Allerede i 2002 og 2003 forsket Møreforskning på bruk av elektroniske gradersystemer om bord i fiskefartøyer. Datainnsamling ble gjort om bord på linebåten Leinebris. En grader som registrerte vekt og art ble koblet mot en PC hvor fangsten løpende ble logget mot tid og sted. Ifølge Møreforskning indikerte resultatene at automatisert datainnsamling som dette ville gi betydelige datamengder som kan benyttes til optimalisering av aktivitet.

Fiskebåter til akustiske tokt

I 2012 brukte Havforskningsinstituttet for første gang fire fiskerfartøyer i referanseflåten til å utføre akustiske tokt for å få et mål på bestanden av NVG-sild. Christina E, Havdrøn, Nybo og Brennholm var utstyrt med ekkolodd av god nok kvalitet til å tilfredsstille forskernes krav til akustisk informasjon. Det er lite til hinder for at moderne norske fiskefartøyer kontinuerlig samler akustisk informasjon. De fleste fartøyer er utstyrt med sonarer som ikke nødvendigvis er forskerne sitt førstevalg, men som så absolutt gir adekvat informasjon.

Etter som stadig bedre programvare utvikles vil fiskefartøyer kunne levere informasjon løpende via satellitt til havforskning og forvaltning. Informasjon fra sonarer og gradere vil kunne leveres sammen med annen informasjon om temperatur, strøm, luftrykk, og vind. Kunnskap om størrelse og artssammensetning sammenholdt med akustisk informasjon vil kunne gi informasjon om både fiskebestandene sin størrelse og ikke minst fiskens vandring.

Danske forskere analyserte over 13.000 timer med videoopptak fra danske fartøyer, deriblant fra tråleren Tobis. I USA utvikles det dataprogrammer som skal analysere videoopptak av fangst som tas om bord i linebåter.

Vil gi bedre datagrunnlag

De siste årene har det vært mindre konflikt mellom fiskere og forskere med hensyn til bestandsestimater. Det skyldes både mer kunnskap, økt tillit mellom forskere og fiskere, ikke minst siden fiskerne er mer involvert i innsamling av informasjon. Men fortsatt strides fiskere og forskere, ofte basert på ulik oppfatning av bestandene sine størrelser, vandringer og utbredelse.

Et akustisk tokt med et forskningsfartøy gir verdifull informasjon. Men suppleres dette med informasjon fra et stort antall fiskefartøyer, vil den økte datamengden gjøre den mer korrekt. Dessuten vil løpende fangster kombinert med akustisk informasjon gi et enda bedre bilde av bestandene enn ren akustisk informasjon.

Automatisk analyse av video

Dette er bare ett eksempel på hvordan elektronisk informasjon fra fiskefartøyer kan bli en integrert del av fiskeriforskingen. I USA finnes det linefartøyer som er utstyrt med videokameraer som samler informasjon om all fisk som fiskes. Software analyserer informasjon fra video som tas av linen når den hales. Programvare, som bestemmer art og størrelse på fisken som vises på videoen, er under uttesting.

Utfordringene er mange da en rekke fiskeslag er svært like. Fordelen med et slikt system er ikke bare at informasjon kan leveres løpende til forskere og myndigheter, men også at behovet for å ha observatører om bord i fiskefartøyer reduseres. I tillegg vil kunnskap om hva som kommer om bord redusere faren for at bifangst blir dumpet.

Kontinuerlig overvåkning

I flere EU land har fiskefartøyer blitt tildelt ekstra kvoter mot at de tillater kontinuerlig overvåkning av fangst som kommer om bord, og over hva som dumpes. Siden det er enklere å overvåke en line som hales enn en trål, har trålere fått installert flere kameraer som overvåker ulike deler av fartøyet. Foreløpig brukes informasjonen primært til å forhindre ulovlig dumping av bifangst. Fartøyene skal vare på all fangst, også undermåls fisk som tidligere ble dumpet. 

I praksis kan store deler av fiskeflåten fungere som en automatisk referanseflåte, som i sanntid rapporterer fangstmengde, størrelse, art, temperatur, strøm, akustiske data og mye mer.

Analyserte 14.000 timer opptak

Allerede i 2009 avsluttet det danske forskningsinstituttet DTU-Aqua er prosjekt hvor det ble det installert videoovervåkning på seks danske fiskefartøyer. 81 prosent av de innsamlede opptakene, tilsvarende 13.935 timer, ble analysert. Prosjektet viste ifølge prosjektleder ved DTU Aqua, Jørgen Dalskov, at teknikken fungerte. Kvaliteten på opptakene var gode, og data fra kameraer og sensorer på GPS hydraulikk og vinsjer gjorde det mulig å fastslå med stor nøyaktighet hvor og når fangsten ble tatt, samt hvor mye fisk som ble dumpet.

I dette forsøket ble informasjon lagret om bord på 500 GB harddisker. Disse skiftet DTU Aqua ut hver gang et fartøy var i havn. Dette er en tungvint og kostbar måte å gjøre dette på. Med bruk av satellitteknologi kan i prinsippet informasjonen overføres til land i sanntid. Fortsatt er det relativt dyrt å bruke satellitt. Derfor vil nok det enkleste være å overføre slike store mengder informasjon via internett når fartøyene ligger i havn.

Økonomi begrenser mulighetene

Grensene for hva forskerne kan få av informasjon er få begrensninger utover det økonomiske. Det koster å utvikle programvare for innsamling, overføring og analyse av informasjonen. Men utviklingen av dette er allerede i full gang. Det viktigste fremover blir sannsynligvis å få til et samarbeid mellom elektronikkprodusenter, myndigheter, forskere og fiskere for å få til felles løsninger som gjør dette enkelt. De ulike aktører sine datasystemer må kunne kommunisere med hverandre.

Forskerne henter allerede mye informasjon ved hjelp av videokameraer. Mye av dette kan fiskerne gjøre, og informasjon kan overføres automatisk.

Kan «hele flåten» bli referanseflåte?

Havforskningsinstituttet slet med å rekruttere fartøyer til den havgående referanseflåten da de ville ha tak i flere fartøyer i 2014. To båter som var en del av referanseflåten, autolinebåten Carisma Viking og industritråleren Herøyfjord, er nylig solgt til utlandet. Havforskningsinstituttet har nå lyst ut anbudskonkurranse for å få tak i erstatningsfartøyer. Disse vil med gjeldende ordning bli kompensert med 100.000 kroner per år, samt tusen kroner per døgn de lever informasjon fra fiskeriet. I tillegg får de ekstra betalt for prøvetaking og registrering av informasjon på data.

Etter som utvikling av elektroniske hjelpemidler gjør dette arbeidet enklere, og om Norge ønsker å beholde sin posisjon som et foregangsland innen fiskeriforvaltning, er det et spørsmål om tid før mye av det arbeidet referanseflåten i dag utfører, blir en oppgave for alle fiskefartøyer for at de i det hele tatt skal kunne fiske. I andre land pålegges fiskefartøyer å installere ulike former for elektronisk overvåkning, eller betale for å ha observatører om bord. Det siste er en dyr løsning.

Har allerede mye informasjon

Myndighetene sitter allerede på store mengder data innsamlet fra blant annet AIS. I Danmark ble slike data nylig brukt til å avsløre belgiske bomtrålere som fisket ulovlig på Det Gule rev. Etter at Greenpeace anklaget bomtrålerne for å fiske i et sårbart havområde underlaget spesiell beskyttelse, har danske myndigheter fastslått at dette stemmer, etter å ha gått gjennom AIS-data.

