Regjeringen sendte 21. juni ut et forslag til endringer i reglene for bruken av lusemidler. Hensikten var å beskytte aktive rekefelt og andre sårbare områder. Det ble foreslått nye krav til hvor tømming av behandlingsvann etter medikamentell behandling i brønnbåt kan, eller ikke kan foregå, og krav om lengre tid mellom behandling med kitinsyntesehemmere (flubenzuroner) for å forhindre akkumulering under anleggene, samt forbud mot bruk nærmere enn 1000 meter fra rekefelt.

Da høringsfristen gikk ut var det kommet inn hele 30 svar. Ut fra svarene kan det synes som om fiskerinæringens organisasjoner var de som var mest engasjert. Av andre organisasjoner som innga høringssvar var NOAH – for dyrs rettigheter, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Miljøstiftelsen Bellona. Selv om 30 svar viste et stort engasjement, var verken Kurt Oddekalvs Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Natur og Ungdom eller WWF Norge blant de som viste interesse for regelendringene.

The post Lakselus engasjerte ikke miljøbevegelsen appeared first on Kystmagasinet.

Samtidig benytter vi anledningen til å takke for et godt samarbeid i året som har gått, med håp om at fortsettelsen blir minst like god i 2017. Vi håper dere alle går en fredfylt jul i møte, og at dere får et fremgangsrikt nytt år.

The post Godt nyttår appeared first on Kystmagasinet.

Rederiet Niisa Trawl Aps, hjemmehørende i Nuuk på Grønland, velger Skipsteknisk-design for ny arktisk fabrikktråler. Nybygget er av ST-118 design, et spesialtilpasset design til operasjon i isbelagte farvann rundt Grønland.

Båten som nå skal bygges skal bære navnet «Regina C», og er den tredje i rekken av Skipsteknisk-designede fabrikktrålere som bærer dette navnet. Båten får en lengde på 80 m og en bredde på 17 m.  Den skal bygges med DNV GL klasse og høyeste baltiske isklasse.  Bemanningen vil være på 32 mann og alle vil bo i en- og tomanns lugarer i en innredning av  svært høy standard.  Det er også lagt stor vekt på sikkerhet under alle arbeidsoperasjoner om bord, enten det er på dekk eller i fabrikk og lasterom.  Båten vil i hovedsak drive rekefiske, men det er tatt høyde for alternativer.

Under utviklingen av båten er det også lagt svært stor vekt på energigjenvinning og minimering av utslipp av miljøgifter til luft og vann. For Skipsteknisk AS er dette en viktig kontrakt i en periode der bransjen ellers lider under lav aktivitet innen offshore. Fiskeri har imidlertid alltid vært en hovedsatsning for selskapet, og er det segmentet som nå i lag med oppdrag innen havforskning fortsatt sikrer selskapet full aktivitet.  Prosjekteringsarbeidet er allerede i gang og vil pågå utover hele 2017.

Kontrakt på bygging av båten er inngått med Metaships & Docks SA i Spania, et verft som innehar en svært god og bred erfaring på bygging av spesialskip innen fiskeri og offshore. «Regina C» skal etter planen leveres i august 2018.

I Skipsteknisk AS setter vi svært stor pris på å bli vist fornyet tillit av rederiet ved at de tildeler også denne kontrakten til selskapet. Gjennom den nye kontrakten ser vi frem til å fortsette det gode samarbeidet mellom selskapene, som har vart i flere tiår.

The post Sikret kontrakt på arktisk fabrikktråler appeared first on Kystmagasinet.

Scana Propulsion og Sotreq SA, Brasil har signert kontrakt for levering av reduksjonsgir til to AHTS til Grupo CBO i Brasil. Denne kontrakta er ein erklært opsjon frå den opprinnelege kontrakta på gir til fire skip som har blitt levert frå fabrikken i Volda i 2015 og 2016. Skipa er av Havyard 843 design frå Havyard Design & Solutions AS, i Norge. Leveransen frå Scana Propulsion er for twin-screw dieselmekanisk framdriftssystem drive av Caterpillar MaK motorar. Utstyret skal leverast til Grupo CBO sitt verft Oceana i Itajai i Brazil, i Q3 og Q4-2017.

Scana Propulsion og Karstensens Skibsværft, Danmark, har signert kontrakt for levering av framdriftssystem som består av gir, propell, dyse og kontrollsystem for ombygging av trålaren “Harvest Hope” til Harvest Fishing, UK. Utstyret skal leverast frå Scana Propulsion sin fabrikk i Volda innan Q2-2017.

-I ei tid med få kontrakter til offshore segmentet, er vi takksame for at Grupo CBO erklærte opsjonen på utstyr til to AHTS, og glade for å kunne annonsere at Scana Propulsion sikra kontrakta på reduksjonsgir, seier Hallvard Pettersen, dagleg leiar i Scana Volda. Pettersen legg vidare vekt på at selskapet er stolte og takknemlege for å ha oppnådd gode kontrakter innan både nybygg og ombygging i eit vanskeleg år med rekordlav ordreinngang og generelt sterk konkurranse om kontraktene.

-Scana Volda er i ein lovande posisjon for 2017 då vi langt på veg har fyllt opp produksjonskapasiteten dei første 3 kvartala, seier Hallvard Pettersen. Inge Bøen, CEO i Scana Propulsion, bekreftar ein positiv trend med aukande ordrereserve hos porteføljeselskapa til Scana Propulsion.

The post Nye kontrakter til Scana Propulsion appeared first on Kystmagasinet.

Fartøyet er designet av Seacon AS i Måløy og har betegnelsen SC21 «MAX» med lengde 20,99 meter og bredde 10 meter. Fartøyet får verftets byggenummer 40 og skal leveres i juni 2018.

Ledende på design av fiskefartøy

Seacon har jobbet med utvikling av SC21-designet i et omfattende forprosjekt, sammen med rederiet og verftet. Spesielt rederiets høye fokus på kvalitet og fiskebehandling har vært avgjørende. Det er videre lagt stor vekt på sikkerhet og komfort for mannskapet.

-Dette er nybygg nummer 19 med Seacon-design, og nybygg nummer 5 med Seacon-design fra Stadyard/Blaalid. Seacon har i flere år jobbet med utvikling nye konsepter for denne fartøytypen, og som har mange likhetstrekk med større kystfartøy som Seacon tidligere har designet. Denne kontrakten er enda en bekreftelse på Seacon sin ledende posisjon innen design av fiskefartøy, sier Rune-Stian Nybakk, daglig leder i Seacon AS.

Fjerde nybyggingskontrakt siden 2012

-Vi er svært fornøyd med å ha fått være med å utvikle dette fartøyet sammen med rederiet og Seacon. Den nye kontrakten er et resultat av gode tilbakemeldinger på de prosjektene vi har gjennomført, og markedets tillit til at vi leverer kvalitetsprodukter av høyeste klasse, sier Agnar Lyng, daglig leder i Stadyard AS.

Dette er den fjerde nybyggingskontrakten Stadyard har inngått siden overtakelsen av Blaalid i 2012. Over nyttår skal bygg nr. 39 «T.A Senior» leveres, et kombinert not- og snurrevadfartøy på 14,99 m, også av Seacon-design. Stadyard er et kombinert nybyggings- og reparasjonsverft og opplever god tilgang på oppdrag. Både rederi og verft har stort fokus på å utvikle og benytte lokale underleverandører. Dette styrker næringsgrunnlaget og kompetansen i våre lokalmiljø.

