engen. Foran styremedlem Per Simmersholm. Foto privat.

Trålere

På kundelisten står en god del fiskefartøy fra 15 meter og oppover. Deriblant flere av de største trålerne. I vinter overtok de også oppdraget med å installere tekniske anlegg for kjøling og frysing ombord i Prestfjord AS sin nye frysetråler, M/T Holmøy.

-Vi er litt inne på det russiske markedet, og har fått kontrakt med et russisk rederi, som for tiden bygger ny tråler i Tyrkia, for levering av kjøl- og fryseanlegg, forteller Ingebrigtsen.

Bygd seg opp

-Vi startet fra bunnen og har bygd oss opp på et godt rykte i næringen. Dessuten er det flere av oss som har god erfaring fra fiskerinæringen og har forståelse for andre tekniske problemstillinger de står ovenfor, ikke bare fra kuldeanlegg. Vi har tidligere jobbet med kjøleanlegg for pelagisk industri, som har de største anleggene, og det har vært en god erfaring å ta med seg, legger Ingebrigtsen til. De betegner Lofoten og Vesterålen som et vakuumområde for kuldemontører når det kommer til utdanning av nye fagfolk.

-Det er en liten bransje, og det er få som går ut fra videregående skole med kompetanse innen den bransjen vi jobber i. Det kreves derfor industriell opplæring for å lære faget, sier Engen.

The post Ungt firma med høy kompetanse appeared first on Kystmagasinet.

Fra 1. januar 2017 reduseres markedsavgiften på laks, ørret og de viktigste pelagiske fiskeartene fra 0,6 til 0,3 prosent. For øvrige fiskeslag opprettholdes eksisterende avgift på 0,75 prosent.

Eksportrekorder og høy etterspørsel etter laks har ført til at inntektene til Norges sjømatråd har gått kraftig opp, dermed står ikke markedsavgiften i forhold til sjømatnæringens behov.

–  De siste årene har eksporten av fisk satt stadig nye rekorder, noe som har gitt Sjømatrådet store inntekter, og det er bygget opp en for høy egenkapital i selskapet. Videre er det delte meninger i næringen om behovet for markedsføring av laks og pelagisk fisk. Det har vi lyttet til, sier fiskeriminister Per Sandberg.

Markedsavgiften ble i fjor redusert fra 0,75 til 0,6 prosent, og skulle føre til at inntektene til Norges sjømatråd ble redusert. Siden starten av året har eksportverdiene økt så mye at den beregnede inntekten i år er høyere enn inntekten i 2015, på tross av lavere sats.

Tallene viser at inntektene Norges sjømatråd får fra markedsavgiften i 2016 er beregnet til 560 millioner kroner. Det er om lag 90 millioner høyere enn dersom eksportverdien hadde vært på samme nivå som i 2015.

Med en ny endringen av satsen til 0,3 prosent vil Sjømatrådets forventede inntekter i 2017 bli om lag 350 millioner kroner. Av dette vil laks og ørret vil stå for 200 millioner kroner, og pelagisk sektor vil stå for 25 millioner kroner.

The post Eksportrekord gir avgiftskutt appeared first on Kystmagasinet.

– Dette er gledelige nyheter for oss i sjømatnæringen. Kina er verdens mest folkerike land og et land med en stadig voksende økonomi der etterspørselen etter norsk sjømat er stor og økende. For sjømatnæringen i Norge er det svært viktig å få samme markedsadgang til Kina som våre konkurrenter, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

Norske sjømatbedrifter har over mange år lagt ned stor innsats og betydelige ressurser for å bygge det kinesiske sjømatmarkedet. Siden 2010 har det vært utfordringer knyttet til eksporten av sjømat til Kina. Bakgrunnen for dette har vært av politisk karakter, men har gitt seg utslag i veterinære kontroller, regelverk og andre tiltak som har gjort det vanskelig å få adgang til det kinesiske markedet.

Regjeringens melding i dag om at forholdet er normalisert er derfor svært positivt for Norge som sjømatnasjon. Sjømatnæringen gir regjeringen honnør for arbeidet som er lagt ned. At bekreftelsen på normaliseringen kommer i en felles resolusjon fra myndighetene i Norge og Kina er en styrke for fornyingen av det bilaterale forholdet.

– Vi opplever at regjeringen har arbeidet målrettet for å normalisere forholdet til Kina. Fra næringens side har vi også forsøkt å bidra ved å holde kontakt med kinesiske kunder og myndigheter, og ved at vi har invitert kinesiske myndigheter til besøk i næringen. Det er ingen ubetydelig jobb som er lagt ned av enkeltselskaper i samarbeid med Sjømat Norge, sier Ystmark.

Frem til nå har eksporten til Kina vært dominert av laks, men leverandører av en rekke andre sjømatprodukter vil også kunne oppleve positiv utvikling i det kinesiske markedet når handelen blir normalisert.

The post Viktig gjennomslag for handelen med Kina appeared first on Kystmagasinet.