Elektronisk informasjon fra AIS er det ikke bare myndighetene som har interesse av. Greenpeace gjør omfattende bruk av AIS for blant annet å spore utenlandske trålere som fisker ulovlig utenfor Afrika. Sertifiseringsordninger som MSC og Friends of Sea vil ikke ha noen verdi om det ikke kan verifiseres gjennom digital sporing at fisk som leveres virkelig er fisket fra en sertifisert bestand.

I dag henter myndigheter inn noe informasjon, forskere sitter på ulike nes langs kysten og skaffer seg annen informasjon, mens organisasjonene som sertifiserer at fangst kommer fra et bærekraftig fiske i stor grad er avhengig av at fiskefartøyer følger reglene. De kan selvsagt spore fartøyene, og de kan få sporet fangstene sin opprinnelse, men det er myndighetene som overvåker at fisket foregår i henhold til reglene, og organisasjonene må stole på at disse gir korrekt informasjon.

Tungvint informasjonsflyt

I London sitter NEAFC (North East Atlantic Fisheries Commission) og mottar informasjon om alle fangster som fiskes I Nordøst Atlanteren. Fartøyer som leverer fangst i et tredjeland, for eksempel en dansk tråler som leverer i Norge, må rapportere direkte til NEAFC, i tillegg til danske og norske myndigheter. Mye av informasjonen kunne blitt produsert mer eller mindre automatisk og levert til alle som skulle ha denne, om de rette digitale løsninger var på plass. I dag må mye av informasjon skrives inn på laptop, nettbrett eller pc og sendes manuelt til NEAFC og til norske myndigheter.

Nå må fiskefartøyene først opprette brukerkonto hos NEAFC via deres nettside. Registreringen av selve fangsten som skal leveres i utlandet skjer først etter at fartøyet er registrert med generell informasjon. Er fartøyet registrert lagres denne informasjonen til neste gang en fangst skal registreres.

En samordning av teknologi mellom myndigheter og forvaltningsorganer som NEAFC, koordinert med forskerne sine behov, ville både forenkle arbeidet for fiskere, øke graden av kontroll og sporbarhet, og ikke minst gi forskerne tilgang til et hav av systematisert informasjon.

NEAFC, det internasjonale havforskningsrådet ICES, fiskeridirektoratet og forskningsmiljøene er bare eksempler på mange som vil ha stor nytte av tilgang på den informasjon som fiskefartøyene i teorien kan levere. Sannsynligvis kan mye av informasjonen også være av interesse for meteorologer, kartvesen, redningstjeneste og flere andre grupper.

En utfordring til utstyrleverandørene

Utfordringen ligger hos utstyrsleverandørene. Fiskerne har behov for enkle løsninger som ikke skaper store mengder merarbeid. De er fiskere, ikke dataingeniører. Myndigheter og forvaltningsorganisasjoner trenger rask og korrekt oversikt over hva som blir fisket og hvor fisket foregår. Kystmagasinet har tidligere skrevet om en fisker som ble bøtelagt da data fra båtens PC ikke ble levert korrekt på grunn av en brannmur skapt av et anti-virusprogram. Hadde det vært utviklet programvare for å overvåke AIS-informasjon fra fiskefartøyer, ville det vært lett å oppdage at et fartøy fisket uten å rapportere korrekt. En melding ville så kunne bli sendt automatisk for å sjekke om det var feil.

Tiden er forbi da det snakkes i kodespråk på VHF-radio for å skjule hvor en fisker. Fiskerne vokter hverandre på AIS, og det er vanskelig å skjule om en får fisk. En trålskipper kan se på sporet til en annen båt om denne får godt med fisk ved å avlese hvor lange trålhalene er. Nå arbeidere forskere flere steder i verden med å utvikle dataprogrammer som skal overvåke rapportering av fangst, månefaser, strøm, vanntemperatur og meteorologiske forhold som sammenholdes med historisk informasjon. Dette vil, etter som datagrunnlaget bedres, kunne bli et stadig bedre redskap for å kunne fiske på korrekt sted til korrekt tid. I fremtiden vil dataprogrammer stå for mye av den vurdering av vær og vind – og hvor fisken er å få.

I for eksempel fisket etter hestemakrell er det mange ukjente faktorer som avgjør når fisken er samlet og lett tilgjengelig. Effektivt fiske, med minst mulig seilingstid for å finne fisken, gir gevinst både i form av mindre utslipp av drivhusgass og bedre økonomi.

Bedre innsamling av digital informasjon om bord i fiskefartøyer og automatisk utveksling av denne mot myndigheter og forskere vil gi bedre forvaltning av fiskebestander, redusere ulovligheter og effektivisere fisket. Det er en vinn-vinn situasjon for alle parter.

The post Elektronikk kan gjøre fiskeren til fremtidens forsker appeared first on Kystmagasinet.

The Port of Thyborøn is now harvesting the fruit of recent years’ strategic resolutions, major investments and persistent efforts. Once again, the Port of Thyborøn reports record-breaking revenue from fisheries, bulk cargo and sea transport in 2016.

Negligible industrial fisheries quotas on sand eel created uncertainty in the early months of 2016. Fortunately, the local industrial fishing fleet is adept and compensated for the lack of sand eel by landing other species, e.g. sprats and Norway pout, during the year. Aided by good prices, the industrial fishermen succeeded in landing only 12% less than the cargo value achieved in record year 2015. In particular, fishing vessel owners’ willingness to purchase modern tackle from maritime service companies on the Port of Thyborøn has helped to boost catches of other species of fish.

The fisheries auction succeeded in selling the same volume of fish for human consumption as in the record year 2015. Another very positive development is Danske Fiskeauktioner’s higher prices – and therefore higher fish cargo value. Both increased by just over 10% during the year due to the high quality of the fish landed and efficiency of the auction house’s sales and logistics system. In the early months of 2016, the refurbishment of a number of local consumer fish vessels, and some with plaice washing machines, was delayed. This meant of course that catch capacity increased during the year. Volumes of fish at auction gradually increased, resulting in record-breaking revenue by the end of the year.

Transit fishing took the biggest leap upwards, growing by an impressive 105% compared to 2015. Dutch and Belgian vessels in particular started up earlier in the year and ended later than normal. The Port of Thyborøn is pleased and proud to note that so many vessels now choose Thyborøn as their favourite transit port for landing cargoes of fish for their native markets. Thyborøn has become a favourite port in other respects. More foreign vessels are beginning to build storage facilities here (for fishing gear, etc.).

The total value of fish cargo landed via the Port of Thyborøn in 2016 was DKK 910 million – another record-breaking achievement! Our goal is now to pass the DKK 1 billion kroner, which we can only achieve if we remain an attractive fisheries port with the best facilities, the best companies on the port and a growing local fishing fleet.

Where bulk cargo is concerned, by the end of the year we had handled 1.5 million tons of cargo in and out of the port. This figure is a full 88% above the 2015 level, which was itself an excellent year. General economic recovery means that the Danish construction industry is busy. This is reflected in raw materials extraction, which doubled to 1.3 million tons of gravel. Most other cargoes, such as biomass, crushed aggregate and gas oil, remained at status quo. Meanwhile, we saw renewed growth in fish waste traffic for the mink feed industry.

Increased bulk cargo activity is also evident from the increasing number of calls at the port, and growing income derived from them and ancillary services, such as sales of electricity and water, etc. In April 2016, Thyborøn Shipyard commissioned its new floating dock, which also made a positive contribution to the number of vessels calling at the port. Moreover, new port area lessees have arrived, prompted by the prospect of maritime service work as subsuppliers to the floating dock.

September saw the official opening of the Port of Thyborøn’s new cargo handling/offshore quay, Limfjordskaj II, already warmly welcomed by the users of various heavy goods activities. Shortly after, in October, we witnessed the first occasion on which four freight vessels were concomitantly berthed and engaged in loading/unloading operations on Limfjordskai I and Limfjordskaj II.