Hoveddata:

SC21 «MAX» blir rigget både for garn og autoline.

Lineutrustning for 60 000 krok leveres av Mustad Autoline AS.

Garnutrustning leveres av Netop AS.

Dekksarrangement levers av Stranda Prolog AS / Marel AS.

Hovedmotor type Yanmar 6EY17W leveres av Verlo AS.

Gir og propellanlegg leveres av Finnøy Gear & Propeller AS. Hjelpemotorer type Baudouin 6W126S leveres av Bjørn Kristiansen Mek. Verksted AS.

Sidepropellere og hydraulikksystem leveres av MB Hydraulikk AS.

Kraner leveres av Dimo AS.

CO2 fryseri leveres av Nilsen Kulde AS.

Lengde o.a.: 20,99 m Bredde: 10,00 m Dybde til shelterdekk: 6,80 m Fryserom: 190 m3

Ensilasjetanker: 25 m3 Brennolje: 70 m3 www.stadyard.no 2 2

Innredning arrangert for 10 personer i 4 stk. 2-mannslugarer og 2 stk. 1-mannslugar.

The post Ny kontrakt til Stadyard appeared first on Kystmagasinet.

Seir AS er et veletablert og vel ansett linebåtrederi som eies av familien Urkedal. Nye «Seir» har vi utviklet i nært samarbeid med rederi og byggeverft. Under hele utviklingsperioden er det lagt vekt på å utvikle en skrogform med gode sjøegenskaper samt på utvikling av gjennomtenkte løsninger om bord for et godt og sikkert arbeidsmiljø hvor tunge løft unngås og høy komfort under arbeid og frivakt oppnås.

Spesielt har det vært fokusert på å finne frem til energibesparende løsninger som igjen gir drastiske reduksjoner i CO2 utslipp samt forbedret driftsøkonomi. Dette oppnås ved hjelp av et integrert automasjons- styringssystem som holder skipet på «energispar» under alle kondisjoner samt ved prosjektering av gjenbruk av energi/ overskuddsvarme.

Nye «Seir» vil få en over alt lengde på 53,1 meter og bredde på 12,8 meter og vil ha en autolinekapasitet på 65.000 krok. Utover bygging ved verft i vårt hjemmefylke, er listen over norske leverandører, alt fra finans- til ulike utstyrsleverandører imponerende lang.

For Skipsteknisk oppleves denne kontraktstildelingen som en stor annerkjennelse og forventes å være starten på et godt og langsiktig samarbeide i årene fremover. Vi setter også stor pris på igjen få et samarbeide med vår gamle forbindelse Vaagland Båtbyggeri med et nytt fiskebåtprosjekt!

The post Skipsteknisk designer ny autolinebåt til Seir AS appeared first on Kystmagasinet.

Den korte byggetiden skyldes i korte trekk at mye av aktiviteten foregikk i Flekkefjord og ikke i Polen. Denne måten å organisere byggingen på gir fartøy med topp kvalitet, mindre vedlikehold og bedre annenhåndsverdi.

Vedrørende fremtidig vedlikehold er det verdt å merke seg at skipet ble levert i ulike stålseksjoner, fem i alt, og de siste ankom Simek så sent som i begynnelsen av oktober i år. Slik organiseres de fleste byggeoppdragene ved Simek. En stor fordel med seksjoner kontra ferdig skrog med overbygg, er at man ikke trenger å installere masse utstyr om bord før levering fra Polen, og som de fleste vet er grunning og maling noe av det viktigste på et stålskip med tanke på holdbarhet. Det forteller salgssjef Gunnar Nordbø til Kystmagasinet.

Simek er et tradisjonsrikt verft med aner tilbake til 1967. Siden det nybygde verftet sto ferdig i 1972 er det bygget 112 fartøy, den største 90 meter lang. Nesten halvparten av fartøyene har vært relatert til fiskeri. Totalt har Simek levert 133 skip siden oppstarten i 1967. Foto: Simek.

Temperert hall for maling

Ved Simek tas hver enkelt seksjon inn i en egen stor hall for sandblåsing, grunning og maling. Innetemperaturen her er ca 20 grader, og som følge av et sirkuleringsanlegg er det jevn temperatur i alle nivåer i hallen. Det å male hele skipet i oppvarmet hall er ganske unikt i verftsammenheng her i landet, og dette gir et meget godt feste og holdbarhet for grunning og maling, ikke minst sammenlignet med det som er mer vanlig, som er enten å male ute eller i store haller som ikke er temperert. Det kan også nevnes at Simek ikke bruker tradisjonell sand til sandblåsingen, men stålkorn, som kan brukes om og om igjen til de er så små at de ikke har noe effekt lenger.

Når seksjonene og alt stålet er ferdig sandblåst, grunnet og malt blir de flyttet en og en inn i den store monteringshallen. Her skjer all sammensveising før ferdig skrog sjøsettes via slippen i den andre enden av hallen. I taket i monteringshallen er det kraftige traverskraner som gjør flytting av seksjoner til en relativt enkel operasjon. Seksjonene kan være opptil 25 meter lange. Alt aluminiumarbeid gjøres også ved verftet i Flekkefjord, og når seksjonene til Antares var ferdig montert og skroget sjøsatt, var styrehuset i aluminium ferdig bygget og klart for å monteres på.

Stålseksjonene kommer til Simek med lekter fra skrogverftet. De er første innom denne hallen for sandblåsing, grunning og maling i 20 graders temperert miljø.

Har arbeidere i alle kategorier

-Selv om vi gjør mye mer av arbeidet på et skip her ved verftet i stedet for i land med lavere arbeidskostnader, så vant vi kontrakten på Antares på pris, i sterk konkurranse med danske Karstensens Skibsværft. Vi har en dyrere måte å bygge på, men kan vise til kortere byggetid og topp kvalitet. Ved verftet har vi gjort lite bruk av leiearbeidere, selv ved hektisk byggeaktivitet, og vi har rundt 200 fast ansatte i alle kategorier. Også på elektrosiden er vi dekket, gjennom Flekkefjord Elektro, som er 100 prosent eid av Simek Holding, som også eier verftet, sier Gunnar Nordbø.

Videre er det verdt å merke seg at Simek også har eget snekkeri og designere som står for utforming av møbler. Alle av møbler til Antares er designet av verftet, men produsert hos en underleverandør i Polen. I hallen ved siden av monteringshallen finnes det også utstyr for sammensveising av plastrør i ulike størrelse, som det finnes ganske mye av i et fiskefartøy som Antares. Verftet har også designere som står utforming og plassering av utstyr i de ulike rommene om bord, det være seg maskinrom, bro, bysse eller andre velutstyrte områder av fartøyet. Simek tar med andre ord en god del av verdiskapningen i Norge.

I denne monteringshallen foregår all sammenstilling av stålseksjoner til fartøyene som bygges.

To nye ordrer

Når det gjelder ordresituasjonen fremover, så har Simek to skip i ordrelisten. Bygg nummer 134 skal leveres til Veidar AS på Godøy. Dette er en 55,5 meter lang kombinert garn- og linebåt for levering i desember 2017. For ikke så lenge siden ble det også tegnet kontrakt med Sealord Group i New Zealand om bygging av en 82,9 meter lang hekktråler for levering i mars 2018. Skipet har en prislapp på i overkant av 400 millioner kroner.