Noen dager tidligere, 4. november, satte fartøyet en annen rekord da de leverte 2.150 tonn sild til Pelagia Egersund Seafood. Det er den største sildefangsten noen gang levert i Egersund.

Det er ikke til å legge skjul på at det blant danske redere er en viss prestisje i disse rekordene. Til nå har det vært Gitte Henning som har sittet på de fleste rekordene. Men nå er det antakelig bare kolmulerekorden tilbake hos Gitte Henning. Om enn så lenge, for neste år leveres en ny og større Gitte Henning med større kapasitet enn noe annet dansk fartøy.

The post Danske Ruth setter rekorder appeared first on Kystmagasinet.

Samarbeidet mellom de to fiskeauksjonene har alltid fungert godt. De to har i mer enn ti år vært sammen om Fiskeauktion.dk, hvor også Hanstholm, Grenå og Skagen samler sine data og registreringer av landet og solgt fisk. Nå skjer det så en direkte fusjon mellom de to fiskeauksjonene.

– Vi fusjonerer først og fremst fordi vi tror på samarbeid. Det er bedre å bli større sammen enn å krige mot hverandre og bli mindre hver for seg, sier Karsten Brovn Pedersen, som har vært auksjonsmester i Hirtshals siden 2006. Hans kommende kompanjong heter Jesper Kajgaard, og han har været auksjonsmester i Strandby siden 2007.

– Vi har allerede i dag fiskere fra Strandby, som lander i Hirtshals – og fiskere fra Hirtshals som lander i Strandby. Det samme gjelder oppkjøperne som kjøper fisk begge steder. Derfor er det naturlig at vi nå slår oss sammen. Samtidig sikrer vi at det fortsatt vil være en fiskeauksjon i begge byer, forteller Jesper.

Den nye felles auksjonen får navnet Fiskeauktion Nord og får Jesper Kajgaard som administrerende direktør. Den enkelte fisker og den enkelte oppkjøper vil ikke oppleve noen vesentlig forskjell fra det de kjenner i dag.

– Jeg vil fortsatt være auksjonsmester i Hirtshals, og Jesper vil fortsatt være det i Strandby. Vi kommer til å eie halvdelen hver av den nye felles auksjonen, men på sikt vil det være Jesper som skal kjøre den videre. Han er yngre enn jeg, og er dermed den naturlige overtager, sier Karsten, som er fylt 56 år og som ser på samarbeidet med Jesper og Strandby som et slags glidende generasjonsskifte.

Den nye direktøren for Fiskeauktion Nord er 41 år og kommer fra en fiskerfamilie i Strandby. Han understreker at ingen, hverken i hjembyen eller i Hirtshals, blir sagt opp ved fusjonen, snarere tvert i mot.

– Fiskeriet, og dermed omsetningen på auksjonene går godt i øyeblikket. Vår ide er at vi skal gjøre begge auksjonene bedre og skape samlet vekst. Det er gode foredlingsvirksomheter i både Hirtshals og Strandby, og det er viktig for oss å sikre råvarene til disse, sier Jesper Kajgaard.

The post Fiskeauksjonene i Strandby og Hirtshals blir til Fiskeauktion Nord appeared first on Kystmagasinet.

I omtalen i Kystmagasinet ble fartøyet sine 34 meter antatt å være verdens største handegner. Rederen droppet moderne egneutstyr om bord til fordel for manuell egning i land. Det gir attraktive arbeidsplasser i kommunen, bedre kvalitet på agnet og derav forventet økt fangst.

Fartøyet eies nå 51 prosent av Rolf Bjørnar Tøllefsen gjennom selskapet Senjen Hav AS og 49 prosent av Stig Tore Ervik fra Stadlandet. De tilbød 134 millioner kroner for fartøyet, rundt 50 millioner mer enn hva fartøy og kvoter kostet i 2014.

Det er nå en strid med det tyrkiske selskapet Sevnor Ltd, som solgte nybygget til Solhaug i 2014. Oppgjør var delvis kontant betaling og delvis lån som skulle omgjøres til aksjer i rederiet. Det siste skjedde ikke. Det ble tatt ut arrest i eiendeler til en verdi av 63 millioner kroner i rederiet for å sikre at Sevnor får sin rettmessige del av verdistigningen. Saken skal opp for Oslo Tingrett.

The post Linebåt solgt med stor fortjeneste appeared first on Kystmagasinet.

Fisher 23 Pilothouse har et relativt stort selvlensende arbeidsdekk, og har blant annet følgende standard utstyr: Sittestoler, badestige, lanterner, kraftige håndtak, brønn for levende fisk, fileteringsbord, ankerrom og fiskestangholdere.

Den er også en rimelig båt, størrelse og komfort tatt i betraktning. Ifølge en av de norske leverandørene, Døskeland Marine, koster båten 237.000 kroner. I tillegg kommer utenbordsmotor med ytelse på inntil 150 hestekrefter. Dyrstad har fått sin båt levert av Hovland Marine AS i Egersund. Båten er bygget i Polen og gitt navnet Måga

The post Sportsfiskebåt til kommersielt fiske appeared first on Kystmagasinet.