We expect to see further positive progress in all business areas on the Port of Thyborøn in 2017. The prospects for quotas of fish for human consumption seem good and advance signals from the industrial sector are also fairly positive. Within bulk handling, new cargo types are emerging. They come, not least, from the offshore sector. The jacket foundations for the Nissum Bredning offshore wind farm project will be shipped to and the project’s wind turbines from the new heavy goods quay. We regularly receive fresh enquiries about port area leases and we hope to introduce new players within fisheries and cargo during 2017.

Facts about the port

The Port of Thyborøn is an independent municipal port owned by Lemvig Municipality

The Port of Thyborøn has a total area of 900,000 m² at its disposal

The Port of Thyborøn has about 5.5 km of quays

Water depth in basins and quays: up to 9 metres

Total bulk cargo revenue in 2016: 1,516,000 ton

Total fish cargo volume in 2016: 246,000 ton

Total value of fish cargo landed in 2016: DKK 910 million.

The post Record year for the Port of Thyborøn appeared first on Kystmagasinet.

De siste årene har markedet for maritimt utstyr mot kystflåten og ringnot- og lineflåten tatt seg opp. Mye skyldes selvfølgelig mer stabilt fiske og bedre økonomi i flåteleddene, men også at innovative løsninger for fiskeleting og navigasjon som er kommet på markedet, gjør at flere investerer i moderne utstyr.

TimeZero Navigator er siste software-nytt innen navigasjon og kart. Bedre funksjoner og innstillinger har gjort dette programmet enklere å bruke.

Holder seg oppdatert

-Kundene våre er vant å være på sjøen og vet hva slags utstyr de skal ha. De snakker og holder seg orientert om hva som rører seg i markedet. De har lyst på godt og nytt utstyr, og ser fordelene med å ha nytt og moderne fiskeleteutstyr, forteller serviceingeniør Birger Silden hos Måløy Radioforretning.

Han trekker spesielt frem lineflåten som har investert i mye nytt fiskeleteutstyr de siste årene, og som ser verdien av å ha topp moderne utstyr ombord. Men også blant yngre fiskere i kystflåten er det en større interesse for nyere og mer moderne utstyr som kan hjelpe dem til å fiske bedre og mer effektivt. Som for eksempel ekkolodd og sonarer som viser hardhet, bedre konturer og detaljer av bunnen, og størrelsesfordeling, men også fangstsensorer med innebygd kamera som måler mengde og dybde.

-Spesielt er presentasjon av data viktig. Med bedre og flere sensorer får man et mer detaljert og klarere bilde der man nærmest fysisk kan se trålen eller nota i en animert versjon. Det gjør det lettere for en skipper å forstå hvordan bruket oppfører seg og posisjonere seg etter.

Serviceingeniør Birger Silden kan glede seg over at Måløy Radioforretning har et solid fotfeste i den maritime bransjen.

Totalpakke

Måløy-bedriften har solid og bred kompetanse og erfaring i utrustning av fartøy, og har vært på oppdrag i Polen og Tyrkia for å utruste norske fiskefartøy. Blant annet gjelder det autolinebåten MS Frøyanes til Ervik Havfiske, som ble bygd i 2011, og den pelagiske tråleren MS M. Ytterstad til Ytterstad Fiskeriselskap AS i 2014. Referanselisten er betydelig lengre. Ved slike store oppdrag leveres en totalpakke med navigasjons-, kommunikasjons- og fiskeletingsutstyr, sonarer, ekkolodd, gyrokompass, kartprogram og fiskeplotter, samt diverse kamera, data, tv- og stereopakke.

-Kvalitet og systemservice gjør oss konkurransedyktig på totalpakker. Vi setter opp systemene og får alt til å snakke sammen slik kunden ønsker det. Når en båt leveres skal alt være i tipp topp stand og kunden være fornøyd. På dette området ligger vi foran utlandet, med levering av komplekse system og løsninger for både fiskebåter, brønnbåter og lastefartøy, forteller han. Silden innrømmer at denne type oppdrag krever mye erfaring. Men også feilsøking i systemene og utstyr er en del av jobben, og det krever topp kompetente folk.

God beliggenhet

Bedriftens aktivitet har gjennom de siste tiårene bygd seg opp rundt den store ringnot- og lineflåten som har hatt tilhold i regionen. At man i tillegg har et par av landets største pelagiske mottaksanlegg i Måløy, er heller ikke noe drawback. Spesielt før makrellsesongen starter på høsten har Måløy Radioforretning og flere av servicebedriftene i regionen noen hektiske uker foran seg.

-De vet vi har erfaring med slike oppdrag og kommer tidligere på høsten for å få montert kartmaskin eller ekkolodd. Men mange av oppdragene blir til på grunn av at vi ligger sentralt til for fartøyene som kommer til Måløy, og er såkalte hasteoppdrag, kan han fortelle.

Birger Silden viser frem fartøyer i ulike bruksområder som de har levert utstyr til.

Tettere samarbeid

Samtidig har de merket den økende interessen utenfra for maritime tjenester som regionen kan tilby. Måløy Radioforretning er en av bedriftene i næringsklyngen Måløy Maritime Group (MMG), som har vært med fra starten. De ser viktigheten med et slikt klyngesamarbeid.

-Vi har alltid hatt et tett samarbeid med verftene og Ulvesund Elektro. Men gjennom MMG har vi fått et mer formalisert samarbeid, der vi er blitt flinkere til å utnytte hverandre og det samarbeidet som allerede er i den maritime næringen i området. Vi er vant med å ta i et tak, og det er gjengs for alle bedriftene i MMG. Dette er styrken bak hele MMG, sier Silden. Han legger til at fordelen med et slikt samarbeid er at de kommer i kontakt med reder og skipper på et tidlig stadium i prosessen med å planlegge type utstyr og montering.

-Vi vet hva slags utstyr som er i markedet, tenker på detaljer og hva som skal betjenes fra broa. Det kreves enormt med kompetanse på båtene for å lære å bruke alt elektronisk utstyr om bord. Derfor tar vi oss tid til gjennomgang av utstyret med kundene. Det krever også at vi må sette oss inn i mye nytt utstyr som kommer på markedet, og få opplæring på spesielle felt. Vi skal kunne litt om veldig mye forskjellig typer utstyr.

Endret fokus

I over 75 år har Måløy Radioforretning utviklet seg til å bli et av landets ledende selskap innen maritim elektronikk og telekommunikasjon. Silden forteller at selskapet har endret fokus i løpet av de siste 20-30 årene, til i hovedsak å serve fiskeflåten, fra kystsjarker til større linebåter og snurpere, som for eksempel MS Frøyanes, MS Torbas og MS M.Ytterstad. De har også levert elektronikkpakker til brønnbåter, lastefartøy og servicebåter. Selv om bedriften kun har åtte ansatte; fem ute i felt og tre i butikk og administrasjon i Måløy sentrum, har de en solid årlig omsetning. Toppåret var 2014 med 39,5 millioner kroner i omsetning.

-2014 var et meget hektisk år for oss, med mange oppdrag i forbindelse med nybygg. Å bygge båt er en enorm investering, og at vi er profesjonelle og leverer topp moderne utstyr er en betryggende faktor for redere. Jo flere usikkerheter som kommer inn i bildet, jo flere skjær i sjøen blir det underveis. Vi har dyktige folk i alle ledd, har fokus på service og skal være konkurransedyktig i markedet. Vårt mål er både å konsentrere oss om nybygg og ta hånd om våre eksisterende kunder. Det er mange krevende kunder ute i markedet, og vi må levere det de forlanger. Når de setter pris på den jobben vi gjør, kommer de tilbake, avslutter Silden.

The post Servet fiskeflåten i over 75 år appeared first on Kystmagasinet.