Aktiviteten blir heller laber frem til seksjonene til de to nevnte nybyggene begynner å ankomme i juni/juli neste år. Det blir dermed vanskelig å unngå permitteringer i en periode. Verftet har tradisjonelt ikke hatt så mye reparasjons og vedlikeholdsoppdrag, og venter heller ikke noe særlig aktivitet på det feltet i tiden som kommer. Men fra august neste år og frem til påsken 2018 blir det igjen hektisk aktivitet og full sysselsetting ved Simek.

Optimistiske

-Vi er imidlertid optimistiske når det gjelder å få på plass flere kontrakter. Det er bra aktivitet i markedet og mye å regne på, men tilsvarende hard konkurranse fra andre verft i samme situasjon. Men vi har fortsatt håp om å få på plass en ny kontrakt før nyttår, sier Gunnar Nordbø til slutt.

The post Simek tar mer av verdiskapningen hjemme appeared first on Kystmagasinet.

– 2016 var et fantastisk år for norsk sjømateksport. Eksportverdien økte med 23 prosent og passerte for første gang 90 milliarder kroner. 67 prosent av eksporten, målt i verdi gikk til Europa. Norge er svært avhengig av det europeiske markedet, sier administrerende direktør Renate Larsen i Norges sjømatråd.

Norske sjømatprodusenter eksporterte sjømat til EU for 61,3 milliarder kroner. Det er en økning på 23 prosent fra 2015.

– Laksen står sterkt i Europa, men høy pris gjør at volumet til viktige markeder går ned. Vi forventer fortsatt prisvekst for laksen ut til konsument i flere europeiske land. Dette gjelder både for fersk naturell laks og for bearbeidede produkter som fryst og røykt laks. Med høyere priser i Europa vil trolig en større del av laksen gå til nye markeder i andre deler av verden. Eksportvolumet til Europa gikk ned med seks prosent i 2016. Til Asia var nedgangen en prosent, mens lakseeksporten til Nord-Amerika økte med to prosent i 2016, sier Larsen.

Rekord for laks og hvitfisk

Norge eksporterte en million tonn laks og ørret til en verdi av 65,3 milliarder kroner i 2016. Det er en nedgang i volum på 3,5 prosent, mens eksportverdien økte med 31 prosent eller 15,4 milliarder kroner fra 2015. Norge eksporterte hvitfisk for 13,8 milliarder kroner i 2016. Det er også rekord og en økning på 6 prosent, eller 821 millioner kroner. Volumet økte med 7 prosent.

Norge eksporterte 81 000 tonn klippfisk for 3,7 milliarder kroner i 2016. Det er en nedgang på 8 prosent i volum og 6,5 prosent i verdi. Eksporten av ferske hvitfiskprodukter økte med 7 prosent i volum og 14 prosent i verdi til totalt 3,2 milliarder kroner i 2016.

– Det bør være mulig å ta ut høyere pris for hvitfisken, på linje med laksen. For å komme dit må vi ha økt fokus på markedet og gjøre hvitfisken tilgjengelig i større deler av året. Det krever produktutvikling innenfor både fersk og fryst, sier Larsen.

Økning for makrell, sild og skalldyr

Norge eksporterte 309 000 tonn makrell for 4,1 milliarder kroner i 2016. Det er en nedgang i volum på 12 prosent, mens verdien økte med 6 prosent. Norge eksporterte 8 prosent mer sild i 2016, mens verdien økte med 28 prosent til 3,1 milliarder kroner. Norge eksporterte skalldyr for 1,9 milliard kroner i 2016. Det er en økning på 21 prosent fra 2015. Den sterke veksten skyldes i hovedsak økt eksport av kongekrabbe og snøkrabbe.

Våre viktigste eksportmarkeder

I 2016 eksporterte Norge sjømat til 146 land. Av disse er Polen det største enkeltmarkedet, og utgjør 9,7 milliarder kroner i 2016. Polen er et stadig viktigere konsummarked, men en betydelig andel av eksporten til Polen går til bearbeiding og videre distribusjon til det europeiske markedet.

-Stadig mer av den sjømaten vi produserer blir videreforedlet i andre land enn der den konsumeres. Her er Polen og Danmark to sentrale markeder. I 2016 var de største konsummarkedene for norsk sjømat Frankrike, Tyskland og Storbritannia, sier Larsen.

Frankrike er nå det nest største markedet for norsk sjømat, og et svært viktig konsummarked. Norge eksporterte sjømat for 7,9 milliarder kroner til Frankrike i 2016. Det er en økning på 1,7 milliarder kroner eller 27 prosent fra året før. Dette gjør også Frankrike til vårt nest største vekstmarked i 2016.

The post Fantastisk år for norsk sjømateksport appeared first on Kystmagasinet.

-Norsk hvitfisknæring hadde også i 2016 et godt år for tredje året på rad. Det var rekord i både førstehåndsverdien, på nær 11 milliarder kroner og for hvitfiskeksporten som endte på 13,8 milliarder kroner. Kvotene har holdt seg relativt stabile de siste tre årene, likevel ser vi at prisene har økt på de største produktene. Valutaeffekten har bidratt til rekordverdien, men i mindre grad enn i 2015. Verdiøkningen har vært størst for fryste og ferske produkter, mens konvensjonell næring har hatt et utfordrende år, sier Ingrid Kristine Pettersen, analytiker i Norges sjømatråd.

Nedgangen i klippfiskeksporten skyldes utfordringer i noen av våre viktigste klippfiskmarkeder, som her i Brasil. Foto: Edmund Mongstad.

Nedgang for klippfisk i 2016

Norge eksporterte 80 754 tonn klippfisk for 3,7 milliarder kroner i 2016. Målt i volum er det en reduksjon på 8 prosent, eller 6 746 tonn, og målt i verdi er det en nedgang på 260 millioner eller 6 prosent fra rekordåret 2015.

Norge eksporterte klippfisk av torsk for 2,3 milliarder kroner i 2016. Volumnedgangen var på 6 prosent, og med en prisøkning på 6 prosent forble verdien tilnærmet uendret fra 2015. Norge eksporterte klippfisk av sei for 1,1 milliarder kroner i 2016. Det er en nedgang på 17 prosent fra 2015.

Nedgangen i klippfiskeksporten skyldes utfordringer i noen av våre viktigste klippfiskmarkeder. I Brasil, spesielt for sei, er det utfordringer knyttet til markedsadgang og økt konkurranse fra andre tilbydere og arter. Lavere oljepriser har gjort det utfordrende i Angola, og konflikter og lav kjøpekraft er årsaken til reduksjon til de to Kongoene.

Det ble eksportert 25 167 tonn klippfisk til vårt viktigste klippfiskmarked Portugal til en verdi av 1,5 milliarder kroner i 2016. Det er en verdiøkning på 10 prosent fra 2015. Eksporten av saltfisk økte med 69 millioner kroner fra 2015 til nær 1,2 milliarder kroner i 2016. Portugal er fortsatt vårt viktigste markedet, også for saltfisk.