For tredje år på rad setter Norge nye rekorder i fiskeeksport. I fjor lå det fisk på middagsbordene i nesten 150 land, til en verdi av over 91,6 milliarder kroner. Selv om eksporten av laks og ørret utgjør den største andelen, vokser også betydningen av villfisken. Åtte prosent økning i eksporten bare det siste året forteller om enorme muligheter i dette markedet.

Aldri tidligere er det gjennom Norges Råfisklag omsatt fangst til høyere samlet verdi enn i 2016. De offisielle tallene viser at omsetningen mellom fiskere og fiskekjøpere endte på hele 11,5 milliarder kroner, opp fra forrige topp på 9,7 milliarder i 2015. Av dette sto norske fiskere for 9,1 milliarder, opp fra 7,8 milliarder året før. Både totalt og for norske fiskere er dette nye toppnoteringer.

Økte priser på produktene hjelper. Stabile kvoter og god tilgang på ressursen hjelper. Bedring i EU-landenes økonomi etter finanskrisen hjelper.  Alt dette bidrar selvsagt til vekst. Men det finnes en annen, og minst like viktig, forklaring på suksesshistorien.

Nasjonalt eierskap

Moderniseringen, veksten og ikke minst fremtidstroen på norsk fisk skyldes langsiktige og stabile rammevilkår utarbeidet av myndigheter og næringen i fellesskap. De sikrer at alle aktørene får en del av kaka, og ikke minst at store deler av verdiene tilfaller norske kystsamfunn over hele landet, med ringvirkninger langt opp i dalfører uten sjølukt og fiskebåter. Stabile, forutsigbare rammevilkår har gitt næringen rom til å utvikle seg. Den moderne forvaltningen av vår evig fornybare villfiskressurs er en suksess. Det samme er høstingen av den.

Fiskesalgsloven og Deltakerloven er fundamentet og bærebjelkene for næringen. Deltakerloven sikrer at aktive norske fiskere eier fartøyene, i kombinasjon med industrieide båter. Denne eierskapsmodellen har sikret oss gründere langs hele norskekysten.

Fiskesalgslagsloven, selve organiseringen av førstehåndsomsetningen, og minsteprissystemet, bidrar til god forvaltning av ressursen og stabilitet og forutsigbarhet for aktørene i ei næring hvor mye annet svinger, fra værforhold og bestandsanslag til etterspørsel og markedsadgang. Den stabiliteten som er sikret gjennom lovverket og organiseringen av omsetningen gjør det mulig for fiskeflåten håndtere all annen risiko. Det er også industrien tjent med, fordi det gir mer stabil råstofftilgang.

Vellykket dynamisk minstepris

Et stabilt rammeverk gjør det også mulig å teste ut nye, innovative løsninger. Siden 3. oktober i fjor har partene selv testet ut en såkalt dynamisk minstepris. I det nye systemet blir ny minstepris beregnet hver 14. dag, for 2 uker av gangen. Beregningen tar utgangspunkt i oppnådde gjennomsnittspriser for fersk og fryst torsk, samt utviklingen i eksportpriser for torskeprodukter.

Dette forsøket er en historisk milepæl og så langt svært vellykket. Partene er enige om å videreføre ordningen gjennom vintersesongen. Samme ordning er også gjennomført for kongekrabben og i tillegg er man enige om å forsøke å etablere en modell med dynamisk minstepris for sei. Det blir meget spennende å følge utviklingen videre!

Innovativ og kapitalkrevende

Produktutvikling og modernisering av fisket er to viktige kriterier for hvorfor Norge har lykkes med å eksportere fisk til praktisk talt hele verden. Nye fiskeprodukter skapes og utvikles for øke markedsandeler og for vinne nye markeder. Fiskerne moderniserer flåten og gjør store investeringer for å effektivisere fisket. Disse to faktorene er begge viktige dersom vi fortsatt skal øke eksportverdien av villfisk.

Innovasjon er kapitalkrevende, og helt avgjørende om vi i fremtiden også skal være ledende på eksport av sjømat. Et hvileskjær, eller svekkede rammevilkår, vil fortere enn vi aner føre til at andre land spiser av våre markedsandeler.

Går for femdobling

Fiskesalgsloven og minsteprissystemet har også sikret oss en kostnadseffektiv omsetning av norsk fisk. Det er ikke mer enn tre år siden den nye Fiskesalgslagsloven trådte i kraft. Det ble til etter omfattende politiske prosesser mellom næring og myndighet, og best av alt; den fungerer etter hensikten.

Havets ressurser vil etter alt å dømme bli en enda viktigere eksportnæring for Norge i årene fremover. De siste ti årene har norsk sjømatnæring opparbeidet seg solid kunnskap og erfaring om eksport av norsk mat. Sammen med myndighetene retter vi nå fokus mot økt markedsadgang som en viktig faktor for å vokse videre.

Vårt nyttårsønske til politiske myndigheter er en videreføring de stabile og langsiktige rammevilkår vi sammen over tid har utarbeidet, i stedet for eksperimentelle løsninger og omkamper som kan sette norsk fiskerinæring flere tiår tilbake i tid. Får vi beholde roen rundt næringen og rammevilkårene er vi et viktig steg på veien til å nå fiskeriminister Per Sandbergs mål om en femdobling av eksportverdien innen 2050.

The post Et nyttårsønske fra fiskerinæringen appeared first on Kystmagasinet.

Denne bedriften har en stor del av sine oppdrag innen maritim sektor. Det gjelder å kunne være tilgjengelig 24/7 for å serve fiskefartøy som er inne for å losse ved anleggene, og for å bunkre proviant og drivstoff. Faglig leder Geir Saltkjel forteller at de må være på pletten hele døgnet for å gjøre vedlikehold på fartøyene som kommer inn. Det kan være alt fra ganske store jobber til mindre oppdrag mens fartøyene ligger ved kai. Ofte er det knapt med tid, og servicearbeidet må gjøres raskt og effektivt.

Totalleverandør

Måløy-bedriften er det som kalles en totalleverandør av elektrotekniske systemer til fiskeflåten. Det innebærer at de ved er med gjennom hele prosessen fra design og prosjektering til bygging og montering av hovedtavler og generatorsystemer om bord i fartøy, samt service og installasjon av maritim elektronikk og automatisering av styresystemer i maskiner, fabrikker, styring og stabilisering av skip og en rekke andre typer elektriske løsninger.

Typiske oppdrag de gjør i forbindelse med nybygg, er kabling og kobling av systemer, som blant annet til fremdriftssystem og truster. Kort sagt – det meste som dreier seg om maritim elektronikk har disse karene greie på.

Lokalene til bedriften ligger i Deknepollen, like utenfor Måløy, og ble bygd i 1995. I 2006 ble de utvidet til 1000 m2.

Mye arbeid på båt

Saltkjel innrømmer det er mye arbeid som skal gjøres på en båt, og en god del forberedelser og planarbeid som skal gjøres i forkant. Det gjelder ikke bare for nybygg innen fiskeflåten, men også for mindre passasjer- og servicebåter. De har et tett samarbeid med Måløy Verft AS, som bygger denne type båter og katamaraner, som brukes innen offshore og vindmølleparker.

-Det er mye tungt teknisk utstyr som skal monteres til å være i katamaraner, noe som gjør det veldig krevende med tanke på logistikk. Det kreves også tegning og design i verdensklasse for å få det til. Videre gjør vi også prosjektering og design av ballastsystem om bord i fartøy, og korrigerer skadesituasjon med tanke på krengning og ballast, sier han.