Utfordringer for tørrfisken

Norge eksporterte tørkede hvitfiskprodukter for 850 millioner kroner 2016. Det er en nedgang på 125 millioner eller 13 prosent fra 2015. Eksportverdien av produkter av hel tørrfisk var 683 millioner kroner i 2016, uendret fra 2015. Eksportverdien av tørkede filetprodukter var 19 millioner kroner i 2016. Det er en nedgang på 32 prosent fra 2015. Størst reduksjon ser vi for tørkede hoder og rygger som ble redusert med 119 millioner kroner, eller 47 prosent fra 2015.

– Hovedårsaken til verdireduksjonen for tørrfisk i 2016 var valutarestriksjoner og økte tollsatser på tørrfisk i det nest viktigste tørrfiskmarkedet vårt, Nigeria. Eksportverdien ble redusert med 180 millioner kroner eller 49 prosent fra 2015 til 2016, og både eksport av hel tørrfisk og tørkede hoder ble hardt rammet, sier Pettersen.

Til Norges viktigste tørrfiskmarked, Italia, økte eksportverdien med 51 millioner kroner eller 13 prosent fra 2015. Veksten skyldes i all hovedsak høyere priser, mens volumene var stabile.

Etterspørselen etter fersk fisk fra Norge øker. Foto: Terje Engø.

Eksportrekord på ferske produkter

Norge eksporterte ferske hvitfiskprodukter for 3,2 milliarder kroner i 2016. Det er en økning på 385 millioner kroner, eller 14 prosent fra 2015.

Eksporten av fersk sei økte med 6 364 tonn eller 62 prosent, til 16 698 tonn til en verdi av 258 millioner kroner. Det er en økning på 63 prosent fra 2015. Det meste av den ferske seien går til Danmark og en stadig større andel går til Polen for videreforedling og videreeksport.

Eksporten av ferske torskeprodukter økte med 209 millioner eller 11 prosent fra 2015 til 2016. Prisene økte samtidig med 10 prosent. Norge eksporterte ferske hyseprodukter for 405 millioner kroner i 2016. Det er en nedgang på 7 prosent fra 2015. Storbritannia var det viktigste hysemarkedet i 2016 og det er også der nedgangen var størst.

Økt volum for fryste produkter

Norge eksporterte fryste hvitfiskprodukter for 4,9 milliarder kroner i 2016. Det er en økning på 634 millioner kroner eller 15 prosent fra året før. Dette skyldes en volumoppgang på 26 539 tonn eller 16 prosent.

Norge eksporterte 86 976 tonn fryst torsk for 2,7 milliarder kroner i 2016. Det er en økning på 577 millioner kroner, eller 27 prosent fra 2015. Det var også en økning på over 50 prosent i eksporten av fryste hyseprodukter fra 2015 til 2016. Med en prisnedgang på 16 prosent ble det økning i eksportverdien på 27 prosent til vel 1 milliard kroner.

Etter en reduksjon i eksporten av fryste produkter til Kina i 2015, ser vi nå eksporten til Kina igjen tiltar. Norge eksporterte fryste hvitfiskprodukter til Kina for 1,6 milliarder kroner i 2016. Det er en økning på 316 millioner kroner, eller 25 prosent fra 2015.

Eksporten av fryste hvitfiskprodukter økte også til Litauen og Polen som, sammen med Kina, primært er videreforedlingsmarkeder. Volumøkning til Litauen og Polen var i 2016 på 4 420 tonn. Verdien av norsk eksport av fryste hvitfiskprodukter, primært torsk og hyse, til konsummarkedet Storbritannia økte med 12 prosent i 2016. Samtidig ser vi at eksporten til USA økte med 50 prosent i 2016, målt både i verdi og volum og endte på 285 millioner kroner.

The post Rekordår for hvitfisk for tredje året på rad appeared first on Kystmagasinet.

Norge eksporterte reker for 740 millioner kroner i 2016. Det er en nedgang på 4 prosent fra 2015. Norge eksporterte kongekrabber for 529 millioner kroner i 2016, en økning på 45 prosent fra året før. Det ble eksportert snøkrabber for 338 millioner kroner i 2016, en økning på 74 prosent fra 2015. Sverige var det største eksportmarkedet for skalldyr fra Norge i 2016, etterfulgt av Japan og Sør-Korea.

– Økt eksportverdi for skalldyr i 2016 er et resultat av økte fangster og høye priser i markedene for både kongekrabber og snøkrabber. Mens fangstene på reker økte noe i 2016 har prisene på norske rekeprodukter vært lavere enn året før, sier analytiker Kristin Lien i Norges sjømatråd.

Sverige største marked for reker

Sverige var i 2016 det største eksportmarkedet for reker fra Norge, med 387 millioner kroner. Det er en økning på 9 prosent fra 2015. Til Finland, som var det nest største markedet, gikk eksporten ned med 18 prosent til 110 millioner kroner. Storbritannia var vårt tredje største marked med en eksport på 97 millioner kroner i 2016. Det er en økning på 83 prosent fra 2015.

Sterk vekst for levende kongekrabber

Norge eksportere levende kongekrabber for 261 millioner i 2016. Det er en økning på 90 prosent fra 2015. Hovedmarkedet i 2016 var Sør- Korea som stod for 62 prosent av eksporten. USA og Canada var de nest største markedene. For fryst kongekrabbe har eksporten vokst med 18 prosent til 269 millioner kroner i 2016. Her var hovedmarkedet Japan. Endringen til oppstart av kvoteåret til 1. januar i stedet for fra september har resultert i en betydelig økning i verdien av kongekrabbeeksporten. Levende kongekrabber utgjorde i 2016 49 prosent av kongekrabbeeksporten. Det er en økning på 38 prosent fra 2015.

USA største marked for snøkrabber

Norge eksporterte 3 952 tonn fryste snøkrabber for 331 millioner kroner i 2016. Det er en verdiøkning på 80 prosent fra 2015. Gjennomsnittsprisen for fryste snøkrabber var i 2016 på 83,73 kroner, en økning fra 61,39 kroner i 2015. De største eksportmarkedene for snøkrabber i 2016 var USA og Japan.

The post Økt eksport av skalldyr i 2016 appeared first on Kystmagasinet.

Norge eksporterte makrell for 4,1 milliarder kroner i 2016. Det er en økning på 6 prosent fra 2015. Det ble eksportert sild for 3,1 milliarder kroner i 2016, en økning på 22 prosent fra 2015. Japan var det viktigste eksportmarkedet for pelagisk fisk i 2016, etterfulgt av Kina og Nederland.

– Økt eksportverdi for pelagisk fisk i 2016 er et resultat av høye priser i markedene for både sild og makrell. Dette kommer som følge av relativt lave kvoter, samtidig som vi ser god etterspørsel i våre hovedmarkeder, sier analytiker Kristin Lien i Norges sjømatråd. De kvalitetsbevisste markedene i Japan og Korea tar en stor andel av den norske makrellen, mens en større andel av silden går som filet til Tyskland, Polen og Hviterussland.

Japan største mottakerland for makrell

Japan var i 2016 det største mottakerlandet for makrell fra Norge, med en direkteeksport på 950 millioner kroner. Det er en økning på 32 prosent fra 2015. Til Kina, som er et viktig bearbeidingsmarked for makrell til Japan, økte eksporten med 26 prosent til 654 millioner kroner. Sør-Korea er det tredje største markedet for makrell og her økte eksporten med 68 prosent til 565 millioner kroner.

Norge eksporterte 302 000 tonn fryst makrell i 2016. Det er en nedgang på 12 prosent fra 2015. Gjennomsnittsprisen på fryst hel makrell var 12,90 kroner i 2016. Det er en økning på 22 prosent fra 2015.

Polen største eksportmarked for sild

Polen var det største markedet for norsk sild i 2016. Norge eksporterte sild for 596 millioner kroner til Polen i 2016, en økning på 108 prosent fra 2015. Nest største eksportmarked for sild var Tyskland med en verdi på 528 millioner kroner. Det er en økning på 52 prosent. Tredje største eksportmarked for sild i 2016 var Ukraina, med en verdi på 314 millioner kroner. Det er en økning på 45 prosent fra 2015.

Norge eksporterte 100 000 tonn fryst hel sild og 96 000 tonn fryste sildefiletprodukter i 2016. Av den totale eksportverdien av sild i 2016, utgjorde fryste sildefiletprodukter 52 prosent. Denne andelen har aldri vært høyere enn i 2016. Gjennomsnittsprisen på fryst hel sild var i 2016 på 9,66 kroner. Det er en økning på 11 prosent fra året før. For fryste sildefiletprodukter var gjennomsnittsprisen i 2016 på 16,75 kroner. Det er en økning på 23 prosent fra 2015.

The post Økt eksport av pelagisk fisk appeared first on Kystmagasinet.

Rett før jul inngikk Hydra Pipe og Kleven konsernet en ny forlenget rammeavtale, som gjør Hydra Pipe til verft-konsernets hovedleverandør innen rør, koblinger, slanger, klammer, ventiler, etc, for høytrykk- og lavtrykkssystemer. Kleven valgte å videreføre sitt tette samarbeid med Hydra Pipe som har vært konsernet sin faste leverandør siden 2011. Rammeavtalen gjelder for de neste to årene, og administrerende direktør Morten Hatledal i Hydra Pipe er veldig glad for avtalen, som sikrer Hydra Pipes posisjon i markedet.

Kleven konsernet har stor interesse i å bruke norske lokale underleverandører med høy kompetanse og stor servicegrad, dette viser hvor viktige det er at vi fremdeles har norskeide lokale firmaer som kan konkurrere med de store internasjonale aktører, sier Morten Hatledal til Metal Supply.

Hydra Pipe, som har hovedkontor i Ålesund (med avdelinger på Lillestrøm, Trondheim og Bergen), er blant annet medlem av den maritime klynge på Sunnmøre (Blue Maritime Cluster) og Maritimt Forum.

– Rammeavtalen med Kleven Gruppen viser at slikt samarbeid faktisk fungerer, sier Hatledal, som ser fram til et fortsatt godt samarbeid med verfts konsernet.

Hydra Pipe utvikler og leverer rør, koblinger, slanger, klammer, ventiler etc, for høytrykk og lavtrykk. Hydra Pipe As har som hovedfokus å tilby kundene innovative og besparende løsninger, installasjons kostnader for norske bedrifter er høye og da er besparende metoder veldig viktig for våre kunder. Bedriften forhandler blant annet de kjente innovative rørkoplingssystemene PYPLOK® og Victaulic®

The post Hydra Pipe forlenger samarbeidet med Kleven Konsernet appeared first on Kystmagasinet.

– Til tross for lavere eksportvolum har økte priser bidratt til at verdien av laksen aldri har vært større. Rekordåret skyldes hovedsakelig en sterk etterspørsel etter norsk laks både i nærmarkedene i EU, i Asia og USA, sier analytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

40 prosent høyere enn 2015

Gjennomsnittlig eksportpris for fersk, hel laks var 60,11 kroner per kilo i 2016. Det er 17,26 kroner eller 40 prosent høyere enn i 2015, som da også var rekord. Gjennomsnittlig eksportpris for fersk, hel laks har i løpet av 2016 variert mellom 54,34 kroner per kilo i september, som den laveste og 69,36 kroner i desember som det høyeste. Gjennomsnittlig eksportpris i desember var for øvrig den høyeste snittprisen som er registrert for en enkeltmåned.

Kraftig økning av verdien til EU

Norge eksporterte 749 000 tonn laks til EU i 2016 til en verdi av 45,3 milliarder kroner. Det er reduksjon på 5,5 prosent eller 43 000 tonn målt i volum og en økning på 29 prosent målt i verdi sammenlignet med 2015. Omtrent 76 prosent av all norsk lakseeksport, målt i produktvekt, gikk til EU i 2016. De største markedene for norsk laks i 2016 var Polen og Frankrike. Målt i volum var det største vekstmarkedet i EU, Hellas, med en økning på 2 261 tonn. Mens den største nedgangen var til Spania på 7 544 tonn eller 12 prosent.

Økt eksport til USA

Norge eksporterte 39 774 tonn laks for 3,4 milliarder kroner til USA i 2016. Det er en økning i volum på 2 262 tonn, eller 6 prosent og en økning i verdi på 36 prosent eller 888 millioner kroner fra 2015. Volumveksten er hovedsakelig drevet av en økning i eksporten av fersk filet. Målt i volum har eksporten av fersk filet økt med 43 prosent fra 2015. Eksporten av norsk laks til USA har fått drahjelp av en fordelaktig valutakurs.

Stabilt volum til Asia

Norge eksporterte laks til Asia for 10,5 milliarder kroner i 2016. Det er en økning på 39 prosent fra året før. Målt i produktvekt var eksporten til Asia omtrent uendret. Største kjøpere av norsk laks i Asia, målt i volum, var Japan, Vietnam og Sør-Korea.

Ørreteksporten økte kraftig

Norge eksporterte 68 227 tonn ørret for 3,9 milliarder kroner i 2016. Det er en økning på 29 prosent, eller 15 400 tonn og 69 prosent, eller 1,6 milliarder kroner fra 2015. Eksportprisen for fersk hel ørret, økte med 16,14 kroner per kilo, eller 41 prosent til 55,31 kroner per kilo i 2016 fra 2015.

Eksporten av ørret har tidligere vært sterkt avhengig av enkeltmarkeder, men har i løpet av 2016 funnet veien til flere markeder. I 2013 kjøpte Russland 46 prosent av den norske ørreten, mens i 2016 utgjorde det største enkeltmarkedet, Hviterussland bare 13 prosent av den totale eksporten. Dette gjør den norske eksporten av ørret mer robust mot svingninger i etterspørsel og adgang til enkeltmarkeder. Mens tilførselen av ørret til Øst-Europa reduseres, ser vi en eksportøkning til omtrent alle andre markeder. De to største vekstmarkedene for ørret i 2016, målt i volum var USA og Japan. Volumveksten til EU var 38 prosent, veksten til Asia var på 51 prosent og veksten til USA på 91 prosent.

The post Laks- og ørreteksporten tredoblet på 8 år appeared first on Kystmagasinet.

Skipperen har fått en bro mange vil misunne han, mens maskinisten kan glede seg over maskinrom det knapt finnes maken til på et fiskefartøy.