Elektromarked

Historien til selskapet strekker seg tilbake til 1981 da det ble etablert av Jan Saltkjel. I 1995 bygde de egne lokaler i Deknepollen utenfor Måløy, som i 2006 ble utvidet til 1000 m2.  Ulvesund Elektro kjøpte opp konkursboet til båtverftet West Products i 1989, som produserte hurtige skyssbåter, ambulanse- og passasjerbåter, og omdøpte verftet til Westcraft AS. I 1995 solgte de denne bedriften videre til ei investorgruppe i Måløy. Men etter noen års drift ble båtbyggeriet slått konkurs.

Siden tidlig på 2000-tallet har bedriften konsentrert seg kun om elektromarkedet. Fra tegning og prosjektering, installasjoner og elektroteknisk løsninger til elektrisk vedlikehold, både for bolig, industri og fartøy. Et annet område som har gitt dem økende oppdragsmengde, både innenlands og i utlandet for norske redere og verft, er byggeinspeksjon på elektronikk.

Hovedtavlen som bedriften har prosjektert og montert ombord i MS Torbas er den største jobben de hittil har gjort.

Flere jenter til bransjen

-Vi har en bra stab i sving, med 24 ansatte. Dessuten har vi et maritimt lager med det meste av utstyr og kjente merkevarer lett tilgjengelig, sier han. Han forteller at de har god tilgang på fagfolk og lærlinger.

-Det har vært god søkermasse til elektrolinjen ved Eid videregående skole i Nordfjord, som har vært flinke og aktive når det gjelder å rekruttere elever til elektrolinjen. Det virker å være en veldig populær utdanning, noe også antall lærekontrakter viser, forteller han.

Av i alt 180 lærekontrakter totalt i fylket, er 55 av disse innen elektro, elektrisk automatisering, telekommunikasjon og data. Saltkjel legger til at de har fire lærlinger i systemet, som har en læretid på 2,5 år innen maritim elektronikk, noe som er viktig for å kunne rekruttere til videre jobb i bedriften etter læretiden.

-Intensjon vår med å ta inn lærlinger er med tanke på videre jobb hos oss. Vi ser etter personer som har lokal forankring her i området, og som vi tror vi kan beholde etter at de har tatt fagbrev. Utfordringen er at mange velger å ta høyere utdanning i Bergen eller Ålesund etterpå. Men en trend viser at de kommer tilbake etter utdanningen, sier han.

Et lite paradoks er at guttene er i stort flertall, både elektrolinjen og i bransjen, og han oppfordrer flere jenter å søke seg på elektronikk.

-Det er stort sett gutter som velger elektronikk, men jenter kan gjøre jobben like bra. Det er ingen ting som tilsier noe annet.

Prosjektering av hovedtavlen til MS Torbas ble gjort på land.

Profilert område

El-bedriften har et langt og tett samarbeid med verftene i Måløy-regionen, og er medlem av Måløy Maritime Group.

-Vi har hatt god kontakt og samarbeid med bedriftene i MMG i alle år. Måløy er blitt et profilert område for fiskeflåten og flere kommer hit for å få utført oppdrag og service. Vi har bred kompetanse og et vidt spekter av bedrifter som kan hjelpe redere og båter som kommer hit. Jeg føler vi har blitt bedre knyttet sammen, og derav klar over hva hver enkelt av oss driver med. Det er naturlig å bruke hverandre, og vi er avhengig av verftene ettersom de fleste jobbene går via dem. Samtidig må de støtte seg til det vi driver med for å ta på seg flere jobboppdrag ute i markedene, sier Saltkjel.

Han legger til at de er et mindre firma med begrenset ressurser for markedsføring ute på messer og stands, slik at gevinsten med å være tilknyttet næringsklyngen er at medlemsbedriftene er flinke til å bruke hverandre. Uansett hvor fartøyene og rederne henvender seg får de den hjelpen de trenger.

Største oppdrag

Referanselisten til bedriften er både lang og imponerende. Samtlige nybyggprosjekt de siste fem-seks årene ved Stadyard (fra 2012), tidligere Lyng AS og Blaalid verft, har bedriften vært involvert i. Fra MS Ringbas (kystnot, 34 m), MS Ståløy (kystnot, 45 m), MS Meløyfjord og MS Voldnes (kystnot, 34 m), MS Haugfjord (tankfartøy for fiskeavfall), MS Fanøyvåg (garnbåt, 27 m) og MS Torbas (kombinert snurper/tråler, 70 m).

Sistnevnte MS Torbas fikk Ulvesund elektro i oppdrag å designe, prosjektere og bygge hovedtavlen ombord. Dette er til nå den største hovedtavlen gjort av firmaet. Bedriften fikk også i oppdrag å installere en AEM akselgenerator på 230 kW, som leverer strøm til skipets forbruk, og som skal benyttes til å drive fartøyet på dieselelektrisk drift på 1500 kW og tre generatorer, to på 936 kW og en på 650 kW. Det gjør driften av fartøyet både økonomisk og miljøvennlig.

Maritimt lager med det meste av utstyr og kjente merkevarer er lett tilgjengelig i bedriftens lokaler.

Fakta Ulvesund Elektro AS

Eiere Geir Saltkjel (34 %), Vidar Saltkjel (34 %), Jan Ove Saltkjel (16 %), Sidsel Saltkjel (16 %). Omsetning i 2015 på 22,9 millioner kroner. Antall ansatte: 26 Utfører blant annet prosjektering, service og installasjon av maritim elektro for skipsfart og fritidsbåter, samt totalleverandør og installasjon til verft og rederier. Utfører også elektrodesign, klassedesign og byggeinspeksjon for verft og rederier.

The post Ulvesund Elektro – på pletten døgnet rundt appeared first on Kystmagasinet.

Mange krabbefiskere er nå i direkte harnisk over at kvotene ble kuttet med 15 prosent sammenlignet med i fjor. I fjor ble det, ifølge avisen The Journal, tatt i snitt 32 krabber per teine, mens det i år ble tatt hele 37,4 krabber. Til og med på slutten av fisket rapportere fartøyer om fangster på opptil 60 – 70 krabber per teine.

The post Amerikanske krabbefiskere i harnisk appeared first on Kystmagasinet.

Regjeringen har etter flere høringsrunder nå vedtatt det som er omtalt som det nye vekstsystemet for havbruksnæringen. Ystmark sier at det som nå er lagt på bordet er noe justert i riktig retning, men i hovedsak i tråd med det opprinnelige forslaget som Sjømat Norges medlemsbedrifter har avvist.

– Det ligger an til noe mer fleksibilitet enn opprinnelig, og det er positivt at Hardangerfjordforskriften oppheves. Ikke minst er det bra at man faser inn den nye ordningen på en skånsom måte ved at det ikke blir redusert produksjon i noen områder før i 2019. Det gir regjeringen tid til å områ seg hvis den nye forvaltningsmodellen slår urimelig ut, sier Ystmark.

Sjømat Norge skulle ønsket at myndighetene tok seg enda bedre tid når man først skal gjennomføre de største endringene i havbruksforvaltningen på lang tid. Ideelt sett burde man startet prosessen på en annen måte – først utviklet målesystemene og deretter utformet rammene for forvaltningen.

– Vi tar til etterretning at myndighetene har valgt å gjøre det motsatt, sier Ystmark. Han legger til at han forventer at regelverket ikke er hugget i stein, men at regjeringen vil være åpen for å gjøre justeringer etterhvert som man sluttfører arbeidet med å utvikle trafikklysmålingen og høster erfaringer fra ordningen.

– Vi ønsker derfor en tett dialog med både departementet, de politiske og de faglige miljøene i tiden fremover og gjøre vårt for å påvirke sluttresultatet, sier Ystmark. Næringen tar miljøutfordringene på høyeste alvor for å dempe fotavtrykkene av matproduksjonen. På dette feltet settes det inn milliardinvesteringer årlig, mesteparten for å sikre kontroll med lave lusenivåer.

The post – Fortsatt mye uavklart om ny havbruksforvaltning appeared first on Kystmagasinet.

De fleste større supermarkeder i landet tilbyr nemlig kundene å dele opp bacalaoen når de kjøper hele sider. Mens vi gjerne skjærer torsken i skiver og slipper de rett i gryta, er det viktig for portugisere å bruke de ulike stykkene av en klippfisk på korrekt måte. På bildet vises en plakat fra supermarkedkjeden Continente. Der anbefales det åtte måter å tilberede ulike deler av klippfisken.

The post Torsk skal stykkes korrekt appeared first on Kystmagasinet.

Gelatinen, som minner om gele i konsistens, er ikke giftig. Hensikten var å få reker til å se ferskere ut enn de var, samt øke vekten. Ett kilogram med reker økte i vekt til 1,15-1,2 kilo, ifølge en vietnamesisk TV-stasjon som filmet det som foregikk. Selskapet har store supermarkedkjeder som Woolworths og Coles som kunder.

The post Sprøytet cellulose inn in i rekehoder appeared first on Kystmagasinet.

Den teknologiske utviklingen på oppdrettsanleggene er i rask utvikling i Norge og globalt. Fartøyene som brukes på anleggene er imidlertid i ferd med å bli akterutseilte. Næringsklyngen NCE Maritime CleanTech har sammen med designbyrået Storm fått 610 000 kroner til å utvikle morgendagens oppdrettsbåter.

– Ved bruk av designmetodikk skal vi utvikle nye fartøyskonsepter som møter bransjens forventinger. Nye båter må blant annet tilfredsstille moderne krav til energieffektivitet, nullutslipp, logistikk og sikkerhet. Vi vil gå tverrfaglig til verks, med tung fagkunnskap innen blant annet teknologi og fiskehelse, sier daglig leder Hege Økland i NCE Maritime CleanTech.

Fra offshore til akvakultur

I 2012 la regjeringen frem en analyse som beregner potensiell omsetningsverdi i biomarin industri til 550 milliarder kroner innen 2050. I offshoresektoren har Kongsberg Maritime i lang tid bygget opp kompetanse på kompliserte maritime operasjoner under krevende arbeidsforhold. Nå ønsker de å løfte sin teknologiplattform inn i en helt ny næring: akvakultur.

– Akvakulturnæringen står overfor radikale endringer, og vi ønsker å være en aktiv bidragsyter i denne prosessen. Vi skal nå i gang med en designdrevet innovasjonsprosess for å tilpasse løsninger og tjenester til aktuelle problemstillinger innenfor akvakultur, og da spesielt oppdrett i mer væreksponerte områder. Noen av områdene vi ser på er økt fiskevelferd og bedre samspill mellom mennesker og teknologi, forteller Thor Hukkelås, forsknings- og utviklingsdirektør for akvakultur i Kongsberg Maritime. Prosjektet skal gjennomføres med designbyrået Halogen.

Vil hjelpe laksehjelper

På to år har antall rognkjeks i norske merder mer enn tidoblet seg, til fem millioner individer. Den lille fisken kan spise store mengder lakselus, men er selv sårbar for infeksjoner. Dermed er det viktig å håndtere den riktig.

– Rognkjeksen suger seg gjerne fast i karveggen, noe som gjør den viktige rengjøringen av karet vanskeligere. Derfor ønsker vi å utvikle en rengjøringsmetode som er mer skånsom for rognkjeksen – samtidig som selve vaskejobben også blir mer effektiv, sier driftsleder Odd Arne Kjørsvik i Tjeldbergodden Rensefisk. Selskapet i Kjørsvikbugen har sammen med Morefish fått 300 000 kroner til å gjennomføre prosjektet.

Gir 7,5 millioner til idéutvikling

Dette er åttende gang det deles ut midler gjennom Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP). 7,5 millioner kroner går til å støtte den kritiske idéutviklingsfasen i 16 norske innovasjonsprosjekter. Pengene skal brukes til å prøve ut helt nye innovasjonsverktøy som bygger på systematiske brukerstudier og designmetodikk.

Ifølge Anne E. Bull, rådgiver ved Norsk design- og arkitektursenter (DOGA), gir årets utvalgte prosjekter et godt øyeblikksbilde av det som skjer på innovasjonssiden i norsk næringsliv akkurat nå.

– Målet er å øke konkurransekraften i norsk næringsliv gjennom å utvikle nye produkter, tjenester, prosesser eller organisasjonsformer. I år har vi valgt ut en rekke spennende prosjekter innen blant annet bærekraft, velferdsteknologi, forretningsutvikling og havbruk, sier hun.

DIP-programmet finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og ledes av DOGA i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Siden 2009 er det blitt delt ut om lag 56 millioner kroner til 134 prosjekter.

The post 1,6 millioner til innovasjon i oppdrettsnæringen appeared first on Kystmagasinet.

The post Tilfreds med anbefaling fra næringskomite appeared first on Kystmagasinet.

Nå har en del thailandske entreprenører fått blod på tann. Store deler av Thailand har et klima som tillater produksjon av krepsen. Problemet er at det er få steder med vannressurser som vil gjøre det mulig med omfattende produksjon. Men i løpet av få måneder har prisen på krepseyngel på cirka 15 mm lengde, økt fra snaut to norske kroner til over fem kroner per stykk. Det har medført klondykestemning hvor bønder i store deler av Nordøst-Thailand har kjøpt yngel og nå skal produsere yngel for salg.

Prisene på yngel av Louisiana Crawfish går til himmels og mange thailandske bønder satser nå på å bli rike på å selge krepseyngel.

I Thailand er det flere introduserte arter i ferskvann. Nil-tilapia, en søramerikansk pirajaart, og eplesnegler er blant disse. Spørsmålet er nå hvor lenge det går før krepseboblen sprekker, prisene stuper, og tusener av rømte kreps sørger for nok en pest.

The post Krepseklondyke appeared first on Kystmagasinet.

Fartøyet som senere forliste, ble kapret i mars 2012. Det var et mannskap på 29 om bord i fiskebåten. En døde under kapringen av båten, mens to av mannskapet senere døde av sykdom under fangskapet.

Ifølge piratlederen Bile Hussein ble det betalt 1,5 millioner dollar i løsepenger. Dette tallet er ikke bekreftet fra annet hold. Med løslatelsen av fiskerne er det ikke flere fiskere eller sjøfolk i fangenskap hos somaliske pirater.

The post Holdt som gisler i over fire år appeared first on Kystmagasinet.

Strand drev fiske med sjarken Samson frem til 2009. Han har også arbeidet på en ringnotbåt fra 1997 til 2000. Nå arbeider han som anleggsmaskinfører, men vil tilbake til fiskeryrket.

– Både jeg og min kone Aina Revhaug skal være om bord. Så når alt er på plass blir dette den eneste båten i Østfold med kvinnelig fisker, forteller Strand til Kystmagasinet. Kontrakt på kjøpet skal skrives 17. januar, – og håpet er å overta båten i juli – august, når nåværende eier av Svartskär får levert et nybygg.

Tråleren er bygget av engelske Cygnus i 2005. Den er 9,98 meter lang og utstyrt med en Cummins som yter 319 kW. GS Marin, som har taksert tråleren til en antatt omsetningsverdi på 3,5 millioner kroner, skriver at båten er meget velholdt og er å regne som nybygget. Strand har, i følge ervervssøknaden, fått båten til 2,95 millioner kroner. Før Direktoratet kan innvilge søknaden, må det utarbeides fartøyinstruks, og Strand må bli innmeldt i Fiskermantallet.

The post Satser på fisketillatelse med svensk tråler appeared first on Kystmagasinet.