Nye Antares er designet av Skipsteknisk AS fra Ålesund i tett samarbeid med rederiet, Antares Fishing Company Ltd fra Whalsay, som er en liten øy med 1.400 innbyggere som ligger på østsiden av Shetland, litt nord for hovedstaden Lerwick. Rederiet består av syv fiskere, som har jobbet sammen i en årrekke og som nå har fått overlevert sin tredje Antares. Den første (og nå også den siste) ble overlevert av Simek AS i Flekkefjord i 1978, mens nummer to ble bygget av et annet verft i samme by.

Antares er et flott og godt utstyrt fartøy som har sin hjemmehav på Whalsay på Shetland. Foto: Simek.

I dokk for siste finish

Kystmagasinet entret rekken til Antares noen timer før dåpen, 1. desember, mens fartøyet fortsatt lå ved utrustningskaien ved Simek. I enkelte områder var det fortsatt stor aktivitet, men det meste handlet nå om vasking og rydding før inntoget av gjester fra Shetland og Norge. Overleveringsdagen er ikke synonym med dåpsdagen, fordi skipet skulle seile til Kristiansand samme kveld. Der ville de gå i dokk for å skjære bort noen midlertidige stålkonstruksjoner som var satt på i forbindelse med sjøsetting. 6. desember er formell overleveringsdato og dagen da nye Antares ville sette kursen mot hjemmehavnen på Whalsay.

Skipet, som har en prislapp på mellom 250 og 300 millioner, er imidlertid bygget og overlevert i henhold til kontrakt, og på rekordtid, bare 1,5 år. I artikkelen lenger bak om Simek kan du lese hvordan byggeprosessen har foregått. Det er mange norske leverandører involvert i nye Antares, fra Karmøy Winch som har levert kraner og dekksutstyr, MMC som har levert RSW og vakuumsystem til Brunvoll som har levert to thrustere, en akter på 960 kW og en i baugen på 1.300 kW. Av andre norske leverandører finner vi blant annet Harding, Sperre med flere.

Fra venstre gudmor Irene Irvine, direktør ved Simek Øyvind Iversen, og gudmors ektefelle, Laurence Irvine Skipper, som er skipper og en av eierne. Sistnevnte hadde for øvrig 17 barnebarn til stede under dåpen, flydd over for anledningen sammen med andre gjester fra Shetland, 104 i alt. Foto: Oskar Nilsen Osmundsen, Simek.

Satset på kjente løsninger

Antares er en pelagisk tråler som vil ha et mannskap på 10-12 personer, men som har lugarplass for 16. Det finnes ikke fabrikk om bord, og all fisken vil bli pumpet rett i RSW-tanker med nedkjølt vann for at fisken skal holde topp kvalitet og derav vil oppnå høyest mulig pris. Det er 12 slike tanker om bord med et totalt volum på 2.400 kubikk. Rederne har satset topp kvalitet og på kjente løsninger/utstyr, og det finnes ingen revolusjonerende på denne fronten om bord, uten at fartøyet lider under dette faktum.

Dette maskinrommet må være en drøm for en hver maskinist. Hovedmotoren består av en Wärtsilä på hele 6.600 kW. Foto: Edmund Mongstad.

Hovedmotoren består av en Wärtsilä på 6.600 KW, som er nesten 9.000 hk, så det skorter ikke på krefter verken under tråling eller når man ønsker å komme raskt i land for levering av fangst. Toppfarten er oppgitt til rundt 17 knop. Antares har ingen hybrid eller «boost» funksjon, men er utstyrt med en «take me home» løsning hvor det er mulig å kjøre skipet ved hjelp av hjelpemotorer og akselgenerator. Den 75,40 x 15 meter store pelagiske tråleren har to hjelpemotorer plassert ved siden av hovedmotoren pluss et havneaggregat som er plassert under bakken. Alle tre er av merket Caterpillar.

Antares har en stor og godt utstyrt bro. Foto: Edmund Mongstad.

Har to sonarer

Jeg har vandret høyt og lavt i nye Antares, og det første som slo meg under gjennomgangen sammen med Gunnar Nordbø fra Simek, er romsligheten som det innvendige i fartøyet bærer preg av. Det gjelder i alle områder, fra baug til akter. Utstyr og løsninger virker usedvanlig godt organisert og lett tilgjengelige for håndtering og service. Den enorme broen er svært godt utstyrt, blant annet med to store sonarer. Her finnes også to kontrollstasjoner ute i hver side av styrehuset for manøvrering til kai eller i andre situasjoner der det er nødvendig for skipperen å se hva som foregår ved skutesiden. Disse stasjonene er begge utstyrt med kartplottere.

Messen er lys og trivelig med komfortabelt møblement ogs stuerten har fått en flott arbeidsplass. Foto: Edmund Mongstad.

Elektronikken om bord er for øvrig levert av et selskap fra Shetland, H. Williamson, mens Flekkefjord Elektro har stått for det elektriske. Men vi er inne på dette feltet kan det også nevnes at Austevoll Elektro har levert tavlene. Og når vi snakker om god plass, gjelder det også tråldekket og andre arbeidsområder. Det eneste stedet der mannskapet risikerer å få litt nedbør på seg, er under arbeid akter når trålen settes og skal om bord igjen. Men skipet har høyt fribord, så de er i alle fall godt beskyttet mot vind.

Fordekket.

Ryddig og romslig maskinrom

Maskinrommet er verdt å nevne særskilt. For jeg kan ikke huske å ha vært i et mer ryddig og romslig rom i denne kategorien noen gang. Her ser du ikke mange rør eller ventiler, og det meste er skjult under dørkplater i aluminium. Det er Simek selv som har stått for design og romløsning, som ellers rundt om i fartøyet. For en maskinist må dette være et flott område å drive ettersyn og service i. De gjelder for øvrig også de andre tekniske områdene i Antares.

Vi kan til slutt nevnte at mannskapet om bord i Antares vil ha det ganske komfortabelt også på fritiden. Her kan de se film eller TV i to separate oppholdsrom i behagelige skinnsalonger. Messen rett ved siden av er stor og utstyrt med runde bord og stoler i skinn. Her er det også en stor seksjon for buffet, kaffemaskin og annet utstyr for bespisning.

Ulike utstyrsområder i fartøyet, fra baug til akter. Foto: Edmund Mongstad.

Også byssen er preget av god plass, og i akterkant av denne har stuerten tørrlager, tre store frysebokser og to kjølerom for oppbevaring av mat. Når provianten leveres, kan den settes rett utenfor tørrproviantrommet slik at tunge løft og bæring er reduseres til et minimum. Alle lugarer er godt utstyr med TV og tuner for ulike kanaler, wifi, eget bad og i noen tilfeller egne sovekabiner.

The post Godt utstyrt tråler overlevert fra Simek appeared first on Kystmagasinet.

Av dette sto norske fiskere for 9,1 milliarder, opp fra 7,8 milliarder året før. Både totalt og for norske fiskere er dette nye toppnoteringer. Den samlede omsetningen i Norges Råfisklags distrikt endte i 2016 på 11,5 milliarder kroner – 11.538 millioner kroner. Dette er en oppgang på 1.806 millioner eller 19 % fra 9.732 millioner kroner i 2015. Fangst fra norske og utenlandske fiskefartøy utgjorde henholdsvis 9.066 og 2.472 millioner kroner, økninger på henholdsvis 17 % og 26 % fra 2015.