M/S «Skarsfjord» er 12,99 m langt og 6,0 meter bredt, og er rigget for snurrevad og not. Det er bygget for en besetning på seks personer, fordelt på tre tomannslugarer. Fartøyet er produsert i Aluminium basert på tegninger fra Marine Design AS.

Sjøsetting.

Dekksmaskineri består av to kombivinsjer, nothaler, ringnål, leggerull, capstan og ankervinsj, samt et hydraulikkanlegg, levert av Lorentzen Hydraulikk AS, Kraner er levert av Meydam. Hovedmotor består av en Deutz 1015 MC, 383 kW, hjelpemotorer av type Deutz 1013MC, 167 Kva og SBA Marine 21 Kva, levert av Frydenbø Industri AS. Gir og propelleranlegg er levert av Finnøy Gir og Propeller AS. Maling er av type International, og fartøyet er forberedt for å kunne føre levende fisk.

Glimt fra et velutstyrt styrehus.

Bysse og salong.

Hydrauliske sidepropeller foran er på 50 hk og bak på 80 hk, levert av Nik. Haugrønning AS. Elektro er utført av Sinus AS, og elektronikkpakke er levert av firma Arne Bjørnvold AS. Innredningsarbeidene er levert av Maritime Montering AS.

Fartøyet er verftets første nybygg på 13 år. Det ble etter levering av verftets bygg nr. 65 – en fabrikktråler for New Zealand, bestemt å satse utelukkende på reparasjonsarbeid. Denne bestemmelsen ble omgjort i forbindelse med byggingen av «Skarsfjord». Verftet hadde et ønske om å ivareta nybyggerkompetansen i bedriften når flere av de erfarne skipsbyggerne nærmer seg pensjonsalder. «Skarsfjord» har vært et interessant prosjekt og verftet har vært svært godt fornøyd med det gode samarbeidet med rederi i byggetiden. Verftet jobber nå med flere interessante prosjekter i dette segmentet og kanskje kommer det flere, heter det i en uttale fra verftet.

The post Første nybygg fra Slipen på 13 år appeared first on Kystmagasinet.

– Storbritannia er vårt fjerde største marked. Det er helt avgjørende å sikre minst like god markedsadgang for norsk fisk etter Brexit, og møtet i dag var en god start. Vi er enige om at vi må unngå å komme i en situasjon hvor det blir uklarhet i hva som skje etter Brexit, derfor starter vi dialogen nå, sier fiskeriminister Per Sandberg. Sandberg fremhever at norsk fisk også er viktig for britiske forbrukere.

– Britenes nasjonalrett fish&chips er helt avhengig av import av norsk torsk og hyse. De siste årene ser vi også at britene for alvor har fått smaken på norsk laks. Siden 2012 har eksportverdien økt med over 200 prosent, sier Sandberg.

Fordeling av fiskekvoter er en annen stor sak for Norge. Storbritannias økonomiske sone er svært viktig for EUs fiskerier. Utmelding vil endre det fiskeripolitiske kartet i Nordsjøen og i Nordøstatlanteren. Dette har direkte konsekvenser også for norske fiskere.

– Her må vi være på ballen både overfor EU og Storbritannia. Brexit betyr at vi må etablere nye avtaler om forvaltning og fordeling av bestander i Nordsjøen, sier Sandberg.

The post Vil sikre norske fiskeinteresser etter Brexit appeared first on Kystmagasinet.

Med stadig flere og større leveranser til oppdrettsindustrien i Norge og internasjonalt, erkjenner Plany behovet for et mer omfattende servicenettverk.

– Vi har hittil tilbudt kundene våre service ved våre egne anlegg i Gursken. Vi ser at det gir begrensninger i kapasitet, og lange fraktavstander for en del av våre kunder. Med avtalen med Mørenot Aquaculture vil kundene få et kvalitetssikret servicetilbud når de trenger det, og der de trenger det. Vi øker kapasitet og kompetanse, og vi får mer erfaringsinput fra brukerne, sier administrerende direktør Gunnar Larsen i Plany.

Erfaringsutveksling på merdkanten: – I dialog med brukerne oppstår det ofte mange gode ideer til nye løsninger, sier Gunnar Larsen i Plany. Fra venstre: Torstein Myrvågnes (servicemedarbeider Plany), Gunnar Larsen (administrerende direktør Plany), Sindre Vattøy (driftsleder Marine Harvest), Vibeke Hanssen (salgs- og markedssjef Mørenot Aquaculture), Bente Lund Jacobsen (administrerende direktør Mørenot Aquaculture), og Kenneth Brandal (markedssjef Plany). Foto: Gard Warholm.

– Vi satser tungt på nærhet til kundene og kunnskap om bransjen for å kunne utvikle de mest lønnsomme løsningene. Skal vi være best må vi være på merdkanten og få tilbakemeldingene direkte fra brukerne, sier markedssjef Kenneth Brandal i Plany.

Mørenot Aquaculture utfører service på luseskjold og avlusingspresenninger ved servicestasjonene sine i dag. Salgs- og markedssjef i Mørenot Aquaculture, Vibeke Hanssen ser mange muligheter i samarbeidet med Plany.

– At vi nå er autorisert servicepartner for Plany gir en ekstra trygghet for kundene. Gjennom samarbeidet vil vi også få nyttig input som kan brukes i utviklingen av nye produkter, avslutter salgs- og markedssjef Vibeke Hanssen i Mørenot Aquaculture.

The post Plany styrker servicen på merdkanten appeared first on Kystmagasinet.

Gjennom avtalen vil Crown Marine kunne tilby gode priser for det norske selskapet til britiske kunder. Blant annet skal en av Alu Designs skipperstoler presenteres under Skipper Expo-messen i Galway i starten av mars.

-Vi har ikke hatt agent i UK og Irland tidligere, så denne avtalen vil øke vårt potensiale i dette markedet. Vi har produktene, kvaliteten og priser som skal til for å lykkes, men uten lokal agent klarer vi ikke å nå så langt som vi ønsker. Vi er et relativt lite selskap som opererer globalt og er avhengig av lokal assistanse, sier markedssjef i Alu Design, Frank Robertsen.

Han legger til at det bygges mange arbeidsbåter i England, og de ser på det britiske marked som et interessant marked med godt potensialet for selskapet. Foruten markedsføring mot skipsbyggere, er det like viktig å selge inn selskapets løsninger til redere, skipsdesignere og interiørselskaper. -Vårt mål er, sammen med Crown Marine Seats, å bli et naturlig førstevalg hos engelske kunder. Kundene krever service, og det vil vi best kunne gi i samarbeid med lokale operatører, sier Robertsen og poengterer at tilstedeværelse i markedet er viktig.

-Det er et godt marked i UK og Irland, både med skipsledelse, skipsdesignere, båtbyggere og redere. Potensialet er stort, men må forvaltes på riktig måte og med god forståelse av etterspørselen. Det sier Peter Jones i Crown Marine Seats. Han har stor tro på at Alu Design med sine høykvalitets skipperstoler vil kunne etablere seg i dette markedet.

Alu Design har i løpet av de siste årene klart å etablere seg som et av markedet ledende produsenter av skipperstoler. Blant de som har investert i skipperstoler fra den norske produsenten er Bill Gates til sin nye superyacht, samt lignende yachtmodeller.

The post Norske skipperstoler er klar for UK og Irland appeared first on Kystmagasinet.

The vessel, to be named VOLT Processor, will undertake delousing operations and other services at Norwegian salmon farms.  Remøy Management AS has been involved in the development of the project and will perform the building supervision. Remøy Management will be the manager of the vessel when delivered.

The UV 4312 follows on from Damen’s smaller model – the UV 2410. The larger, 43 meters model reflects the value operators place on having an abundance of open protected deck space. The design has been optimised with extensive feedback from the aquaculture industry. The result is a ship that corresponds precisely to the latest techniques in salmon delousing.