Tredje beste år i 1999

Sammenlignes omsetningen i 2016 mot tidligere år, så står verdien seg enten det måles i løpende kroner eller om det korrigeres for inflasjon. Forrige topp både i løpende kroner og inflasjonskorrigert var 2015 med 9.732 millioner (løpende) og 10.212 millioner (inflasjonskorrigert). Det tredje beste året var 1999 med 6.560 millioner (løpende) og 9.407 millioner (inflasjonskorrigert).

Over 1 million tonn fangst tre år på rad

Det ble omsatt til sammen 1.123.000 tonn (rund vekt) fangst gjennom Norges Råfisklag i 2016. Dette er ny toppnotering og tredje år på rad i Råfisklagets historie med samlet fangst på over 1 million tonn. Omsetningen var 1.058.000 tonn i 2014 og 1.036.000 tonn i 2015 (rund vekt).

Torsk utgjør nesten 60 prosent av samlet verdi

Totalt fra norske og utenlandske fiskefartøy ble det i 2016 omsatt 481.000 tonn torsk (rund vekt) til verdi 6.788 millioner kroner. Dette er en økning på 2 % i kvantum og 20 % i verdi fra 2015. Torsk utgjør 43 % av samlet kvantum og 59 % av samlet verdi i 2016. Ordnet etter verdi av den samlede omsetningen i Råfisklaget i 2016 følger deretter artene hyse (10 %), sei (7 %), reker (6 %), snøkrabbe (5 %), blåkveite (4 %) og kongekrabbe (3 %).

Stor verdioppgang for snøkrabbe og kongekrabbe

Totalt fra norske og utenlandske fiskefartøy ble det i 2016 omsatt 17.450 tonn snøkrabbe til verdi 533 millioner kroner. Dette er en økning på hele 87 % i kvantum og 118 % i verdi fra 2015. Status for kongekrabbe er 2.640 tonn omsatt til verdi 332 millioner kroner i 2016. Dette er en økning på 21 % i kvantum og 78 % i verdi fra 2015.

The post Over 1,1 millioner tonn fangst til 11,5 milliarder kroner i verdi appeared first on Kystmagasinet.

I desember 2016 signerte Grieg Seafood Finnmark i Alta kontrakt med det islandske firmaet Skaginn 3X for kjøp av SUB-CHILLING™ systemet. De blir dermed det første oppdrettsselskapet i Norge som implementerer systemet på sitt lakseslakteri. Tilsvarende system har vært i bruk hos Arnarlax på Island siden 2015.

SUB-CHILLING™ er ny teknikk som gir produsenten mulighet til å kjøle råvaren raskt ned til lave temperaturer uten å fryse fisken. Målet er hurtig nedkjøling rett etter slakting og at kjernetemperaturen i råvaren blir ned mot -1,5°C ved pakking.

SUB-CHILLING™ systemet.

Fordelen med hurtig nedkjøling og SUB-CHILLING™ er at holdbarheten økes med 5-7 dager og kjølingen flyttes i kjøttet på fisken, noe som betyr at «fisken kjøler seg selv» og det er mulig å lagre og transportere fisken uten is. Dette gir reduserte kostnader ved transport, økte muligheter for nye og fjerne markeder, samt økt forsyningssikkerhet og mer bærekraft.

-Vi i Grieg Seafood Finnmark ønsker å være pionerer innen teknologi og vår nyeste investering SUB-CHILLING™ passer godt i vårt mål som selskap, nemlig å tilby våre kunder best mulig kvalitet, samtidig som vi minimerer vår påvirkning på miljøet ved transport av varene, sier Stine Torheim – fabrikksjef på slakteriet.

-Vi har forventninger om at systemet skal bidra til å holde en jevn produksjon og god kvalitet hele året, også når sjøtemperaturene svinger med årstidene, sier Stine Torheim (bildet).

I tillegg til fordelene med systemet og kvaliteten på varene, mener Stine at systemet kan bidra til å stabilisere produksjonen og åpne muligheter for nye markeder.

-Vi har forventninger om at systemet skal bidra til å holde en jevn produksjon og god kvalitet hele året, også når sjøtemperaturene svinger med årstidene. Med ny kjøleteknikk og langt bedre holdbarhet, sikrer vi god kvalitet til markeder langt borte og som har lang transporttid for levering, sier Stine Torheim. Det planlegges å ta systemet i bruk allerede i april 2017.

-«Vi gleder oss til å ta systemet i bruk og ser frem til å sende vår første SUB-CHILLING™-laks ut i markedet. Ønsket er også å kunne redusere bruken av is betraktelig ved allerede ved oppstart og håper at vi kan selge varen helt uten is i framtiden når markedet er modent for SUB-CHILLING™-laks, sier Stine.

The post Revolusjonerende kjølesystem for laks appeared first on Kystmagasinet.

Selv om de får noen forespørsler om levering av elektronikkpakker til yrkesfartøy, er det minimalt med oppdrag og installasjoner i denne sektoren.

-Det krever andre sertifiseringer, men vi har levert stereopakke til en yrkesbåt lengre nord. Det er service og installasjon vi lever av og tjener penger på. Markedet for elektronikk er presset på pris og det er ingen store marginer på salg av utstyr. Dessuten er det få kunder som kjøper store el-pakker over nett, forteller salgsansvarlig Leif Henrik Bryn-Petersen.

CT Marine Thoresen er lokalisert i et maritimt miljø i Leangbukta, Asker.

Bredt utvalg

Bedriften har egen nettbutikk og utsalg ved hovedkontoret i Leangsbukta, Asker, og forhandler et bredt utvalg av store maritime merker som Garmin, Raymarine, Simrad, Lawrence og B&G, som både passer for yrkes- og fritidsbåter.

-Det kommer hele tiden nyheter, og det er veldig mye likt fra de ulike produsentene, med noen små forskjeller. Blant annet innen ekkolodd har det skjedd mye etter at Gamin lanserte sitt CHIRP-system. Vi selger også en del fastmonterte VHF-utstyr, mens de håndholdte blir mer som et supplement. De er en sikkerhet på sjøen, men utfordringene er at de brukes for lite og gir derimot en falsk trygghet. Mange tester de en gang ved kontroll av båten på vårparten, for deretter å slå den av og ikke bruke den mer resten av sesongen, sier Bryn-Petersen. Han legger til at de ikke monterer store navigasjonspakker på båter uten VHF.

Fusion-stereopakke er beregnet for fritids- og yrkesbåter.

Seriøs aktør

-Vi ser potensialet i markedet, men sesongen er kort, fra mars til fellesferien. På høsten og utover vinteren er det betydelig roligere tider. Men det er et stort marked og vi har nok å gjøre, både med oppgraderinger og sette sammen pakker og installasjon, forteller han og legger til at det viktigste er god kontakt med kunden.

-Vi er opptatt av å være en seriøs og ordentlig aktør i markedet. Mange bruker mye penger på båt, da må vi være profesjonell når vi leverer pakker innen navigasjon, stereo og kommunikasjon, sier han avslutningsvis. Thoresen var i 2010 den første i landet med fagbrev innen skipselektronikk til fritidsbåter. Etter noen år for seg selv startet opp CT Marine Thoresen i 2014, og i januar sist år åpnet han nettbutikk samtidig som salgsavdelingen ble utvidet til tre ansatte. Det maritime miljøet i Asker er stort med mange båtforhandlere, utstillinger, motorverksted og marina, og bedriften er sentralt lokalisert og tett på kundene. Kundekretsen til CT Marine strekker seg likevel fra svenskegrensa til Vestfold.

The post Fokus på fritidsbåter appeared first on Kystmagasinet.

Sonaren som har benevnelsen SN90 kan monteres med fast svinger eller på et heisbart bunnutstyr. Siste fartøy som fikk denne installert var FT Ramoen, som ble levert fra verftet i høst, og som nå er på vei ut i fiske. Sonaren har 256 stråler i en flat svinger. Den sender ut et vanlig sonarbilde med opp til 160 grader swat, og 70 grader til. Samtidig kan den sende ut et styrbart vertikal snitt. I tillegg til dette er det tre individuelle inspeksjonsstråler på seks grader, som man kan styre i enhver retning for å få enda mer detaljert informasjon. Alle disse sendes ut samtidig, noe som tilsier at ping-takten på systemet er meget høyt, selv om det er mange «view» som skal oppdateres.

Eksempel på skjermbilde med trål etter lysing utenfor Oregon, USA.

Dette er mulig fordi SN90 har en såkalt komposittsvinger, som gjør at den kan sende på en rekke forskjellige frekvenser samtidig. For SN90 er frekvens spekteret 70-120kHz. Det vil si at hver «view» vil sende på forskjellig frekvens og således ikke forstyrre hverandre. En annen fordel med kompositt, som sender på flere frekvenser samtidig, er at den da kan sende ut i såkalt CHIRP. CHRIP er et sweep av frekvenser som gjør at oppløsningen blir meget bra på lang rekkevidde.

På SN90 kan CHIRP, eller båndbredden, stilles til den frekvensen man ønsker innenfor spekteret 70-120kHz. Dette betyr også at man for eksempel har tre forskjellige frekvenser på inspeksjonsstrålene, en kan være 70kHz, en kan være 100kHz og en kan være 120kHz, noe som kan være til stor nytte når man ser etter forskjellige fiskeslag eller tråler nær bunn.

Nye Ramoen har den nye høyoppløselige sonaren fra Simrad. Her et bilde fra skipets broløsning og rekken med monitorer som skipperen har foran seg. Foto: Edmund Mongstad.

Den nye sonaren, SN90, er fullt stabilisert for roll/pitch ved hjelp av en MRU, og vil ha stabile stråler i all slags vær. Svingeren kan monteres fast i kjølen eller på et heisbart bunnutstyr på 1, 1,6 eller 2,1 meter. Det jobbes kontinuerlig med nye funksjoner og nytte områder for SN90. Produktet er relativt nytt og Simrad jobber med å samle inn data fra brukere for å optimalisere produktet for fiskeri.

-Vi ser for oss at dette også kan bli et ideelt produkt for navigasjon i trangere farvann til for eksempel cruise-, explorer- eller yacht-markedet. Andre funksjoner, «views» og presentasjon av bildet blir da nødvendig, og som vi forventer å ha klart til prototype testing tredje kvartal neste år, kan salg og markedsdirektør hos Simrad, Mads Dahl, opplyse.

The post Ny sonar-teknologi fra Simrad appeared first on Kystmagasinet.

–  Dette er en gledens dag! Dette blir flaggskipet i Norges internasjonale bistandsarbeid, og viderefører en stolt tradisjon ved Havforskningsinstituttet. Våre forskere har gjennom et langvarig faglig og sosialt engasjement bidratt sterkt til at kystnasjoner – spesielt i det sørlige Afrika – har økt sin kunnskap om bærekraftig forvaltning av egne ressurser. Denne nye Dr. Fridtjof Nansen styrker våre bidrag og samarbeidet med de nasjonale partene ytterligere, noe som er svært positivt, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne.

Dr. Fridtjof Nansen skal døpes i Oslo 24. mars. Det er Norad som eier fartøyet, men det skal drives av Havforskningsinstituttet, som også er ansvarlig for de vitenskapelige undersøkelsene og opplæring av kolleger i utviklingsland. FAO (FNs matvareorganisasjon) har et koordinerende ansvar for bruken av fartøyet i utviklingssamarbeid.

Om bord i dette nybygget er det mye moderne teknologi og topp utstyr. 

Havforskningsinstituttet har hatt ansvar for byggingen av det topp moderne forskningsfartøyet. Fartøyet er utstyrt med det mest moderne av teknologi og utstyr og blir en utmerket plattform for utvikling og styrking vår kunnskap om havet generelt. Data vi høster i bistandsprosjektene tilhører våre samarbeidsland og det setter dem i stand til å forvalte sine marine ressurser på en bærekraftig måte.

– Dette fartøyet kommer verden til å ha stor nytte av, slår havforskningsdirektøren fast.

Selv om det står Bergen i hekken på den nye Dr. Fridtjof Nansen, er det havområdene rundt Afrika og i sørøst-Asia som blir arbeidsområdet i framtida. I 2017 kommer den til å kartlegge fiskebestander fra Marokko til Sør-Afrika. Neste år står Asia for tur. Myanmar blir etter alt å dømme et sentralt samarbeidsland for Norge i den nye satsingen Fisk for utvikling.

The post Topp moderne forskningsfartøy til bistandsarbeid appeared first on Kystmagasinet.

Dette gjelder verdensdelene Europa og Afrika samt Midt-Østen, og utnevnelsen skjedde på METS utstillingen i Amsterdam i midten av november. Etter en meget tett utvalgsprosess mellom flere distributører, ble det til slutt ProNav AS som ble valgt ut for fremragende distribusjon av FUSION’ maritime produkter i Norge.

-Denne prisen har ikke til hensikt å hedre kun de med størst omsetningsvekst, men vi må også innrømme at 2016 var et meget godt år for oss i Norge, kommenterte Chris Baird, daglig leder i FUSION Entertainment. Med FUSION EMEA Distributor of the Year Award ønsker vi å feire dem som klarer å videreformidle vår mentalitet i alle aspekter av denne bransjen, slik som enestående teknisk kompetanse, fremragende kundestøtte og logistikk.

-Vi er virkelig glad for å se at vår arbeidsinnsats i 2016 blir belønnet på en slik måte, sier John M Hestnes, daglig leder i ProNav AS. Etterspørselen etter maritime radio- og musikkanlegg øker hvert år, og med FUSION kan vi være sikker på at kunden får en positiv opplevelse. Når vi fra tid til annen opplever utfordringer kan vi være trygge på at FUSION står klar og hjelper oss med det vi måtte ha behov for. Både ProNav og FUSION har kunden som førsteprioritet, hvilket har vært noe av årsaken til vår suksess i 2016.

-FUSION og ProNav har hatt gode forretnings-forbindelser i flere år, og som distributør har de gjort en fremragende jobb for oss, år etter år», konkluderer Baird. »Dette året i særdeleshet har ProNav vært tvunget til å håndtere industrispesifikke utfordringer, slik som nedleggelsen av AM/FM nettet i Norge. De har jobbet sammen med oss og klart å gjøre dette til noe positivt, noe som både har styrket våre forretninger i Skandinavia, og sikret god service til nye og eksisterende kunder.

The post FUSION utnevner ProNav AS til «Årets distributør» appeared first on Kystmagasinet.