Adoption of the latest delousing technology benefits the lice count and fish wellbeing while reducing or eliminating the need for chemicals in the treatment operations. The combination of the UV 4312 with the latest delousing techniques results in a highly mobile delousing vessel able to service more farms in a larger region and in more open waters.

Mr Even T. Remøy, CEO of Remøy Management said, “We turned to Damen as we have good experience with them. They were able to accommodate all the requirements we had for our vessel. Furthermore, they were able to offer us a very quick turnaround of the project so that we could get underway with our operations in the quickest possible timeframe.”

Co-founder of VOLT Service, Mr Robert Søviknes, has vast and broad experience with cleaner fish services and delousing operations. He said, “With the new vessel we will have a unique platform and a tool to provide the industry with a cost efficient alternative due to increased mobility and a newly developed total concept package for the services offered. The solutions are focused on fish welfare”.

The standard design of the UV 4312 included a diesel-electric configuration, providing an efficient, flexible power supply for the 750 kW propulsion installation and for driving the deck equipment when moored within a farm. Other features include a low freeboard, easy access to the waterline on both sides, a large hold and removable railings for hose-handling operations.

The UV 4312 is open to customisation as the VOLT Processor will demonstrate. Damen will tailor the vessel to the requirements of the client, which includes a third crane, DP1, an increased bow thruster power, an extra generator set and an ozone generator.

The low freeboard minimizes the height difference experienced by the fish during pumping and delousing, which ensures a reduction of stress. Accommodation is provided for up to ten persons in six cabins, plus galley and mess room.

The flexibility of the design means that the vessel can be further equipped in support of other aquaculture activities, such as installation and maintenance works.

Damen Sales Manager Remko Hottentot said, “The UV 4312 is a cost-efficient, ship-shaped and self-propelled floating work station for delousing operations. We did our homework. Compared to earlier vessels this new one offers increased flexibility and improved cost-efficiency. We wish VOLT Service and Remøy Management all the very best with their vessel.”

The post VOLT Service selects Damen’s new Utility Vessel 4312 for Norwegian aquaculture operations appeared first on Kystmagasinet.

Norge eksporterte 170 000 tonn sjømat for totalt 7,6 milliarder kroner i januar. Det er en volumnedgang på 11 prosent og en verdiøkning på over 891 millioner kroner eller 13 prosent, sammenlignet med januar i fjor.

– Starten på sjømatåret 2017 er preget av det reduserte utbudet av laks fra Norge og fortsatt høye priser. Det bidrar til at det selges mindre laks i Europa. Mer laks finner imidlertid veien til USA og Asia. På grunn av sent innsig og dårlig vær har det blitt landet mindre torsk i januar. Det har ført til høyere eksportpriser på fersk torsk, inkludert Skreien som nå er i sesong, men volumene er redusert, sier kommunikasjonsdirektør Geir Håvard Hanssen i Norges sjømatråd.

Opp for laks

Norge eksporterte 70 100 tonn laks til en verdi av 5,3 milliarder kroner i januar. Reduksjonen i eksportvolumet til EU var 5 400 tonn, mens den totale nedgangen i volum var 2 700 tonn. Verdien økte med 1,1 milliard kroner eller 25 prosent, sammenlignet med januar i fjor.

Mens gjennomsnittsprisen for fersk hel laks var 55,56 kroner i januar 2016, var den 72,37 kroner per kilo i årets første måned. Polen, Frankrike og Danmark var største mottakere av laks fra Norge. Redusert utbud og høye priser gir utslag på tilbudet av laks i viktige europeiske eksportmarkeder. I Spania må laksen vike plass for andre fiskeslag i fiskediskene.

– Spanjolene er glad i sjømat og de har et bredt utvalg å velge mellom. Ved inngangen til 2016 fikk laksen stor plass i fiskediskene. Etter hvert som prisene har steget har den i økende grad fått mindre plass til fordel for andre sjømatprodukter, sier fiskeriutsending til Spania Hildegunn Osmundsvåg i Norges sjømatråd.

Høy laksepris har bidratt til at en større andel av laksen som går til Europa bearbeides. Størrelsen på forpakningene reduseres og prisen ut til forbruker øker.

– Vi ser eksempler på at enkeltprodukter av fersk laks i Tyskland har steget med nær 30 prosent siden oktober 2016. Her må man i enkelte butikker betale 300 kroner per kilo for ferdigpakket laks. Samtidig er prisøkningen i flere markeder ennå ikke tatt fullt ut mot konsument, sier lakseanalytiker Paul Aandal i Norges sjømatråd.

Lakseeksporten til Europa går tilbake, men det er fortsatt sterk etterspørsel etter laks i det globale markedet. Eksporten til USA økte med 1045 tonn siste måned, sammenlignet med januar 2016.

– Norsk laks styrker posisjonen i USA og tar markedsandeler i et voksende marked. Markedsandelen i volum har økt fra 12 prosent i 2015 til 13 prosent i 2016. I USA lanseres det nye lakseprodukter i samarbeid med de store supermarkedkjedene. Det har bidratt til en økning i eksportvolum med 30 prosent, mens verdien har økt med 155 millioner kroner fra januar i fjor. Samtidig har tilbudssituasjonen for laks skapt et urolig marked. Det er stor usikkerhet rundt prisutviklingen fremover, sier fiskeriutsending til USA Egil Ove Sundheim i Norges sjømatråd.

Ned for ørret

I januar ble det eksportert 2600 tonn ørret til en verdi av 201 millioner kroner. Volumet falt med 3500 tonn, mens verdien falt med 93 millioner kroner eller 32 prosent, sammenlignet med januar i fjor. Japan, Thailand og Hviterussland var våre største marked for ørret i januar.

Ned for fersk- og fryst torsk

Det ble eksportert 4000 tonn fersk torsk, inkludert Skrei, til en verdi av 187 millioner kroner i januar. Gjennomsnittsprisen for fersk hel torsk økte med 18 prosent fra januar i fjor, men verdien falt med 15 millioner kroner eller 8 prosent på grunn av en nedgang i volum på 1100 tonn.

Eksporten av Skrei utgjorde 391 tonn, noe som er en nedgang på 298 tonn fra januar i fjor. Gjennomsnittsprisen for Skrei økte med 11 prosent, men verdien falt med 37 prosent til 21 millioner kroner på grunn av volumnedgangen.

I januar ble det eksportert 8600 tonn fryst torsk til en verdi av 265 millioner kroner. Det er en nedgang i volum på 1600 tonn, mens verdien falt med 36 millioner kroner eller 12 prosent.

Stabilt for klippfisk

Det ble eksportert 8800 tonn klippfisk til en verdi av 371 millioner kroner. Både volum og verdi var på samme nivå som januar i fjor. Brasil var største marked i januar med en verdi på 235 millioner kroner.

Opp for saltfiskeksporten

I januar ble det eksportert 1200 tonn saltfisk til en verdi av 48 millioner kroner. Volumet økte med 276 tonn og verdien økte med 14 millioner kroner eller 41 prosent. Portugal og Italia var våre viktigste markeder i januar.

Ned for sild og opp for makrell

Det ble eksportert 26200 tonn sild til en verdi av 311 millioner kroner i januar. Det er en nedgang i volum på 2500 tonn, mens verdien falt med 45 millioner kroner eller 13 prosent. Ukraina og Litauen var de viktigste markedene for sild i januar.

I januar ble det eksportert 25000 tonn makrell til en verdi av 309 millioner kroner. Volumet økte med i underkant av 1000 tonn, mens verdien økte med 47 millioner kroner eller 18 prosent. Kina og Sør-Korea var største mottaker av makrell i januar.

The post Selger mindre laks i Europa appeared first on Kystmagasinet.